Havanna-bilder

Vakkert og idyllisk, men også nedslitt og skitten. Dystert grått som glir over i glade karibiske sukkertøyfarger som turkis, grønt, blått og gult. Nytt møter gammelt, og de cubanske rytmene er det børstet støv av og finnes overalt her i den cubanske hovedstaden.

 

– Jeg har begynt å lære meg engelsk. Den dagen Barack Obama kommer skal jeg sykle ham rundt i La Habana. Men billig blir det ikke. Det vil koste 1.000 pesos! Vi sitter i den gamle, men velholdte sykkel-taxien til Victor. Og mens Victor smiler og er guide og forteller levende om byen han har vokst opp i, sitter vi behagelig på det bakre dobbeltsetet og nyter utsikten.

 

Nye tider rundt hjørnet
Bli med rundt i La Habana, kontrastenes by, mens den siste generasjonen av revolusjonsheltene fra 1959, representert ved Raúl Castro, fortsatt holder tak i styre og stell på Cuba.
Fort går det ikke, men så har vi da heller ikke dårlig tid. Victor tråkker og forteller, vi sitter og myser i den sterke ettermiddagssola.
Det kan fort skje store forandringer på Karibias største øy og i hovedstaden La Habana med sine 2,2 millioner innbyggere. Daglig lander det mellom10 og 15 charterfly fra USA og andre fra Spania og Sør-Amerika på Havannas internasjonale flyplass. Legg til turistene fra Japan og Kina og passasjerene på cruisebåtene som står i kø for å legge til i havna i Havannas gamleby. Først og fremst fordi USA og Cuba etter mer 50 år med amerikansk blokade omsider har bestemt seg for normalisere forholdet dem imellom.

 

Verdensarv i gamlebyen      
La Plaza Vieja (Gamleplassen) og kvartalene rundt utgjør La Habanas eldste bydel. Victor parkerer sykkelen og gir oss ti minutter til å titte på plassen og kjøpe is.
Allerede i 1982 kom Plaza Vieja på Unescos verdensarvliste, på grunn av flotte bygninger i barokk-, nyklassisistisk- og art deco-stil og de to gamle festningsanleggene som vernet innseilingen til byen.
I mange, mange år har Havanna vært overlatt til seg selv. For da Fidel, Che og de andre revolusjonære kastet ut amerikanerne, hadde landet mer enn nok med å klare å overleve. Byen forfalt. Fortsatt finnes det svært mange lurvete, halvveis sammenraste og forfalte bygninger, nesten midt i den store byen.
Men se. Noe skjer. For med utgangspunkt i nettopp gamlebyen, satte byen i gang med sitt storstilte restaureringsprogram i 1994. Her er det gått grundig til verks, og målet er å tilbakeføre sentrum til et autentisk og levende byrom.

 

Habaguanex
Kvaliteten på arbeidet virker gjennomsolid, og Plaza Vieja er et godt eksempel hvor flott det kan bli.
Victor forteller hvordan det statlige selskapet Habaguanex pløyer tilbake inntekter fra turistsektoren med 55 prosent til sosiale formål i byen og 45 prosent for å gå videre med det storstilte restaureringsprogrammet. Man tar rett og slett bygning for bygning og arbeider seg utover i byen.
Det er ikke småpenger vi snakker om, for inntektene fra turismen i byen skal allerede ligge på godt over 160 millioner dollar i året. Og lite tyder på at tallet på turister skal gå ned. Nylig meldte offisielle cubanske myndigheter at mellom januar og november i fjor, besøkte mer enn 3,1 millioner turister Cuba.
I dag driver Habaguanex – som for øvrig var navnet på indianhøvdingen som styrte Havanna-området før Kristoffer Columbus gikk i land på øya i 1492 – mer enn 300 restauranter, butikker, markeder, kafeer og hoteller i ulike kategorier.

 

Dollarglis i fleng
Fortsatt er det amerikanske ”dollarglis” som synes best i bytrafikken i Havanna, ved siden av alle sykkel-taxiene og tuc-tuc´ene (mopeder med to passasjerseter). Fortsatt skal det finnes rundt 60.000 Chevrolet´er og Buick´er som cruiser rundt i den cubanske hovedstaden og som har det felles at de alle er fra før 1959, den gangen da amerikanske rikfolk og mafia hadde Cuba som sin egen private selskapsøy, fylt av casinoer, med fri flyt av brennevin og utbredt prostitusjon.
Så rykket Fidel og Che Guevara inn med sine 81 opprørssoldater og startet kampen mot diktatoren Fulgencio Batista. Deretter kom den dramatiske Cuba-krisen da verden stå på kanten av en ny verdenskrig, før ting endelig roet seg ned og Cuba fikk leve i fred fra USA.
At det fortsatt er mulig å holde liv i de gamle bilene som spyr ut svart eksos når de skyter fart, er et under. Men så er da cubanerne verdensmestre i å improvisere og finne løsninger med enklest mulig midler. Det har mer enn 50 år med vareknapphet på grunn av USAs blokade lært dem. Andre viser til at mange av de gamle dollarglisene har byttet ut de originale motorene med bl.a. russiskproduserte dieselmotorer.
I dag elsker særlig amerikanske turister å leie en bil med sjåfør, gjerne en kabriolet og så cruise rundt i Havanna mellom turistattraksjonene og kanskje kjenne litt på gammel storhet?

 

Musikk over alt
Den amerikanske musikeren Ry Cooder må få æren for å ha satt kubansk musikk på kartet. I 1997 produserte han den første CD´en med bandet ”Buena Vista Social Club”, mens Wim Wenders lagde dokumentarfilmen om de gamle og drevne cubanske musikerne i 1999.
I dag har yngre cubanere tatt opp arven, og resultatet er at barene og restaurantene i Havannas gamle bydel og i andre godt besøkte områder flommer over av god og levende cubansk musikk, eller ”Son Cubano” som den cubanske rytmen gjerne kalles. Fra lunsjtider klokken 14 og utover kvelden kan du gå fra bar til bar og nyte flott musikk av høy kvalitet i følge med mojito, piña colada og daiquiri.

Verdens mest bærekraftige land?
WWF, World Wildlife Fund, pekte i 2006 Cuba ut som det eneste landet med en bærekraftig utvikling. Deres rapport The Living Planet baserte seg på to viktige kriterier; menneskelig velferd og såkalt ”økologisk fotavtrykk”. Fordi Cuba har et svært godt helse- og utdanningstilbud for folk flest, men samtidig et svært lavt forbruk, scoret landet så høyt.
Det er ikke slik at Cubas miljøprofil er noe cubanerne nødvendigvis har valgt. Det lave forbruket skyldes USAs handelshindringer gjennom mer enn 50 år. Nettopp på grunn av mangel på forbruksvarer, har Cuba for eksempel svært få bileiere. Bare 38 av 1.000 innbyggere eier en bil, og dermed forurenser de ikke som USA der nesten 800 av 1.000 mennesker er bileiere. Cuba benytter svært lite kjemiske midler i matproduksjonen, rett og slett fordi landet ikke har råd. Samtidig vil mange, overraskende nok, se at i mange cubanske hjem er alle lyspærene miljøvennlige LED-pærer, middagsmaten lages i moderne trykkokere og de gamle kjøleskapene er byttet ut med mer miljøvennlige modeller, ifølge reiseguiden Lonely Planet.