Månedsmagasinet på Costa del Sol

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email

Det hele begynte med en brødrister og i dag er over 8 milliarder ting forbundet til internett. Bevegelsen Internet of Things (tingenes internett, IoT) stormer fremover, men hva vil det egentlig si at dine ting er på internett? Og hva kan vi bruke det til?

I 1989 så World Wide Web for første gang dagens lys. Ved teknologikonferansen Interop samme år veddet presidenten for konferansen, Dan Lynch, med software-ekspert John Romkey om hvorvidt man kunne koble en brødrister til internettet. På samme konferanse året etter kunne Romkey stolt presentere verdens første ting som var koblet til internett.

Noen er livsendrende forbedringer, andre er gimmicks

Nå er det kanskje ikke så mange av oss som går og drømmer om at våre brødristere kan gå på internett, men hva om den skannet ditt brød og lagret innstillingene for hver forskjellig brødtype? Den kunne også gjenkjenne hvert familiemedlem og huske hvordan vedkommende ønsket en gitt brødtype ristet, så ingen av dere noensinne behøvde å stille den inn manuelt igjen. Ok, det hører kanskje ikke til de mest livsnødvendige egenskapene, så la oss her ta en titt på noen av de IoT-funksjonene som rører litt mer ved vårt samfunn:

Flere sykehus har benyttet teknologien ved å sette sensorer på sengene, så de har oversikt over ledige plasser. Vindmøllefirmaet Vestas har brukt data fra sine vindmøller til å regne ut de mest gunstige plasseringene for sine kunder. Især i landbruket har IoT-teknikken endret på prosedyrene, hvor det automatiserte landbruket vinner frem. Her kan man overvåke en rekke faktorer for jordene som f.eks. jordens kvalitet, innhold, temperatur og via internettet få beskjed om når det er mest gunstig å så eller høste. Likeledes benytter automatiserte vanningssystemer seg også av denne teknologien, som kan ha mange fordeler for bondens økonomi og for klimaet.

Alexa, Google Assistant og Siri

Der finnes andre som Microsofts Cortana og Samsungs Bixby, men ovenfor nevnte tre er de største aktørene på markedet. Apples Siri er den eldste, og nok også morsomste ‘assistenten’. Felles for dem alle er at de bruker talegjenkjennelse-software til å assistere deg med å foreta oppringninger og gjøre notater, eller hvis du har en enhet til ditt hjem, så kan de via talekommandoer eller tidsinnstillinger skru på og av lyset, aktivere alarmer, justere termostater, åpne eller lukke vinduer avhengig av værutsikten eller tid på dagen, og mye mer.

Hvor vi i en del år har vært vant til at vi mennesker talte til og ga kommandoer til de teknologiske enhetene kan enhetene nå snakke med hverandre. Det vil i praksis si at ditt kjøleskap kan være koblet direkte til en nettbasert matvarebutikk og bestille melk og ketchup når du har gått tom.

Wearables – internett på armen

Et sted hvor Internet of Things nesten kommer helt inn under huden på oss er med de såkalte ‘wearables’, altså ting som du kan bære på deg og som er koblet til internett. Vi kjenner det best fra smartwatches, som er klokker som måler din puls, antall skritt, viser meldinger som du mottar, eller lar deg kommunisere direkte ved å snakke til uret. Det er også utbredt med ‘smykker’ som er koblet til internett. Disse apparatene blir enten brukt til å måle eller som sikkerhet. Det vil si at de kan fungere som en sikkerhetsanordning som registrerer om du faller, eller lar deg slå alarm hvis du er kommet til skade eller er i fare. Enhetene som måler blir mest brukt i forbindelse med helse, hvor det kan måles en lang rekke av de tingene du foretar deg i løpet av dagen, som f.eks. forbrente kalorier, eller hvilke ruter du har tatt. Enhetene kan også måle på de tingene du foretar deg i løpet av natten, som din hjerterytme, hvor dypt du sover, når tid du snur deg, når tid du fjerter og snorker samt forsyne deg med lydklipp fra disse hendelsene.

Alt har sin pris

Sikkerhetseksperter innen IT har lenge advart mot denne nye teknologien, som ikke har hatt sikkerhet planlagt i systemet fra starten av. I desember 2019 opplevde en familie i Tennessee i USA å få hacket overvåkningskameraet på barneværelset, som er av typen Nest. Det eies av Google. I klippet, som ligger tilgjengelig på nettet og som sender kuldegysninger nedover ryggen, ser man familiens åtteårige datter i barneværelset mens en hacker via kameraet, som har stemmefunksjon, snakker til henne. Hackeren utgir seg for å være hennes venn og for å være nissen, og oppfordrer henne til å rote på rommet sitt og ødelegge fjernsynet. Den skrekkslagne jenta roper til slutt i klippet på sin mor.I 2019 kom det frem at både Google, Facebook, Amazon og Microsoft, for bare å nevne noen få, alle har lyttet på deres brukeres private samtaler. Dette vil i praksis si at disse firmaene lagrer lydfiler fra dine samtaler eller kommandoer og får andre mennesker til å lytte til og analysere filene. 

Mange IoT-enheter er laget av små uavhengige produsenter, men selv om det er store produsenter som står bak er det ingen garanti for at de ikke kan hackes. Det er derfor alle mulige årsaker til å se seg godt for og tenke seg godt om når man kjøper ting som kan kobles til internett.

Av Louise Mercedes Frank, louise-mercedes@norrbom.com

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email

Kanskje du også vil like

Søk på Det Norske Magasinet