Vi befinner oss rett øst for Nerja, og denne kyststrekning må være Andalucías flotteste. En ”acantilado” er en bratt klippekyst, og på strekningen mellom Maro og Cerro Gordo er kysten spesielt flott – så flott og spesiell at den har blitt naturpark.
Det meste av naturparken ligger ute i havet, så på landsiden er det kun snakk om en tynn landstripe, nemlig den som ligger mellom den gamle hovedveien N 340 og havet. Men for en kyst! Loddrette klippevegger kaster seg uforferdet rett ned i havet, og innimellom er det vakre, små strender som kan være litt vanskelige å komme ned til. Derfor er de som regel nokså tomme og er av samme grunn ettertraktede blant dem som har mot til en liten krabbe-/ vandretur. Man ser best hele den vakre kyststrekning fra Torre de Maro (Maros gamle vakttårn), så nå når vi skal vandre, så vi kan ta hele herligheten i øyensyn.
Ut i havet Det beskyttede området er 12 km langt (fra Torre de Maro til Cerro Gordo) og strekker seg ca. 1,6 km ut i havet. Det er hjemsted for et svært rikt, maritimt dyre- og planteliv noe som naturligvis er én av grunnene til at det er fredet. Bl. a. kan man her finne interessante og sjeldne fisker, som f.eks. pez luna (månefisk) og pez doncella (regnbuefisk), samt forskjellige, truede plantearter som Posidonia Oceánica, et slags sjøgress som er endemisk for Middelhavet og viktig som habitat for småfisk, krabber, osv. Her vokser også den vakre og falske korall Astroides Calycularis, som er helt oransjefarget og er et dyr, selv om den mest av alt ligner en blomst. Dessuten kan man ofte se både delfiner og havskillpadder. Det fredede området er på 18.150 mål og anses for å være av stor økologisk verdi.
Start på Balcón de Maro Vår vandretur starter på Balcón de Maro som ligger like ved kirken. Her bak en stor innhegning og rett ned mot havet ligger det fine hus som tilhørte La Marquesa de Maro og som nå eies av hennes arvinger. Vi parkerer rett nedenfor kirken, der hvor ruinene av en gammel sukkerfabrikk ligger. Sukkerfabrikken (”un ingenio” heter det på spansk) ble bygget på 1500-tallet og hadde den gangen stor betydning for områdets økonomi fordi man her kunne utvinne sukker av sukkerrørene som vokste i det tropiske klimaet langs med kysten. På 1500-tallet var sukker en skattet, dyr og sjelden vare, og fordi sukkerrøret kun kan vokse i tropene, var det her snakk om et av få steder i Europa hvor den ettertraktede planten kunne dyrkes. Etterspørselen etter sukker var så stor og prisen så høy at alle land ønsket å kunne dyrke det. Det var bl.a. derfor at det danske-norske, vestindiske eventyret startet opp. De ville også ha sitt eget lille stykke tropeland der de kunne dyrke ettertraktede sukkerrør, noe de jo også gjorde, særlig på Sankt Croix. Rett vest for Maro bygde man på 1800-tallet nok en sukkerfabrikk – en temmelig stor én som man fortsatt kan se ruinene av på høyre hånd når man kjører ned mot havet fra motorveien ved avkjørsel 295. Men akk, sukkereventyret i Spania fikk en brå slutt da man på slutten av 1800-tallet i Tyskland begynte å utvinne sukker av en unnselige roe. Det viste seg raskt at det var mye enklere å utvinne sukker fra roen enn fra røret, og dermed var sukkerrørets dager talte – i hvert fall i Spania. Man kunne ikke på sikt konkurrere med det hvite, raffinerte sukkeret fra roene som til og med kunne vokse i temperert klima – helt opp til 60 grader nordlig bredde. Det fikk også stor betydning for dansk økonomi, fordi Danmark i dag produserer 400.000 tonn sukker i året.
Blikk nedover Playa de Maro med kajakker til leie.
Playa de Maro Vi passerer altså ruinene av den gamle sukkerfabrikken rett ved p-plassen i Maro og går i østlig retning mot det fine tårnet som vi kan se ikke så langt borte. Vi går langs den smale asfaltveien som fører ned til Maros strand (Playa de Maro). I svingen, akkurat der veien dreier ned mot stranden, går vi opp langs en grusvei på venstre hånd. Vi skal nå bli på denne stien til vi kommer til en grusvei som går skarpt til høyre. Den velger vi. Ikke lenge etter vider veien seg ut til en bred ”plass” og ved enden av ”plassen” ser vi nå en sti som går bratt opp til venstre. Den skal vi ta, for den fører oss rett opp til Torre de Maro. Tårnet er nylig blitt restaurert, og det ser flott ut. Men det flotteste ved tårnet er dets enestående beliggenhet på en skrent, rett ut mot havet og med en fabelaktig utsikt til alle verdenshjørner. Mot øst og vest kan man se milevidt bortover langs kysten og mot nord ligger vår gamle kjenning fjellet ”Cielo” (på 1.510 m). Det er når man kikker mot øst fra Torre de Maro, at man skuer utover naturparken ”Acantilados de Maro – Cerro Gordo”. Vi setter oss og spiser våre matpakker mens vi beundrer utsikten og deretter fortsetter vi vandreturen ved å gå langs den brede stien som går mot nord fra tårnet. Vi følger bare stien som er fin, bred og nyanlagt, så det er ikke mulig å gå feil. På et tidspunkt går stien ned til venstre ved en skrent, og etter en liten nedstigning dreier vi skarpt til venstre igjen. Denne fine stien fører oss rett til det stedet der vi dreide skarpt til høyre under oppstigningen, og nå er det bare å fortsette nedover den samme veien som vi kom opp. Det er en superfin vandretur på 5-6 km. Man kan se ruten på www.elsebyskov.com
Playa de La Caleta På tilbakeveien kan vi ikke dy oss for å gå ned til den fine lille stranden Playa de La Caleta som ligger vest for Playa de Maro. Et stort skilt viser vei. På veien ned passerer man forbi en masse marker med tropiske vekster som avocado og chirimoya, og vi synes at det er uvanlig at det ligger marker helt ned til havet. Faktisk er stranden først nylig blitt gjort tilgjengelig for offentligheten, og dette skyldes det spanske miljødepartementet som med bakgrunn i den nye kystloven (Ley de costas) har fått til oppgave å gjøre alle Spanias kyststrekninger offentlig tilgjengelige. Det er altså et nytt privilegium man har når man går nedover de nylig anlagte trappene til den fine, lille stranden som ligger her flankert av flotte klipper i hver ende. Da vi stod oppe ved Torre de Maro kunne vi se en del oransjerøde kajakker som lå på stranden Playa de Maro. Det er firmaet www.malaga-aventura.es som leier ut kajakker på Maro-stranden, men det er bare i høysesongen at man kan komme ut og seile og dermed se kyststrekningen fra den riktige siden: havsiden.
Nudiststrand Mellom Torre de Maro og Cerro Gordo der naturparken slutter, ligger følgende fine strender: Playa del Molino del Papel, Playa de las Alberquillas, Calas del Pino, Playa de Cañuelo og Playa de Cantarriján (nudiststrand). Til den sistnevnte kan man kjøre bil, men bare om vinteren. Til de andre må man vandre ned mer eller mindre bratte stier. Det må også nevnes at ute ved enden av Cerro Gordo ligger det en svært fin liten hule som ligger slik at man kan seile inn i den. Den kan altså bare besøkes fra vannsiden. Vi har en gang ”syklet” ut dit på en vannsykkel som vi leide på stranden i La Herradura. Det var en utflukt på 2-3 timer, og det krevde en del pedalkraft å nå ut til hulen. Hele familien var med, så vi hadde masser av benkraft. Hulen var besynderlig og fascinerende med en liten madonnastatue i bunden. Denne utflukten kan bare foretas når det er sol og havblikk, og det må sies at pedalutleieren var sterkt bekymret for vannsykkel fordi vi ble borte så lenge, og han hadde mistet den av syne. Men en uforglemmelig utflukt var det. Og på denne måten fikk vi sett den våte naturparken både fra land- og vannsiden. Et helt fantastisk sted er det.
Av Else Byskov, fotos av Erik Gadegaard og Else Byskov
Else Byskov, fotos av Erik Gadegaard og Else Byskov
Planlagt vedlikeholdsarbeid:
Lørdag 5. august 2023 fra kl. 08.00 vil det foretas oppdateringer på norskemagasinet.com. Vær oppmerksom på at nettsiden vil være utilgjengelig i perioden når det foretas oppdateringer. Det samme gjelder for NorskePLUSS mobilappen.