I høst skal Stortinget stemme over lovforslaget som kan gi nordmenn – i likhet med dansker, svensker, finner og innbyggere i 37 andre av Europas 46 land – rett til dobbelt statsborgerskap. Men ikke sprett sjampanjen, for bare Venstre og SV har hittil støttet forslaget.
Tenk deg følgende:
* Mens de bor i Norge, blir det første barnet til et norsk-spansk par født. Før de venter sitt neste barn, flytter imidlertid foreldreparet til Spania der barn nummer to blir født. Barnet som ble født i Norge, blir norsk statsborger og bare det. Barnet som er nummer to i søskenflokken og som kom til verden i Spania får både norsk og spansk statsborgerskap for resten av livet.
* Eller hva med norske statsborgere som flytter til Spania og blir residenter der. Etter tre år har de rett til å stemme ved lokalvalg i Spania, men ikke ved parlamentsvalg. Etter å ha bodd fast i Spania i 10 år strykes de i det norske manntallet og mister samtidig stemmeretten ved stortingsvalg. Den eneste måten disse borgerne nå kan delta i demokratiet på, er dermed bare ved å stemme ved lokalvalg i Spania.
* Utflyttede nordmenn som velger spansk statsborgerskap, mister sitt norske. De mister også retten til å bo og arbeide i Norge uten å søke tillatelse. Eventuelle barn som blir født etter tapet av norsk statsborgerskap, blir ikke norske statsborgere og kan dermed heller nyte godt av gratis skolegang og studier eller til å motta studielån i
Norge.
En globalisert verden
Spørsmålet om dobbelt statsborgerskap har vært luftet i norsk debatt med jevne mellomrom. Men der våre naboland i tur og orden innførte dobbelt statsborgerskap – Sverige i 2001, Finland og Island i 2003 og Danmark i år – gikk Norge motsatt vei og strammet til da den nye Statsborgerloven fra 2005 ble vedtatt i Stortinget. Nå har partiet Venstre foreslått å tillate dobbelt statsborgerskap også i Norge, men det er ventet at Stortinget på nytt vil si nei når saken kommer opp til votering, trolig i løpet av denne måneden.
I tillegg til Venstre, er i dag bare SV for dobbelt statsborgerskap. Men det rører seg i ungdomspartiene, og Unge Høyre og deler av AUF støtter i dag forslaget.
Gammeldags, hevder Venstre
– Dobbelt statsborgerskap er viktig for integrering, det vil gjøre det mulig å avtjene verneplikt, delta i valg og spille på norske landslag, sier Venstres Sveinung Rotevatn til NRK. Han mener at hovedregelen om at nordmenn bare kan ha ett statsborgerskap er gammeldags.
I sin begrunnelse for å støtte kravet om dobbelt statsborgerskap uttaler Landsstyret i Unge Høyre at i vår globaliserte verden der flere nordmenn jobber, studerer og vosker opp i utlandet, er det et paradoks at de nektes dobbelt statsborgerskap. Ungdomspartiet peker på at loven krever at barn som vokser opp med foreldre av to forskjellige nasjonaliteter, må velge én nasjonalitet, selv om de i virkeligheten er tilknyttet to land.
«I et stadig mer globalisert arbeidsmarked og en verden der landegrenser betyr mindre enn før, bør det være et mål for Norge å legge til rette for alle nordmenn, enten de bor utenlands eller i Norge. Nordmenn som bor ute over lenger tid er en enorm ressurs for Norge som vi bør benytte oss mer av, ikke straffe de for å være eventyrlystne.»
Uttalelse fra Unge Høyres Landsstyre (febr., 2014)
Frp i mot
Fremskrittspartiet støtte ikke forslaget om dobbelt statsborgerskap: Partiets stortingsrepresentant Morten Ørsal Johansen sier det slik:
– Når du bor i Norge og vil være en del av det norske samfunnet, delta i det norske demokratiet, så gjør du det som norsk statsborger og ikke som statsborger i to land. Det er likevel mulig å ha bindinger til to land, det er ikke noe i veien for å rå reise dit, men skal du bo i Norge, har du ikke behov for et annet statsborgerskap.
Stortingsrepresentant Morten Ørsal Johansen (FrP)
Det er viktig å peke på at spørsmålet om dobbelt statsborgerskap ikke handler om at det skal bli lettere å bli norsk. Statsborgerloven avgjør spørsmålet om dobbelt statsborgerskap. Spørsmålet om hvem som har tilgang til Norge avklares i en annen lov, nemlig Utlendingsloven («Lov om utlendingers adgang til riket og deres opphold her»).
Prinsippløst?
Direktør Frode Forfang i UDI (Utlendingsdirektoratet) hevder i en kronikk at Norge går motsatt vei som resten av Europa fordi stadig flere land aksepterer dobbelt statsborgerskap. Tidligere var det viktigste argumentet mot dobbelt statsborgerskap at det i en krigssituasjon kunne skape uklarheter rundt hvilket land man var lojal mot og hvilken side i en konflikt man støttet, dersom man hadde tilhørighet i to land. Denne problemstillingen er ikke lenger aktuell og derfor snur da også stadig flere land, hevder Forfang.
UDI-direktøren skriver at selv om Norge ikke godtar dobbelt statsborgerskap, er det
mange unntak som uthuler hovedprinsippet:
«Loven sier nemlig at man ikke behøver å løses fra sitt opprinnelige statsborgerskap dersom det er rettslige eller praktiske hindringer, eller hvis det fremstår som et urimelig krav. I noen land er det for eksempel ikke mulig å bli løst fra statsborgerskapet. Da godtar norske myndigheter at man har to statsborgerskap. Det gjør man også hvis det er uforholdsmessig dyrt eller komplisert å frasi seg et annet statsborgerskap.»
Tall fra UDI viser at 52 prosent av de som får innvilget norsk statsborgerskap i dag, likevel beholder sitt gamle statsborgerskap.
Frode Forfang konkluderer slik: «Siden prinsippet om ett statsborgerskap allerede er sterkt uthulet, og derfor knapt er et ordentlig prinsipp, men snarere en regel med mange tilfeldige utfall, kunne det kanskje være verdt å ta opp prinsippet til ny vurdering.»
De viktigste argumentene for dobbelt statsborgerskap
Dette mener aksjonen «Ja til dobbelt statsborgerskap» er de viktigste grunnene for at Norge bør gjøre som resten av Norden og Europa, nemlig innføre dobbelt statsborgerskap:
– Nordmenn beholder sitt norske statsborgerskap og tilhørende rettigheter uansett hvor i verden de bor.
– Norske barn av tokulturelle foreldre kan arve statsborgerskap fra begge foreldre.
– Nordmenn får samme rettigheter som andre statsborgere i det landet de bor, ikke minst stemmerett ved politiske valg.
– Fastboende med permanent oppholdstillatelse i Norge (som ønsker norsk statsborgerskap) får stemmerett ved stortingsvalg, samtidig som de kan beholde sitt opprinnelige statsborgerskap.
Kilder:
NRK, UDIs hjemmesider, Aftenposten, Aksjonen «Ja til dobbelt statsborgerskap» og Unge Høyre (ungehoyre.no).
