La Sagrada Familia og Casa Batlló

Bygningene er Barcelonas største severdigheter, og begge er tegnet av den katalanske arkitekten Antoni Gaudí (1852 – 1926). Da han var 73 år gammel, ble han kjørt ned av en trikk midt i byen, og dermed mistet ikke bare Spania, men også verden én av sine største arkitekter. Hans nytenkning er enestående, hans detaljer sublime og hans visjonære innblikk suverent. Man kan stå inne i ‘skogen’ i La Sagrada Familia og bli transportert til dimensjoner hvor tid og rom forsvinner. Så høy og oppspilt kan man bli av å se på Gaudís verker, at man føler at en høyere makt tok del i utførelsen. Her er det tenkt store, bevissthetsutvidende tanker som tar en med på en himmelfart til ukjente, åndelige verdener.

Byggingen av La Basílica de La Sagrada Familia (Den Hellige Familie) ble påbegynt i 1882, og den er stadig uferdig.  Basilikaen er Spanias mest besøkte monument og det nest mest besøkte i Europa etter Sant Peterskirken i Roma. Gaudí jobbet på basilikaen det meste av sitt liv – han var 30 år gammel da arbeidet begynte, og det pågikk stadig da han døde 53 år senere. Det sies at La Sagrada Familia er syntesen av all Gaudís’ arkitektur, for her har han forenet strukturelle og ornamentale elementer med plastisk og estetisk eleganse, mellom funksjon og form og mellom kunstnerisk uttrykk og skjønnhet, så det hele går opp i en høyere enhet.

Det antas at basilikaen vil stå ferdigbygd i 2033, og for en fest det kommer til å bli! Men ferdigstillelsen har hele tiden blitt utsatt, sist pga. pandemien og inflasjonen. Et rimelig prosjekt er det jo ikke, men den stadige turiststrømmen hjelper godt i kassen, og takk for det. Inngangen koster 26 € pr. person og 30 € for en guidet tur. Hvis man vil opp i tårnene (som man gjerne vil) koster det 36 € og 40 € med guide. Det er lurest å kjøpe billetter på nettet, så slipper man å stå i kø: https://sagradafamilia.org/en/tickets-individuals

Basilikaen er 60 meter bred, 80 meter lang og oppdelt i fem nav (kirkeskip) med grunnform som et kors. Takhøyden er 65 m på det høyeste, og der i midten av det sentrale kirkeskipet ligger ‘skogen’ – en søyleskog av ubeskrivelig skjønnhet.

El Bosque (Skogen)

Så snart man kommer inn i kirkeskipet, blir man møtt av ‘skogen’. Den består av 36 ‘trær’ i form av søyler som brer seg ut i toppen som kronen på et tre. Og akkurat som i en skog faller lyset ned mellom bladene i forskjellige vinkler og nyanser. Her kan man sette seg ned på benker og la seg overvelde av freden, skjønnheten og den opphøyede stemningen. Gaudí var hele sitt liv en sterkt troende katolikk, og det er tydelig at han her har villet gi uttrykk for sin hyllest til Gud i et monument som overgår alle andres forsøk på det samme. Jeg synes at han i stor grad har lykkes.

I ‘skogkanten’ pryder store fargerike glassmosaikker veggene, som altså ikke er vegger, men søyler med glassmosaikk mellom dem. 

Naturen

Gaudís’ store inspirasjonskilde var naturen. Det ser man overalt i hans verker. En gren og et blomstervelde pryder en fasade, en stalaktitt velter nedover en portal, frukt i alskens former byr seg frem her og der, og ting som ses i naturen kommer til live på søyler, stoler, bordben og dører. Et muslingskall danner karet til vievann og slik er naturen invitert inn i kirken til Guds ære. 

Basilikaen har tre fasader: El Nacimiento, La Pasión og La Gloria.

El Nacimiento (Fødselen)

For tiden er hovedinngangen i El Nacimiento-fasaden, og her hersker det litt forvirring om hvilken kø man bør stille seg i for å komme inn. Men man finner ut av det, og etter at man selv og ens bag har blitt gjennomlyst (god idé å ikke ha med seg) kommer man inn på plassen foran inngangen. Inngangen er prydet av krybbescenen, hvor Josef, Maria og Jesusbarnet stiger frem i et vakkert relieff, mens en ku og et esel kikker på. Detaljrikdommen i fasaden er enorm, og man kan bruke timer på å studere den.

La Pasión

Fasaden motsatt heter La Pasión og er dedikert til korsfestelsen eller døden. Over inngangen ses Jesus på korset, og scener fra Jesu liv er utført i relieff over hele fasaden, inkludert Judaskysset, de romerske soldatene, spillet om Jesu kjortel, gråtende tilskuere og Jesus bærende på korset på vei opp til Golgata. Igjen en fasade som man kan studere lenge.

La Gloria

Over den tredje fasaden kalt La Gloria (æren, saligheten, himmelens herlighet, det evige liv) står ordet Paz (fred) og utsmykningen består av bombastiske runde former båret av helt spesielle søyler. Denne fasaden var opprinnelig tenkt som hovedinngang til basilikaen, og den forteller menneskehetens historie og dens vei til Gud og saligheten.

På innsiden av inngangsdøren i La Gloria-fasaden kan man lese bønnen Fader Vår på 50 forskjellige språk. Denne inngangen er p.t. stengt pga. renovasjon.

Krypten

Krypten er den eldste delen av kirken, og her ble Gaudí begravet i juni 1926, fulgt av tusenvis av sørgende barcelonere. Her kan man se en liten fotosamling av Gaudis andre verker og kjøpe suvenirer.

Alteret og sakristiet

I forhold til basilikaens storhet er alteret ganske ubetydelig, og man kan lett besøke stedet uten å legge merke til det. Det består av en slags baldakin, og under dette henger en liten statue av Jesus på korset, omringet av orgelpiper. 

Bak alteret ligger sakristiet som har form av en rund bygning, som utgjør den fjerde og øverste enden av den korsformede grunnplanen.

Tårnene

Kirken har 18 tårn som hver er dedikert til en viktig figur innen kristendommen: Det er ett tårn for hver av de tolv apostlene, ett for hver av de fire evangelistene, ett for Jomfru Maria og ett for Jesus Kristus. Når det blir ferdig, vil det siste (og høyeste) være 172 m. høyt.

Normalt kan man betale ekstra for å komme opp i tårnene med heis, men dessverre var det for mye vind da jeg besøkte basilikaen, så adgangen til tårnene var stengt. Det var en strek i regningen for meg som elsker tårn og høyder.

ikevel forlot jeg La Sagrada Familia oppmuntret, oppløftet og høystemt, rede til å besøke et annet av Gaudís mesterverk:

Casa Batlló

Dette familiehuset ligger på Barcelonas dyreste adresse: Paseo de Gracia 43, rett ovenfor Plaza de Cataluña. Det ble tegnet og bygget i 1877 av en av Gaudís lærere på arkitektskolen, men da entreprenøren og rikmannen Joseph Batlló kjøpte bygningen på starten av 1900-tallet, villa han rive den og ga Gaudí frie hender til å bygge et nytt hus til sin familie på syv personer. Gaudí ville imidlertid ikke rive det ned, så han lot grunnstrukturen stå og gikk i gang med å skape en familiebolig som i utgangspunktet skulle oppleves som en reise fra havets bunn til havoverflaten gjennom de syv etasjene. Den sentrale trappeoppgangen er derfor utsmykket i blåfarger som gradvis skifter nyanser jo mer man nærmer seg ‘havoverflaten’. Det er genialt tenkt og utført.

Fasaden

En utrolig interessant fasade byr besøkende velkommen. Den er i seg selv et kunststykke, med bølgende former utført med mangefargede fliser. Rommene som vender ut mot Paseo de Gracia, har små balkonger med fronter formet som masker. På første etasje gir et stort og overhengende vindusparti beboerne muligheten til å følge med på gatelivet og samtidig bli sett av forbipasserende. Det sies at takets form ligner en dragerygg, og det gjør det absolutt, og dragetemaet kan også ses i flisene som minner om skjell på dyrets kropp.

La planta noble – andre etasje

Fra den vakre vestibylen med en trapp som slynger seg oppover, kommer man til andre etasje– kalt la planta noble – den edle etasjen. Det var her Herr Batlló mottok sine forretningsforbindelser, og her lå også familiens dagligstue.

Kontoret rommer en underlig utvekst med en artig kamin og derfra fører en kjempestor eikedør inn til dagligstuen. Over døren er det fantasifull glassmosaikk, og i selve stuen er både taket, vinduspartiet og gulvet så spesielle at man blir stående og måpe. Taket er formet som et stoff som bølger og snor seg rundt lysekronen, gulvet er den vakreste parketten og vinduene er et vidunder av farger, former og håndverksmessig presisjon. Jo, hvem kunne ikke tenke seg å sitte her og drikke te og spise kake mens verden passerer forbi nedenfor.

Herfra fører en gang dels til familiens spisestue som vender inn mot gården og har sin egen flotte terrasse utenfor, og dels til den sentrale trappeoppgangen som i seg selv er et kunststykke som symboliserer oppstigingen fra havbunnen til overflaten.

Mellometasjene

De fleste mellometasjene er uten offentlig adgang, og jeg antar at de blir brukt som kontorer for de 100 menneskene som jobber og passer på huset fra 09.00 om morgenen til 20.00 om kvelden hver eneste dag i året. Casa Batlló er aldri stengt for besøkende.

På 3. etasje har de likevel innrettet et lite ekstramuseum, hvor det koster 5 € ekstra å komme inn. Det er muligens i denne etasjen hvor hovedsoverommet lå, og her har de stilt ut tidstypiske møbler i stilen som preget begynnelsen av 1900-tallet. Det er ganske interessant, selv om det altså ikke er opprinnelige møbler som står her.

Loftet

På loftet lå rommene hvor tjenestefolkene jobbet. Her ble det vasket, tørket og strøket tøy, og her bodde de ansatte i små rom.

Loftet er spesielt, fordi et av rommene ligner på innsiden av en hval. Tak og vegger bøyer seg som ribbeinene på en stor hval, og spesielle buer minner om knoklene på et kjempedyr. Om rommet ble brukt som tørkeloft, er ellers uvisst.

Takterrassen

Man kommer opp på taket via en smal trapp, og her oppe er det et stort område hvor familien kunne sole seg. I dag serveres drikkevarer, så man kan slukke tørsten mens man sitter og beundrer de spesielle skorsteinene som sørget for utluftning av de mange rommene.

Trappen

For å lede de mange besøkende ut av museet, har de bygd et trapperom ved siden av huset. Her har en japansk kunstner fått lov til å boltre seg med metallgardiner og lignende, og på den måten blir nedgangen også en spesiell opplevelse.

Gaudí cube

Fra trappen kommer man helt ned i kjelleren, og her har de skapt et psykedelisk lysshow som kalles In the mind of Gaudí, som tilsynelatende skal fortelle hvordan det så ut inne i Gaudís hode. De tre minuttene er toppen av hva jeg til dags dato har opplevd av høyteknologisk fargesprak, men litt morsomt er det.

Besøket er slutt, og søte unge mennesker sier farvel og takk for besøket til oss. Et sympatisk trekk. På vei ut blir man trukket gjennom museumsbutikken som selger Gaudí-suvenirer, så hvis man mangler en kopi av Casa Battló, kan den anskaffes her.