FERIA DEL CABALLO DE JEREZ

Det spanske ordet feria kan bety så mangt – alt fra en tradisjonell landsbyfeiring til en festdag, feriedag, tivoli eller en salgsmesse. Feria defineres som en sosial, kulturell eller økonomisk begivenhet som foregår på et fast sted eller på omreisende basis, vanligvis dedikert til et bestemt emne eller felles formål. Likevel tenker nok de fleste på de feriaene som feires i nesten hver lille spanske by. I Andalucía er feria og flamenco evig sammenflettet, og regionens feriaer har blitt en vesentlig del av andalusisk kultur og identitet.

De fleste feriaene startet opprinnelig som et tradisjonelt årlig dyreskue. Mellom båsene ble det satt opp boder for å tilby drikke mens forhandlingene pågikk. Etterhvert begynte nysgjerrige å komme for å bivåne den livlige kjøpslåingen og prutingen som derved utviklet seg til en slags folkefest. I dag er feriaene et utrykk for lokal tradisjon i en region eller i en enkelt landsby, blant annet med musikk, mat og drikke.

1264-2024

Av alle feriaene som vi har vært på her i Andalucía, skiller én feria seg ut fra de andre – La Feria del Caballo i Jerez de la Frontera i Cádiz-provinsen. Denne feriaen er blant de store i Andalucía, selv om den er relativt liten i forhold til Sevillas La feria de Abril som i år hadde over tre millioner besøkende og 1052 casetas – de fleste kun for medlemmer og med årlige medlemskap opptil 12 000 euro! Til sammenligning hadde Jerez i år 174 romslige casetas, de aller fleste åpne for allmenheten. Mens Sevillas feria har blitt så eksklusiv at de som ikke har kontakter på innsiden stort sett blir rekende gatelangs, har feriaen i Jerez fremdeles både husrom og albuerom, spesielt hvis man starter tidlig.

La feria del Caballo som er en av de eldste i landet, startet som et dyreskue i middelalderen. Ikke hvem som helst kunne gi grønt lys til denne type begivenheter, og i år 1264 ga kong Alfonso X (Den Vise) tillatelse til feiringen av to ferias i Jerez by, en i april og en i september. Senere ble feriaen flyttet til mai måned, og fra 1903 har den blitt holdt i Parque González Hontoria, byens enorme offisielle feriaområde.

Hvis man forventer at feriaen vil være som enhver annen, tar man grundig feil. Lenge før området var kjent for sin sherry, ga hestene Jerez sin internasjonale anerkjennelse. I dag har feriaen blitt utvidet til en feiring som hedrer regionens vin, gastronomi og kultur, men likevel er det ingen tvil om hvem som er protagonisten – hovedattraksjonen er fremdeles de utrolig vakre andalusiske, arabiske og hispano-arabiske hestene som paraderer rundt på festivalområdets brede traseer som stolte, fagre ambassadører for byen og regionen.

En av feriaens mest populære arrangementer er hestekonkurransen kalt el Paseo de Caballos hvor ryttere og deres blankbørstede hester daglig rides i feriaområdet mellom kl. 13.00 og 19.00. Det er en fargerik og utrolig elegant forestilling med streng protokoll når det gjelder antrekk og utstyr. Samtidig tiltrekker oppvisninger, dressurkonkurranser, premieutdelinger og hestesportsarrangementer gjennom uken profesjonelle hestefolk og hesteentusiaster fra hele landet.

Andalucías mest unike feria

I år ble vi med noen spanske venner for å oppleve den 760. årgang av feiringen i Jerez, noe som jeg uten tvil vil kalle Andalucías mest unike og sjarmerende feria. 

Vi kom en god time før portene åpnet, for å komme tidlig er helt nødvendig, spesielt siden mange bygater blokkeres og alle offentlige, lovlige og ulovlige parkeringsplasser blir fylt til randen. På ren slump greide vi å finne en midlertidig parkeringsplass på en nyslått eng som noen hadde åpnet for desperate bilister som var villige til å betale hva som helst for å bli kvitt sine kjøretøy. Til alt hell viste den seg også å være en håndfull kvartaler fra feriaområdet.

Vår lille gruppe på seks møttes på en bar utenfor inngangen og gikk inn i Parque González Hontoria hvor feriagjestene har adgang fra klokken 13.00. Dette er den aller beste tiden til å observere hestene og ta en tur med hest og vogn, siden hovedalleen og de største kryssgatene hvor hestene kjører i markerte filer, ennå ikke er fulle av folk. Vi betalte 50 euro for en rundtur for seks, men jeg antar at prisene øker propesjonalt med at kundene strømmer til. Med de sandfargede gatene, glitrende sorte hestene, uniformkledde kuskene og festkledde menneskene føles det hele som en sann reise tilbake i tiden!

Feriamote

Flamencokjoler er fremdeles hovedantrekket for kvinner, selv om man også ser kjempestilige rideantrekk og florlette sommerkjoler. Ifølge en selvutnevnt feriamoteekspert er Jerez’ flamencokjoler bedre enn de man ser i Sevilla. Hårpynt og annet tilbehør må selvsagt forandres årlig, og denne gangen er det lange bueformede blomsterdekkede spenner og mye gull og BLING å se. Flamencokjolene kommer i all verdens farger og mønstre, og årets siste designelement er trange topper som sprer seg i et par store rokkering-sirkler med bare én rad med volanger på bunnen. Har man flere volanger, er man skikkelig passé, med mindre man har på seg en flamenco klassiker som alle kjenner designeren til. Og ikke glem din abanico, den ytterst nødvendige håndviften som kan tjene til så mangt og som kan bevares praktisk rett ned i BHen.

Kommer man til feriaen kledd i shorts og t-skjorte og føler seg litt malplassert, kan man kjøpe alt fra ekte, dyre flamencosjal til kinesiske reproduksjoner pluss stråhatter, ridebukser og alpargatas på den lange provisoriske markedsgaten som er satt opp parallelt med parken. Feria i Jerez er ellers en gylden anledning til å ta i bruk flamencokjolen man impuls-kjøpte første året man bodde i Spania og de aller største og mest oppsiktsvekkende øredobbene man har i smykkeskrinet. Man kan pynte seg i nesten alt, annet enn høyhælte sko som vil synke ned i sanden hvor enn man går.

For menn er feria-antrekket enten Traje Corto, den typiske andalusiske korte jakken, en klassisk sort dress med kritthvit skjorte og et fargerikt slips eller en mer dandy engelsk Lord stil med sportsjakke og dressbukser. Det siste kommer av Jerez’ nære forhold til England gjennom de siste tre århundrene. Og ingen feria uten den klassiske feriahatten, Sombrero Cordobés, det sier jo seg selv.

Så begynner festen

Jerez’ feriaområde inkluderer en hovedallee mellom to parkinnganger, med brede kryssende alleer hvor hester også kan ride og flere smalere gater og smug mellom disse, fylt med casetas. Feriaens første casetas var laget i teltmateriale, mens mer permanente strukturer kom senere. Det tar en måneds tid å sette opp festivalområdet som fungerer litt som et filmset for en Western-by, med malte fasader som blir demontert når det hele er over. Hvert år er det konkurranse om hvilken forening, broderskap, klubb eller bodega som har den fineste casetaen.

Den største og mest populære casetaen i Jerez er det bodegaen Tío Pepe som står for. Dette er stedet å se og bli sett, hvor kjendiser, influencers og de som drømmer om å bli én, viser seg i den siste feriamoten. Det er snakk om tusenvis av euro for et enkelt antrekk som selvsagt ikke kan være det samme som fjorårets, for når det er feria sparer man ikke på noe. Det er verd å stoppe i denne casetaen, prøve å finne seg et bord (de aller fleste står ved barbord, da det er vanskelig å sitte i åletrange flamencokjoler …) og la atmosfæren synke inn med noe flytende i glasset. 

Når man blir trett av å vandre rundt og se på folkelivet, er det flust med mat og drikke i casetaene. Vi hadde ikke bestilt bord på forhånd siden vi kom tidlig og hadde med oss en española med en nese som en blodhund for ledige bord og en livlig fest. Men ellers anbefales det å gjøre reservasjoner i god tid på forhånd.

Og hva bør man så bestille? Det anslås at det blir drukket mer enn 100 000 flasker vin i løpet av feriauken. Sherry er feriafavoritten, og alle de store bodegaene er representert her. I tillegg til slanke glass med Fino og andre tørre sherrytyper, drikkes selvsagt øl, i tillegg til Jerez’ spesielle Brandy (lagret i sherrytønner) og en jarra med Rebujito – en rimelig Fino sherry med en 7-Up type brus, brunt sukker, isbiter og hierbabuena.

Maten er ganske tradisjonell andalusisk kost med et Jerez’ preg. Frityrstekte miniomeletter med småreker, kald salmorejo suppe, fat på fat med frityrstekt småfisk og akkar, nydelig carrillada (fra kinnene til cerdo ibérico) og andre retter som er lett å spise og dele.

Mens den tradisjonelle musikken og dansen for feriaen er Bulerías og ikke Sevillanas som mange tror, spiller dagens casetas ofte enhver form for latinske danserytmer. Hvis man er heldig, får man også et par spontane forestillinger av flamencosang fra de andre bordene i casetaen.

Om kvelden tar det festglade folket over hele feriaområdet, og den vakre nattbelysningen blir tent med 1,4 millioner små lyspunkter på de eventyrlige buegangene. På 1400-tallet var det etter sigende naboene som måtte opplyse feriagatene med lamper plassert i døråpningene deres, og de som ikke gjorde det, fikk bot.

Mens festen fortsetter inn i de små timer, takker vi for oss. Men klart vi kommer tilbake til feriaen i Jerez, og nå har vi et helt år til å planlegge våre festantrekk for 2025.

Norsk på feriaen

Feriaen i Jerez besøkes aller mest av jerezanos, andalusiere og spanjoler fra andre regioner. Selvsagt møter man også utlendinger, spesielt engelskmenn som har lang tilknytning til området. Hvert år kommer den norske hestetreneren Mette Johansen med sin spanske samboer José Luis Guerra Cabezas hit. Slik opplever hun La Feria del Caballo de Jerez: 

– Alle jerezanos drar på feriaen. Det er råflott å se alle fargene, rytterne og damene som sitter med Sevillana-kjoler bakpå hesteryggen. På torsdagen kommer mange med egne hester, og på fredag kan man se mye fintfolk, gamle tyrefektere og dressurryttere. Da det har blitt ganske dyrt å spise inne på feriaområdet, vil mange lokale gå ut av parken for å spise. Det er ellers stor forskjell på å være her på dag- og kveldstid. Hestene og vognene må ut kl. 19.00, for etter det er altfor mye fest og moro. Om natten har mange casetas levende musikk og underholdning. Fredag kveld kommer de unge kjekkasene fra puebloene som lett kommer i slåsskamper, så da drar de gamle jerezanos hjem. Og på lørdag, som er feriaens siste dag, kommer de fleste utenbys fra.
Los jerezanos er alltid veldig oppstaset med flotte jakker, slips og flamencokjoler. Det er lett å se hvem som er turister eller spanjoler fra andre steder, men man bør være litt nøye med stilen. Og husk vifte, hatt og solbriller for det blir veldig varmt her.