Månedsmagasinet på Costa del Sol
Ceuta – omstridt perle mellom hav og kontinenter

Ceuta - omstridt perle mellom hav og kontinenter

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email

Her er en gåte: Hvilket sted på kloden vår kan man stå på et punkt og se to verdenshav, to kontinenter, tre nasjoner og tre kongedømmer?
Svar: Ceuta.

Dette kommer kanskje uventet på de som ikke har vœrt i denne sør-spanske byen, som faktisk ligger i Nord-Afrika. Ceuta befinner seg der Middelhavet og Atlanterhavet møtes i Gibraltarstredet. Byen ligger på det afrikanske kontinentet, men er allikevel en del av Europa. Og fra fjellene over byen har man en panoramautsikt som inkluderer nasjonene og kongedømmene Marokko, Spania og England (Gibraltar).

Sagnomsust utstikker med mange herskere

Fra luften ser Ceuta ut som en arm som strekker seg ut i Middelhavet. Albuen er bysentrum og knyttneven er byens østligste punkt. Som Gibraltar, ligger Ceuta ganske adskilt fra fastlandet på et av de smaleste punktene i Gibraltarstredet (25 km avstand), slik at man vanligvis kan se Europa.

Gibraltar i det ikke altfor fjerne

Ifølge gresk mytologi var Europa og Afrika forbundet via en stor fjellkjede inntil Herkules tok klubben sin og laget åpningen som vi i dag kjenner som Gibraltarstredet. De to ekstreme punktene ble kalt Herkulessøylene – Gibraltar-klippen og Monte Hacho, Ceutas knyttneve. Selv om historiens opprinnelse er mytologisk, representerte de to geografiske punktene ikke bare skillet mellom to hav, men også skillet mellom hva man anså som den kjente verden (Middelhavet) og den ukjente verden (Atlanteren og alt deretter) før de store oppdagelsesreisene.    

Skulptur i Ceuta av Hercules som skiller Europa fra Afrika.

Ceutas strategiske beliggenhet gjorde det til et populært stoppested for erobrende hærer og oppdagere gjennom historien. Ifølge byens arkeologer har nesten alle vært her, trolig også vikingene. Ceuta har vœrt landssøkt, erobret og styrt av fønikerne, karthagenerne, romerne, vestgoterne, berberne, araberne, og til slutt, portugiserne. De eneste som aldri tok over Ceuta med militær makt (selv om de har brukt makt for å beholde den siden), er spanjolene, siden Ceuta ble del av det spanske imperiet da Portugal overførte makten til Spania på 1600-tallet.

Mange, blant annet engelskmennene og marokkanerne, har forsøkt å ta over Ceuta siden. Da Marokko ble uavhengig i 1956, etter 400 år som spansk og fransk protektorat, nektet Spania å inkludere sine to nordafrikanske kystbyer, Ceuta og Melilla. Ceuta er derfor spansk, men etter tusenvis av år er landtarmen fremdeles et bestridt område.

Det var en gang. Malte keramikkfliser ved havnen

Dagens Ceuta

Sammen med Melilla 400 km øst, har Ceuta de eneste fysiske landegrensene som eksisterer mellom Europa og Afrika. Begge byene dukker ofte opp i internasjonale nyheter, på grunn av afrikanske innvandrere som forsøker å komme inn i Europa. Ingen kan fornekte immigrantproblematikken, men bortsett fra dette vet de fleste svært lite om Ceuta. Jeg kan faktisk telle på en hånd de spanjolene vi kjenner som har vært der, og da oftest i jobbsammenheng, som politi eller militærpersonell.

Mediene former ofte våre inntrykk av verden, og mange ser derfor på Ceuta som kun en grensestasjon med desperate afrikanere som kjemper seg over piggtrådgjerder inn til relativ frihet i Spania. Andre forestiller seg byen som TV-dramaet El Principe (prinsen). Spanske Telecinco produserte nemlig en serie om forbudt kjærlighet mellom en spansk politimann og en muslimsk kvinne i dagens Ceuta. Handlingen skjer i det fargerike og hovedsakelig muslimske nabolaget El Principe, hvorfra serien har sitt navn.  

Så, er Ceuta et immigrantmareritt eller en romantisk kulturfusjon? Til tider er nok byen begge deler, men selv om den garantert har ulovlige innvandrere, korrupte politifolk og kjærlighet mellom folk av forskjellige religioner, er Ceuta mye mer.

Ferge til Afrika

Å krysse Gibraltarstredet fra Europa til Afrika på halvannen time er en opplevelse man bør ta med seg. For det første så er ferge (eller helikopter) den eneste måten å komme til Ceuta på, for byen har ingen flyplass. Man må reise med båt, slik som folk gjorde i før i tiden. På et vanlig år er fergene fulle av lokalbefolkningen og marokkanere fra nærliggende strøk, men nå for tiden er fergene fremdeles relativt tomme, grunnet pandemien og fordi Marokko hittil bare har åpnet grensene for flytrafikk.

Gibraltarstredet er et av de mest trafikkerte sundene i verden. Rundt 100 000 lastebåter passerer stredet årlig, eller 300 daglig. I tillegg kommer cruiseskip, lystbåter, ferger, marinefartøy, smuglere og annen båttrafikk. Alle må ta hensyn til strømmene, som ikke er ubetydelige i en trangt sund hvor to verdenshav møtes. Strømmen går begge veier, med et gjennomsnitt av 2 knop vestover og 4–7 knop i østlig retning. Det blåser alltid, hvilket forsterkes av det åpne havet og strømmene. Å krysse Gibraltarstredet i båt gir derfor virkelig en følelse av naturkreftene og er faktisk en av hovedgrunnene til at jeg vil anbefale turen til Ceuta.

Jebel Musa, den døde kvinnen.

Etter som fergen nærmer seg Nord-Afrika, kan man ikke unngå å legge merke til en mektig fjellkjede. Folk i Ceuta kaller den La Mujer Muerta (den døde kvinnen) fordi den ser ut som en kvinne som ligger på ryggen. Fjellet Jebel Musa, som på berberspråket betyr Mosesfjellet, er ellers en del av Marokkos Rif-fjellkjede. Mange sier at Jebel Musa er Herkulessøylen i stedet for Hacho, og siden man snakker om en myte vil vi trolig aldri vite hvilken som var den opprinnelige søylen.

Dagens Ceuta

Ceuta havn ved soloppgang.

Ceutas bykjerne er pen og velstelt. Arkitekturen er klassisk og avenyene brede, slik som man vanligvis finner i en provinshovedstad. Byen tilhørte Cádiz-provinsen inntil 1995, da både Ceuta og Melilla ble selvstyrte spanske territorier. Derfor har de mer fordelaktige skattesystemer enn fastlandet og er kategoriserte som tollfrie soner, som man merker på taxfree-butikkene i shopping gatene.

Hovedgate.

Da vi stopper for å kjøpe vann, treffer en gruppe arabiske tenåringer som spør om penger til mat. Guttene er blant de gjenblivende etter at 8000 ulovlige immigranter krysset grensen på 17. mai i år. De fleste ble sendt tilbake etter en anstrengt diplomatisk periode som endte med at Spania måtte betalte for at Marokko stengte og vil fortsette å vokte sin side av grensen. Slik ble vi iallfall forklart hendelsen av en ceutí. Det finnes bare én grensekryssing for biltrafikk mellom Ceuta og Marokko på byens sørligste punkt, i tillegg til en fotgjengergrense på nordsiden av Ceuta. Vår guide fortalte at de fleste som bor i Ceuta har venner eller familie på den andre siden av grensen. Før Covid hadde han sin frisør i Marokko og tok gjerne turen dit for å møte venner.

Vegg med graffiti og gammelt fotografi fra Ceuta.

Dagens Ceuta er en sammensmeltning av fire kulturer: kristen, arabisk (+ berbisk), jødisk og hinduistisk. Av byens 85 000 innbyggere er rundt halvparten spanske og marokkanske muslimer. Den jødiske befolkningen (med aner fra de sefardiske jødene som ble utstøtt fra Spania i 1492) har krympet til bare 300 personer, og byens historiske jødekvarter trues med å forsvinne. Indiere har bodd i Ceuta siden 1893, men i dag teller den hinduiske befolkningen bare 500 personer.  

Tallerken med spesialiteter fra Ceutas 4 kulturer.

Det kulturelle mangfoldet reflekteres i Ceutas gastronomi, som naturlig nok er basert på havet. Spansk er det offisielle språket, men mange innbyggere snakker Darija (marokkansk arabisk), berber og fransk. Til tross for byens begrensede størrelse (rundt 18,5 km2) finner man kirker, moskeer samt en synagoge og et hinduistisk tempel. Ceutas katedrals skinnende bronsekupler kan sees fra både Middelhavs- og Atlanterhavssiden av byen, da den ligger på den smaleste delen av landtarmen, som kun rommer fem parallellgater.

Katedralen i Ceuta med hav på begge sider.

Historisk byvandring

Ceuta har mye å se og den beste måten å oppdage byen på er til fots. Man bør ikke gå glipp av de kongelige, portugisiske bymurene fra rundt 1540. Forsvarsmurene ledet båter fra den nordre til den søndre havnebukten. I dag kan man gå på toppen av murene og beundre utsikten mot havet på begge sider, eller leie en kajakk og padle gjennom den asurblå kanalen.

De kongelige bymurene.

Siden menneskeheten har en tendens til å bygge over tidligere sivilisasjoner, finner man en eldre del av forsvarsmuren inni selve muren. Her kan man se hovedinngangen til befestningen, eller kalifatets port, som ble bygd da Abderraman II erobret Ceuta i år 931.

Andre historiske severdigheter i bysentrum er blant annet en senromersk basilika, en Merinid bymur, arabiske bad og byens dragepyntede kasino 1800-tallet. Det er nok å se for historieelskere, og hvis man vil ha en pause, hva med en dypp i El Parque Marítimo del Mediterráneo, designet av den omtalte Lanzarote-kunstneren César Manrique? Selv om Ceuta har mer enn et dusin strender på kyststripene mot nord og sør, bygde byen denne enorme 56 000 m2 badeparken rett ved havnen i 1995. På dagtid fungerer den som enhver badepark, mens på kveldene stimler byens unge sammen for å feste i barene som ser ned på de opplyste bassengene. Takk og pris er mine nattklubbdager over.

Natt i vannparken.

På en tidlig morgenvandring er det skulpturene i byen som spesielt fanger min oppmerksomhet. Kanskje mest overraskende er at man finner flere skulpturer av greske filosofer. (Hotellet vårt heter faktisk Ulises.) Hva er så Ceutas faktiske forbindelse med antikkens Hellas?

Mens den greske historikeren Strabo beskrev Ceuta som Hepta Adelphoi i sin bok Geografi, som han skrev rundt Jesu’ fødsel, antar man at Ogiga-øya, som lå på ‘enden av verden’, hvor Ulysses møtte nymfen Calypso i Homers Odysseen (skrevet rundt 800 før Kristus) faktisk også beskrev Ceuta, som den gang mest sannsynlig var en øy.

Ved byens konferansesenter står en moderne skulptur av fire menneskeskikkelser. Navnet på skulpturen er Solidaridad, som betyr solidaritet på spansk. Den refererer nok til de 4 kulturene som lever relativt fredfullt sammen i Ceuta, men jeg tenker på ungguttene vi møtte som hadde rømt over grensen og har hverken familie eller hjem her. Viser Spania dem nok solidaritet? Og gjør jeg det?   

‘Solidaridad’.

Solnedgang over Gibraltarstredet

Den beste måten å se Ceuta på, er å komme opp i høyden. I kontrast til Melilla, som har tillatt bebyggelse i hele det selvstendige territoriet, har Ceuta store, beskyttede naturområder både i det berglendte, vestliggende området mot Marokko, og på den østlige knyttneven hvor Monte Hacho ligger.

Hacho er bare 204 meter høy, men er allikevel den mest fremtredende fjellformasjonen i Ceuta og derfor den mest utsatte og befestede delen av byen. Festningen på toppen ble påbegynt på 900-tallet og deler av fortet er fremdeles militært område, men man kan følge stien som går langs flere kilometer med festningsmurer med helt enestående utsikt over Middelhavet og Gibraltarstredet.

Muren med Middelhavet i bakgrunnen.

På vestsiden av byen finner man nesten jungelaktige skoger med utallige turløyper. Her kan man kan man se landegrensen med Marokko på avstand og gå fra vakttårn til vakttårn. Det var ikke bare i middelalderen man brukte disse forsvarspostene, men også i de mange krigene med Marokko, den siste på 1950-tallet. I dag møter vi heldigvis bare vennlige Ceuta-familier som holder piknik rundt tårnene mens de venter på solnedgangen.

Vakttårn.

Den beste solnedgangen man kanskje noen gang vil oppleve, er når solen går ned i Atlanterhavet og farger himmelen over Gibraltarstredet i lavendel og oransje sjatteringer.
Vi står ved kanten av en klippe på den spanske siden med den pittoreske marokkanske byen Belyounech rett under, og fjellet Jebel Musa og den døde kvinnen over oss. Her er det ingen grenser, bare natur, stein, himmel og hav.

Hvor enn man stiller seg i immigrantdebatten, må jeg si at Ceuta er utrolig vakker.

Jeg stopper og snakker med to unge jenter som feirer sin skoleavgangseksamen. Begge er ceutí, en med muslimsk hodesjal og en uten. Jeg minnes Solidaritets skulpturen, og kan bare håpe at dette bildet er fremtiden for Ceuta og Marokko – solidaritet, forståelse og sameksistens.  

Venninner fra Ceuta som feirer vel overstått avgangseksamen.

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email

Kanskje du også vil like

Søk på Det Norske Magasinet