FUENGIROLA - En ny byvandring

Da vi flyttet til Spania i 1990, var Fuengirola den første byen vi bodde i nærheten av, og etter alle disse årene var jeg spent på å besøke byen for å se hvor mye som hadde endret seg. Jeg var også ivrig etter å prøve noen av de nye gangveiene, for jeg synes det er et bra tiltak for å lokke folk ut på tur. Min konklusjon var at mye hadde endret seg, men byens sjel var uforandret, akkurat som bysentrum hvor alt var slik jeg husket det.

Fuengirola er i dag en by med 86 000 innbyggere. Den har gjennomgått en voldsom vekst fra 1960-tallet, da tilstrømningen av turister begynte. På den tiden bodde det rundt 8000 mennesker som hovedsakelig levde av fiske og jordbruk. Tidoblingen av innbyggerne over 60 år har vært en stor utfordring for lokalbefolkningen, som har måttet tilpasse seg en ny måte å tjene til livets opphold på i service- og byggenæringen. Men man kan si at de har tatt utfordringen, for i dag er Fuengirola en moderne og velfungerende by som fortsatt tiltrekker seg turister fra nær og fjern.

Byvandringen starter på Fuengirola turistkontor som ligger rett ved siden av havnen på Paseo Marítimo (C. Teresa Zabell, 32). Her ber man om et kart over de nye urbane gangveiene (senderos urbanos) som ligger klar på disken. Rutene er selvsagt merket – med en blå, rund sirkel med en gul prikk –  men uten oversiktskartet, ville det være nesten umulig å finne frem. Jeg spør kvinnen bak skranken hvilken av de fem rutene hun ville anbefale, og hun svarer umiddelbart “Sendero Sohail” (altså den som går forbi slottet). Hun advarer meg imidlertid om at slottet er stengt for tiden, men jeg legger uansett ut på denne ruten ved å rusle sørover på Paseo Marítimo. (Fuengirolas strand går nord-sør).

Her legger jeg merke til et par ting: strendene har blitt striglet raket og rengjort til en grad jeg sjelden har sett før. Som noe nytt, har de laget noen skyggefulle oaser (zona de sombra adaptada) hvor man kan sitte når det blir for mye sol. Hvis man har leid solseng i sommervarmen, kan man også dra disse inn i skyggen. For en god idé.

I tillegg er det skilt som advarer folk mot å kaste søppel på stranden. På de samme skiltene kan man lese denne tankevekkende informasjonen:
Det tar naturen
1 million år å bryte ned en glassflaske,
6 måneder for et bananskall,
200 år for en ølboks,
1000 år for en plastpose,
450 år for en plastflaske eller en bleie,
1-6 måneder for en hundebæsj
og 1-5 år for en sigarettsneip.

Så får vi bare håpe at denne konstruktive informasjonen vil føre til at folk tar med seg søppelen sin og hjelper til å holde stranden ren.

Et sted like før Fuengirola-elven ligger det seks permanente grillbåter på stranden som man kan leie for en hel eller en halv dag. Et interessant tilbud, selv om det ser ut til å ha begrenset etterspørsel.

Turen går videre. Snart krysser jeg elven, som på denne dagen ver full av vann som renner lystig ned mot havet. Elven krysses via den imponerende hengebroen Puente de la Armada Española fra 2006. Når man først har krysset broen, er man ganske nær foten til byens imponerende slott, Castillo de Sohail. Og her finner man kilden som i 1485 ga navnet til byen: Font – Jirola (den friske kilden) = Fuengirola.

Jeg har lyst til å fortsette oppover langs elven på en fin grussti, men kartet viser at jeg måtte rundt slottet, så det gjør jeg. Og det er bra, for da passerer jeg restene av byen Ciudad de Suel som ligger nedenfor slottet. Det er snakk om en romersk by som var involvert i produksjonen av sausen garum. Denne sausen, som var ettertraktet i hele Romerriket, var laget av fermentert innmat av fisk som tørket i solen i tre måneder før den ble blandet med krydder. Den nøyaktige oppskriften har forsvunnet i historiens tåke, men det hevdes at garums funksjon var for romerne hva soyasaus er for det asiatiske kjøkkenet. Garum har kommet tilbake på moten blant gastronomene på grunn av umami-effekten, og hvis du vil prøve det, kan du kjøpe garum her: https://www.salazonesgarre.com/salazones-y-ahumados/producto-detalle/salsa-garum-bote-100g/41/esp.html.

Utgravningene ser ut til å omfatte hele skråningen mot sjøen og det er mye arkeologisk aktivitet. Kanskje er det derfor slottet er stengt? Jeg skulle gjerne ha sett det mauriske slottet, men i dag brukes det til kulturelle formål, som jo er fantastisk.

Ruten bringer meg helt opp til motorveien, og jeg må gå noen hundre meter på et smalt fortau mens bilene suser forbi. Men snart kommer jeg ned til elven igjen og nyter en herlig tur langs elvebredden. Her blir folks aktivitets- og treningsbehov stilt med lekeplass, bordtennisbord, skatepark og treningsstativer.

Strekningen langs elven er den beste delen av ruten, med en morsom flerfarget bro som tar fotgjengere over til den andre siden. Herfra har man en praktfull utsikt mot slottet og havet.

Deretter forlater ruten elven og fortsetter inn i byen. På veien passerer jeg den morsomme fantasiparken Parque de la fantasia med en mengde statuer av kjente karakterer fra barnebøker som Rottefangeren fra Hameln og Katten med støvlene, i tillegg til lekestativ og et stort skip.

Så er jeg tilbake i byen. Jeg hadde gledet meg til å se det nye rådhuset, for jeg husker det gamle som var et pent og koselig bygg, men jeg må innrømme at det nye rådhuset er en stor klønete boks. Vel, man kan ikke vinne hver gang. Det gamle rådhuset har nå fått nytt liv som hotell.

Rett bak rådhuset ligger Fuengirolas Bioparc, som er en slags dyrehage med krokodiller, gorillaer, tigre, komodo-drager, sjimpanser, lemurer, dovendyr og en mengde andre dyr og fugler. I tillegg er det et stort akvarium og mange historiske scener som man kan gå inn i og lære mer om, så man kan tilbringe en spennende dag her. Inngangsbilletten er €28,50 for voksne og €21 for barn og pensjonister (gratis for barn under 3 år). Se: https://www.bioparcfuengirola.es/

Fra rådhuset går jeg ned i det gamle bysentrum som er akkurat slik jeg husker det, med koselige gater og massevis av butikker og barer. Kirkeplassen er fortsatt sentrum av byen, og det er godt vedlikeholdt og koselig med mange skyggefulle trær. Ja, til og med restaurantgaten Calle Moncayo, hvor hvert hus har en restaurant, ligger der fortsatt og ser ut som den alltid har gjort. 

Turen avsluttes nede ved Paseo Marítimo etter åtte interessante kilometer.

Det er totalt fem gangveier på kartet. Alle leder en rundt i byen forbi interessante severdigheter som kirker, monumenter, parker, veggmalerier og en okse. Rutene er rundt 4-6 km. Den lengste er 8 km. og går langs stranden til Las Escaleras de Carvajal som fører fra stranden og opp noen trapper til urbanisasjonen bak.

Hvis du ønsker å besøke Fuengirola for en natt og vil prøve noe annet enn hotellene nede ved strandpromenaden, anbefaler jeg det lille, sjarmerende boutiquehotellet Las Islas i åsen i bydelen Torreblanca. Her serveres delikat libanesisk mat i praktfulle omgivelser. Et dobbeltrom koster €350 for to netter. Se: https://www.lasislas.info/