Vil skape trygghet for unge nordmenn i utlandet

 

 

– Mitt og Sjømannskirkens mål er å skape trygghet, sier Lena Våtvik (33). Hun er leder for «Ung på Solkysten», et sosial tilbud til ungdom fra 18 år og oppover.

– Det hele startet som et eget ungdomsprosjekt for to og et halvt år siden, sier Lena Våtvik. Vi sitter i kafeen i den svenske kirken i Fuengirola sentrum. Kaffetrakteren surkler friskt ute på kjøkkenet og «vaffelpressa» er allerede satt i produksjon. Bølger av vaffeldunst bølger rundt i det åpne lokalet. Det er onsdag ettermiddag og forberedelsene til kveldens ungdomstreff er godt i gang. Men før ungdommene kommer, tar vi en prat med Lena.

 

500 norske ungdommer
De siste årene har tallet på norske ungdommer på kysten skutt i været. Det skyldes at flere norske «callsenter» har etablert seg her nede og frister mange norske ungdommer til å ta et kort eller lengre jobbopphold utenlands.
– Ungdommer flest bruker ikke kirken sånn til vanlig og renner ikke akkurat ned dørene på El Campanario (Sjømannskirkens anlegg i Calahonda, red. anm.), og dermed har heller ikke kirkens kontakt med denne gruppa vært særlig stor, forklarer Lena:
– I dag finnes det mellom 400 og 500 norske ungdommer her på Solkysten. Mange er studenter ved Atlantisk medisinske høgskole, mens andre er ansatt i de 10 norske bedriftene som finnes her. I utstrekning dekker vi området fra Málaga by til Puerto Banús.

 

Et ankerfeste
– Vi drar på besøk til alle bedriftene- og til Atlantis én til to ganger i året. Dette er svært populært blant ungdommene og veldig, veldig viktig for oss. Vi har med vaffelrøre og vaffeljern, serverer nystekte vafler og prater med ungdommene, sier Lena. Hun legger til at mange er positivt overrasket over at kirken kommer til dem og ikke omvendt.
Gjennomtrekken er stor. Det er mange ungdommer som er ute på eventyr. De blir som oftest en stund. Etterpå reiser noen hjem, mens andre vil videre ut i verden.
– Mange av ungdommene kommer rett hjemmefra, særlig gjelder det studentene ved Atlantis. De er også gjerne yngre og har gjerne mindre livserfaring enn de som tar en jobb ved callsentra´ene. Alle trenger jo et ankerfeste, og det vil vi gjerne være for de norske ungdommene, sier hun.

 

 

 

Gratis vafler og kaffe
– Vi er her for ungdommene om det skulle skje noe med dem. Vi vil vise at vi tror på dem og at vi vil dem vel, forklarer Lena som altså tilbyr samling én gang i uka på den svenske kirken. Her venter kaffe og vafler. Alt er gratis og sponses av flere av de norske bedriftene. Er det spesielle arrangementer og festligheter, så bli ikke overrasket om det hele toppes med en skikkelig cupcake.
«Ung på Solkysten» følger studieåret, og det betyr at aktivitetene starter opp i september og går fram til et stykke ut på våren.
– Men det er aldri helt sommerstengt. Norsk ungdom kan ta kontakt med oss på El Campanario hele året rundt, sier Lena.
I tillegg arrangerer Ung på Solkysten kirkesamlinger som arrangeres tre til fire ganger i året på El Campanario. Da blir det satt opp buss fra Fuengirola, og på Sjømannskirken står særlig tapaskveldene høyt i kurs.

 

Internasjonalt miljø
– På disse samlingene kan det gjerne være mellom 30 og 50 ungdommer. Samtidig utgjør ungdommene en veldig ustabil gruppe. Du vet aldri helt sikkert hvor mange som kommer. Miljøet her på kysten er internasjonalt, og det bærer også gruppa preg av. Av og til dukker det opp en spanjol, i tillegg til dansker, svensker og engelskmenn. Halvparten er vanligvis norske ungdommer, ifølge Lena. Fellesnevneren for ungdommene er at de ikke har så sterk tilhørighet i andre miljøer her på kysten.
På onsdagskafeen er det gjerne en kjerne på fem ungdommer som dukker opp. Lena synes det er ekstra stas når tallet på ungdommer kommer opp i 20 og 30:
– Da summer det så godt i lokalene, smiler hun.

 

På Facebook
Ung på Solkysten har også opprettet sin egen Facebook-gruppe. I dag har den tett innpå 240 følgere, og her finner du informasjon om aktiviteter og innimellom også et jobbtilbud.
– Det er viktig med gode og brede kontaktflater mot de norske ungdommene på kysten. Trenden er jo at det blir stadige flere «norske» bedrifter her nede som bruker norsk ungdom som arbeidskraft. Vi på Sjømannskirken blir ikke arbeidsledige med det første, avslutt Lena Våtvik.

 

Av Arne Bjørndal