En spansk nøtteknekker

For de fleste mennesker kommer nøtter innpakket i plast, men her i Sør-Spania er vi så heldige å fortsatt kunne se nøtter som gror på trær – og smake den ekte varen. I Málaga-provinsens Serranía de Ronda har lokalbefolkningen dyrket nøtter i generasjoner, og i noen tilfeller i tusenvis av år. De gamle tradisjonene holdes fortsatt i hevd, nå med hjelp av litt mer moderne innhøstningsmetoder. Det Norske Magasinet har dratt på tur for å lære mer om disse næringsfulle fruktene.

Helsenøtter

Folk har lenge vært klar over nøtters næringsverdi, lenge før de ble populære som helsekost. I perioder med hungersnød var de en viktig energikilde. Med rundt 80 prosent fett fungerer nøtter nærmest som en naturlig energibar, rike på proteiner, flerumettet fett, vitaminer og mineraler. De hevdes å kunne balansere kolesterolnivået, forbedre hjertefunksjonen og forebygge diabetes og enkelte typer kreft.

Språknøtter

På spansk kalles en nøtt for nuez (for eksempel nuez de macadamia = macadamianøtt). Flertallsformen nueces brukes imidlertid vanligvis kun om valnøtter. Nøtter generelt omtales ofte som frutos secos (tørr frukt) – et fellesnavn som inkluderer mandler, hasselnøtter, pistasjnøtter og tørket frukt som rosiner.

Mandelen – en sjelden skjønnhet

Mandeltreet – el almendro – som opprinnelig kommer fra Det fjerne Østen, har blitt dyrket i Middelhavsområdet siden fønikerne brakte det hit for omtrent 3000 år siden. Det er det tidligste frukttreet som blomstrer, og mandelen – la almendra – er årets første nøtt som høstes. Mandelblomstene dufter himmelsk når de står i flor, noe som tidligere skjedde i februar, men med klimaendringer kan man nå se de første blomstene allerede ved nyttårstider. Mange av trærne man ser i Andalucía er bitter mandel.

Maite Teresa Martos, som driver en liten økologisk gård i Rondas kløft, forklarer at tidlig spiring innebærer risiko for frost som kan ødelegge avlingen. «Mange her pleide å dyrke mandler», forteller hun, «men folk sluttet å plukke dem.» Det siste året har hun mistet flere trær uten å vite hvorfor. Småprodusenter som henne dyrker mandlene for eget bruk eller selger dem til grossister som leverer til blant annet den spanske turrón-industrien i Nord-Spania.

Mandler utgjør fortsatt hoveddelen av verdens nøtteproduksjon. Spanske misjonærer brakte frukten til Amerika på 1700-tallet, og i dag står USA for nesten 75 % av den globale produksjonen, selv om Spania har utvidet dyrkingsarealet betydelig de siste tiårene. I tillegg til fruktens mange matmessige bruksområder brukes mandelolje i kosmetikkindustrien, mens oljen fra bitre mandler brukes som naturlig smakstilsetning.

Men mandelen er bare én av flere nøtter som trives i spansk jord.

Kastanjer – en pigget gjeng

Spanske castañas ble tidligere antatt å stamme fra Midtøsten, men utgravninger viser at den opprinnelig hører hjemme i Middelhavslandene. «Kastanjer var populære blant romerne fordi de kunne tørkes», forteller arkeolog Pilar Delgado. Arten spredte seg over hele Den iberiske halvøya, hvor kastanjer og eikenøtter var en essensiell del av kostholdet frem til spanjolene begynte å importere poteter fra Amerika på 1570-tallet.

Kastanjetre ble brukt til møbelproduksjon og ikke minst til å lage castañuelas – derav navnet. Trærne kan bli gamle og enorme, noe man kan se selv ved å besøke Málaga-provinsens majestetiske tusenåring, el Castaño Santo.

Genal-dalen i Málaga har et ideelt fjellklima og produserer opptil 4000 tonn på et godt år, selv om avlingen de siste årene har vært betydelig mindre. Kastanjene utgjør en viktig biinntekt for de hvite landsbyene Pujerra, Jubrique og Parauta, hvor avlingen leveres til lokale samvirker. Frukten høstes i oktober, når landsbyene feirer avlingen med ristede kastanjer, og bladene på trærne blir gylne slik at dalen forvandles til un Bosque del Cobre – en kobberskog.

Valnøtter – fra Silkeveien til Ronda

Valnøttreet vokste opprinnelig langs Silkeveien og er omtalt i en av Æsops fabler, skrevet rundt 600 f.Kr. Romerne introduserte nogales – valnøttrær – til Spania. I dag er Kina og USA de største produsentene av nøttene, som sies å forebygge blant annet hjerte- og karsykdommer samt nevrodegenerative lidelser

Rondas arkeolog bekrefter at dette området hadde enorme valnøttrær på opptil 50 meter. Så sent som på 1970-tallet klatret plukkerne inn i trekronene for å høste nøtter. Uten å berøre bakken brukte de en lang krok, grep tak i neste tre og svingte seg fra tre til tre.

Nueces de Ronda

Da ingen i Ronda ønsket å plukke valnøtter lenger, ble trærne hugget ned og solgt som tømmer. Dyrkingen ble glemt frem til 1980-tallet, da José Luis Fernández Cantos bestemte seg for å omgjøre den gamle olivengården La Molinilla fra 1799 til en valnøttlund. «Eksperimentet startet med 100 trær av 15 varianter», forteller hans sønn og nåværende eier Álvaro Fernández Nebrada. Nesten 40 år senere har Spanias eldste eksisterende valnøttlund, Nueces de Ronda, nesten 10 000 trær som beroende på året gir rundt 40 – 50 tonn Premium valnøtter som selges over hele landet. «Trærne våre er som våre barn», innrømmer Álvaro. Nøttene plukkes for hånd, skylles kun med vann og tørkes i solen. Bare når det regner brukes tørkemaskinene. Som med alle avlinger har valnøtter sine utfordringer. Frukten trenger direkte sol og trærne krever store mengder vann, men samtidig kan et kraftig regnskyll være fatalt. Den lokale produsentens største utfordring er likevel de svære fabrikkproduserte nøttene fra utlandet som blekes med kjemikalier, noe som aldri vil skje på La Molinilla.

Pistasjnøtter – tilbake etter 500 år

I de senere årene har dyrkere langs spanskekysten eksperimentert med macadamia- og paranøtter, og én av de siste trendene er pistasjnøtter. Pistasjen har sin opprinnelse i Midtøsten, og arkeologiske utgravninger viser at tyrkere spiste pistasjnøtter allerede for 7000 år siden. Selv om andalusiske bønder i dag er lite kjent med pistasjnøtter, var de vanlige her i Andalusi-perioden. Etter den katolske gjenerobringen forsvant de helt, og i århundrer visste ingen hvorfor.

«Da de kristne bøndene merket at noen av disse trærne ikke bar frukt, hogde de dem ned», forklarer pistasjbonden José Manuel Dorado. Det de ikke skjønte, var at hanntrærne var nødvendige for å pollinere hunntrærne. Uten pollinering ble det ingen nøtter, så resten av trærne ble også hugget ned. Det tok nesten 500 år å bringe pistasjnøttene tilbake til Spania.

Mens bøndene i Genal-dalen knapt får 2 euro per kilo for kastanjene sine, selges en kilo pistasjnøtter av høy kvalitet for rundt 15 euro. Ikke rart at dette er den nye trenden for spanske nøttedyrkere! Pistasjnøttene dekker nå 70 000 hektar av det spanske landskapet, og landet forventes å bli den fjerde største produsenten i verden i løpet av det neste tiåret.

Dorado er en av de meget få dyrkerne av økologiske pistasjnøtter i la Serranía de Ronda. Han opplyser at trærne, som høstes mellom september og oktober, kan gi frukt i opptil 150 år. I dag har han 2518 trær fordelt over 13 hektar som gir rundt 3000 kg nøtter. «Jeg kunne fått dobbelt så mye hvis jeg vannet», opplyser han, men denne økologiske bonden søker etter kvalitet, ikke kvantitet. Mens andre planter trærne fire meter fra hverandre, står hans trær syv meter fra hverandre og har 49 kvadratmeter til å spre røttene sine.

Fremtiden for nøtter i La Serranía de Ronda

Vår fjellregion kan aldri konkurrere med de enorme mekaniserte nøttefarmene i California og Kina, men hvis andalusiske bønder fortsetter å dyrke nøtter med naturlige metoder og kjærlighet, vil produktet deres alltid være overlegent.