Ørnepatruljen på Málaga flyplass

Kontrolltårn på flyplasser koordinerer bakketrafikk, rullebaner, landinger og flyavganger, i tillegg til fly som er i en viss radius innen flyplassen. Men hvordan kontrollerer lufthavnene fuglene i området? Vi tar her en kikk på metoder og systemer som brukes for å kontrollere og avskrekke fuglehabitat på og ved flyplasser.

Delt luftrom

At fugler og fly deler det samme luftrommet har ført til konfrontasjoner helt siden menneskeheten begynte å ta over fuglenes territorier. Da den franske militærpiloten Eugène Gibert fløy med sin åpne Bleriot XI over Pyreneene i luftløpet mellom Madrid og Paris, ble han overfalt av en ørnemor som ville beskytte sine små. Piloten ville ikke skade ørnen, men måtte skyte noen advarselsskudd med pistolen sin for å holde ørnen unna. Scenen ble senere malt og kom på forsiden av La Domenica del Corriere på den 4. juni 1911. Den gangen gikk det heldigvis bra, selv om møter mellom fly og fugler medførte langt større skade på seilduk-dekkede maskiner enn på dagens enorme jumbojet fly. 

De fleste flyplasser ligger i relativt flate slettelandskap, en type terreng som skaper et utmerket habitat for mange fuglearter. Gjess elsker å gå og hakke på gresset rundt flyplasser, og smågnagerne som gjemmer seg der, tiltrekker rovfugler som falk, hauk og selv ørner. Det vidstrakte området med gress tiltrekker også insekter som igjen tiltrekker flokker av mindre fuglearter. Disse fuglene kan også representere et problem for flytrafikken. Selv om de fleste møter mellom fly og fugler i dag nesten ikke merkes (og fly kan operere uten én av motorene), kan større fugler som flyr inn i en jetmotor gjøre omfattende skade. Derfor er fuglekontroll en oppgave som flyplasser tar meget seriøst. 

Kontrollsystemer

De aller fleste kommersielle flyplasser har forskjellige systemer for å begrense fuglebestanden i området. Noen habitatforvaltningssystemer kan gjøre flyplassområdet mindre attraktivt for fugler som derved søker nye ‘hjem’. Disse inkluderer å legge nett over stillestående vann og dammer så fugler ikke kan lande, bruke reflekterende materialer, fjerne matkilder for fuglene, tynne ut eller fjerne trær og busker og holde gress så kort som mulig så fugler ikke kan skjule seg der. Med riktig planlegging av flyplasser og kontroll av bygninger og landbruk, kan møter med fugler minimaliseres. Samtidig vil fugler naturlig dykke og prøve å unngå et nærmende fly grunnet aerodynamikk, farge og motorstøy.  

Det finnes all verdens måter å avskrekke fugler på som fysiske, visuelle, lyd eller multisensoriske avskrekkingsmetoder. I tillegg kommer kjemikalier, prevensjonsmidler og fysiske barrierer. Visse systemer bruker irriterende lyder som soniske kanoner og andre metoder som kan forårsake ubehag for fuglene, eller fysiske barrierer og utstyr som forhindrer fugler i å lande, hvile og hekke. 

Det finnes også mange mer naturlige måter å holde fugler borte fra flyplassområdet. Selv om griser ikke kan fly, kan de kanskje ha en rolle i å holde flyplasser trygge. Tro det eller ei, men Schiphol flyplass utenfor Amsterdam har engasjert 20 griser som del av et fugleavskrekkende pilotprosjekt for å redusere antall uønskede møter mellom fly og fugler. Andre flyplasser har trenede hunder til å jage vekk flokker med fugler. Noen flyplasser plasserer realistiske uglefigurer på strategiske steder eller bruker lydopptak av rovfugler som vil avskrekke andre fugler.

En mer moderne metode for å håndtere problemet, er droner, mekaniske rovfugler og radarovervåkning. Andre høyteknologiske metoder er maskiner som gir ut aromaer som fugler ikke liker, noe de for eksempel gjør på Chicago-O’Hare flyplass. Visste du for eksempel at duer hater lukten av druer?

Fuglekontroll på Málaga flyplass

Málaga flyplass har også problemer med å kontrollere fuglebestandene rundt flyplassen, og lufthavnen har derfor engasjert en ‘flyvende patrulje’ for å holde flytrafikken trygg. For å unngå driftsforstyrrelser på Costa del Sols flyplass har flyplassoperatøren AENA en villdyr- og fuglekontroll. Programmet som har vært i drift siden 1991, inkluderer minst åtte hauker og seks ørner som er trent opp til å jage vekk eller jakte på invaderende dyr og fuglearter. Disse rovfugle-vaktene gjør minst åtte daglige 15-minutters flyturer på ulike tidspunkter av døgnet – 365 dager i året. I tillegg til rovfuglene inkluderer teamet selvsagt menneskelige trenere og en koordinator. 

Fugler som er spesielt farlige for flyplassoperasjoner er listet i ordenen fra minst til høyest risiko, fra spurver og andre småfugler til duer og måker og til slutt fuglenes egen jumbojet, gribber. 

Jobben til fuglekontrollteamet på Málaga flyplass inkluderer også en rekke tilleggsoppgaver som å sjekke flyplassens nære omgivelser, undersøke og identifisere arter samt opplæring og risikovurdering. Ifølge flyplassoperatøren er målet med programmet å prioritere ikke-skadelige tiltak for å lokalisere, observere, identifisere, kontrollere, forebygge, avskrekke, utvise og fange villdyr (fugler, harer, kaniner, villsvin, rev m.m.) og ville husdyr (hunder, katter og andre kjæledyr). 

Med Málaga flyplass’ passasjertall som slår nye rekorder hvert år og målet om å nå en operasjonell hastighet på et fly per minutt, vil flyplassens flyvende rovdyrpatrulje og deres trenere ha et opptatt år fremfor seg. 

(Kilder: SUR in English, Conde Nast Traveller, Scarecrow, Fauna Advice og Sky Aviations Holdings)