Månedsmagasinet på Costa del Sol
Estepona – vakker by med herlig kyststi

Estepona – vakker by med herlig kyststi

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email

Estepona har i mange år ligget litt i skyggen av Marbella, men det bør den absolutt ikke gjøre. Byen er kjempehyggelig, med masse opprinnelige, smale gater og yrende folkeliv. Vi ble positivt overrasket over hva den hadde å by på, hvilket gikk langt over våre forventninger. Turistkontoret pekte ut forskjellige spennende byruter og det var tydelig at kommunen har ansatt smarte folk for å få byen plassert på turistkartet. Og nå er det siste trekkplasteret åpnet: La Senda Litoral – kyststien. Med denne har Estepona nå over 15 kilometer sammenhengende kyststi, og jeg kan love for at den er fin. Det er den vakreste kyststi jeg hittil har gått, så sleng på gåskoene og ta turen til Estepona. 

Man kan tyvstarte besøket på Esteponas fine nettside: https://turismo.estepona.es/

Det første man bør gjøre etter å ha parkert i Esteponas parkeringskjeller (som følger vannkanten og er kjempelang), er å stoppe på turistkontoret (Plaza de las Flores, åpent 9-15) og be om bykart og kart over byrutene. Det er fem av disse – en rundt i sentrum på 2 timer, en lengre på 4 timer, en for å se byens skulpturer (Ruta de las esculturas), en dedikert til byens poesi (dikt som er malt på husvegger – Ruta de la poesía) og en for å se på byens mange veggmalerier (Ruta de los murales) – så det er nok å finne på. 

Jeg vil anbefale at man starter med en to-timers byrute, for den leder én rundt til byens mest spennende steder. Av disse kan nevnes restene av byborgen (Castillo de San Luis), restene av et romersk tårn, mange fine typiske gater med potteplanter og blomster, to kirker, tre plasser og et imponerende Orkidarium – et vakkert, moderne, høyloftet drivhus med et vell av orkideer og et kunstig fossefall.  

Det regnet da vi kom og vi var sultne, så vi fant frem til den italienske restauranten La Tarantella på Calle Santa Ana 15 som serverer herlige pastaretter. Deretter gikk vi en tur på den fine Paseo Marítimo langs havnen. Det pisset ned og etter 6 våte kilometer gikk vi tilbake til bilen for å finne hotellet så vi kunne tørke. Vi valgte å bo på femstjerners Hotel Elba som ligger vest for havnen. Her kan man se hotellet: https://www.hoteleselba.com/es/gran-hotel-elba-estepona-thalasso-spa  Et rom med frokost kostet 127 €, hvilket var god verdi for pengene for en ballsal av et rom med balkong og havutsikt, pluss en kjempehage med basseng. Hotellet var godt belagt midt i oktober (2020), til tross for Coronapandemien. Nedenfor hotellet passerer byens vestlige del av La Senda Litoral, den planlagte kyststien på 160 kilometer som skal gå fra Nerja i øst til Manilva i vest. De 14 kommunene som ligger på strekningen, må bygge deres del av La Senda Litoral. Estepona er den kommunen som er lengst fremme. De har 26 km. kyst og mangler bare cirka 3 kilometer med sti for å dekke hele kommunens kyststrekning. Fra havnen og helt til Rio Guadalmansa er stien ferdig og veldig bra – spesielt den østligste delen. Men nå går vi en tur på stykket nedenfor hotellet og gleder oss over den ene kilometeren med sti som man finner her. Stien er stadig litt uferdig øst for hotellet, og deretter kommer de tre kilometerne som mangler. Vi spiste kveldsmat på en deilig thai restaurant på havnen, men det er flere forskjellige spisemuligheter der. 

Neste morgen var det sol så vi hoppet tidlig ut av sengen og ned til herlig frokost. Deretter dro vi tilbake til sentrum og gikk rundt i gatene for å se på murales (veggmalerier på husvegger), dikt, blomsterfylte gater og besøkte det flotte orkidariumet. Hele tiden mens vi gikk rundt, spurte vi oss selv hvorfor vi ikke hadde vært i Estepona før. Men nå var vi da her, og vi var meget positivt overrasket. 

Vi hadde først og fremt kommet til byen for å gå kyststien, og fant frem til et godt sted å starte: på enden av Calle Siroco hvor Playa del Angel parken ligger. Stedet er lett å finne. Når man kjører ut av Estepona i retning Málaga, passerer man en stor Carrefour og deretter en BP-bensinstasjon på høyre hånd. I rundkjørselen ved bensinstasjonen tar man av på Calle Siroco, parkerer for enden og går igjennom den lille parken og ned på La Senda Litoral. 

På begynnelsen går stien innom en liten urbanisasjon, men kommer deretter ned til kysten og fortsetter 7 km. i østlig retning. Det er en bedårende sti, hvis man kan kalle en sti noe slikt. Kanskje dekker det spanske ordet precioso bedre. Vakkert er det med havet på den ene siden og den ene lekre bebyggelsen etter den andre på den andre siden. Det er blomster, palmer og praktfull utsikt hvor enn man retter blikket. Fine nye trebroer fører over bekker og elver så det hele henger sammen, og man må bare gratulere Estepona for utførelsen av deres del av kyststien. 

Da vi gikk både i sentrum og på stien, lurte vi på hvor all denne åpenlyse velstanden kom fra. Byen har investert mange penger på oppussing av sentrum, gjøre gatene hyggelige med potteplanter, bygge et futuristisk-utseende orkidarium, male veggmalerier på 50 av byens yttervegger, stille opp 30 skulpturer, sette opp 32 fliseplansjer med dikt, og ikke minst å anlegge kyststien. Men da vi gikk på kyststien, ble det klart for oss – pengene må velte inn i kommunekassen fra eiendomsskattene til de mange luksusboligene som flankerer stien. Den ene luksusbebyggelsen avløser den andre langs kysten mellom Estepona og Marbella. Takket vœre kystloven (Ley de Costas) som ble vedtatt for noen år siden som, SKAL hele Spanias kyst være offentlig. 

Vi har husket vann og mat, så det er bare å sette ut på denne skjønne stien. På et tidspunkt passerer vi et nedbrent senter, men bortsett fra det, er alt en ren fryd for øyet. Etter ca. 5 km. gir Erik opp (vi skal jo tilbake også), så jeg forsetter de siste par kilometerne alene til slutten av stien ved Rio Guadalmansa. Vi passerte to restauranter på strekningen, hvor man kan spise hvis man ikke har med matpakke. 

Tilbaketuren er spesielt flott, med utsikt mot Gibraltar og Jebel Musa, som er det fjellet som står overfor Gibraltar i Marokko. Det var disse to fjellene som i antikken ble kalt Herkules´ søyler, og som den gang markerte stedet hvor den kjente verden endte. Disse fjellene som nærmest svever ute på havet, er det flotteste syn man kan tenke seg. Denne lette og flate gåturen kan anbefales på det varmeste, og det kan byen også, så ikke glem et besøk til Estepona.

Av Else Byskov

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email

Kanskje du også vil like

Søk på Det Norske Magasinet