Erika Abraham Nilsen - Norgesmesteren fra Costa del Sol

I april reiste en ung norsk ‘andaluza’ for å spille NM i tennis i Stavanger og kom tilbake med en pokal. Siden mange av oss kanskje ikke visste at vi hadde en ekte norgesmester iblant oss, tok Det Norske Magasinet en tur til Los Chapas i Marbella for å ta en prat med den unge tennisspilleren.

Erika Abraham Nilsen har bare nettopp fylt 14 år, men denne unge damen er både dreven og dyktig og har likevel beina godt plantet på bakken – eller banen, får vi vel si.

Erika er født i Norge, men flyttet med familien til Spania da hun var fem. Hun gikk på spansk barneskole, tok et år på Den Norske Skolen for å forbedre sin skriftlige norsk, og gikk deretter over på The American School in Spain. Til høsten begynner hun på amerikansk High School i Marbella. «Det amerikanske skolesystemet er veldig sportsorientert, så de er kjempeåpne når jeg skal på turnering og jeg kan gjøre alt online. Lærerne bare sier Good Luck, og det er jeg glad for.»

Når begynte du å spille tennis?

Jeg har vel slått ballen siden jeg var fem år og ble medlem av Don Carlos tennisklubb i Elviria da jeg var 6-7 år gammel, men jeg spilte jo ikke hver dag den gangen. Jeg har alltid elsket sport – alle sporter. Jeg syntes også det var kjempegøy med svømming, spesielt Butterfly. Jeg holdt vel på med det seriøst inntil jeg var 10-11 år, men så måtte jeg velge mellom svømming og tennis, og jeg syntes det var litt gøyere å ikke vœre under vannet.

Hva er det som er så spesielt med tennis?

Det er kjempegøy å spille. Sporten er variert for du har flere typer banedekke – grus, hard bane, eller til og med gress. Derfor må du bytte litt på spillestilen, og det girer meg egentlig til å gjøre det bedre. I andre sporter kommer man kanskje til en grense, men i tennis er det alltid noe du kan forbedre. Hvis du ikke får det til, er det deg selv du må jobbe med. Du spiller selvsagt mot en annen person, men det er deg du egentlig må konkurrere mot.

Hva kreves av ferdigheter for å bli en skikkelig god tennisspiller?

Du må ha målsetning å bli den beste tennisspilleren du kan vœre, samtidig som det er viktig å gjøre ‘leksene’ sine. Hvis du bare gjør som alle andre, kan du ikke bli mye bedre enn dem. Du må ta steget opp, trene mer og lœre mer taktikk og sånt. Dess flere baller du slår, dess bedre blir du. Noen spillere har kanskje medfødt talent, og det kan vœre litt irriterende for andre som må jobbe hardt for hvert eneste poeng, men da er det bare å trene mer. Det er tennisspillere på to meter og andre på 1.70, så størrelse har ikke så mye med saken å gjøre. Det kommer mer an på personen. Tennis er også et veldig mentalt spill. Hvor du vil føre den neste ballen, hvor du skal serve, hva den andre er flink til og hva er deres svakhet? Du må lœre å ikke vise for mye følelser, ikke vise din plan og ikke vise din taktikk. Samtidig må du prøve å ikke tenke for mye og bare spille ditt spill og gjøre så godt du kan. Hvis du tenker for mye, går det ikke bra!

En tennisspillers hverdag

På hverdager står Erika opp klokken 6.40. Hun spiser frokost og trener 1,5 time teknikk på banen før skolen. På ettermiddagen trener hun igjen fra kl. 16.30 til 19.30. «Jeg er veldig heldig, for tennisbanen ligger med gåavstand fra skolen. Vi spiller i grupper med to trenere som er sosialt og moro. Til slutt har jeg en time styrketrening. Totalt er det vel fire-fem timer om dagen, kanskje fem dager i uken.» 

Hvem liker du å spille med, og single eller dobbel?

Jeg synes det er morsomt å spille med noen som spiller litt annerledes. Marbella er veldig internasjonal, og det kommer mange flinke internasjonale spillere til klubben vår. Derfor kan jeg trene med nye spillere hver helg og lœre hvordan de spiller i andre land. Da jeg spilte i Nordisk (Nordic Team Championships), oppdaget jeg at skandinavene liker å spille hardt i stedet for med spinn, så man bør kunne spille begge stilene, tror jeg. Spanjoler er kjent for å holde ballen mer i gang enn skandinaver. I Norge er det mye dobbel og mix spill, men jeg foretrekker singel, for da har du bare deg selv å skylde på. Dobbel er litt mer for gøy og mer triksing, men du føler deg verre hvis du mister ballen, for det er ikke bare deg der ute.

Hva er det tøffeste ved tennis?

Det mentale. Det er det mentale som bringer deg ned. «Å nei, hva hvis jeg ikke tar den …» Sinnet er tennisens fiende. En spiller som aldri forstår det mentale ved sporten, blir aldri flink. Ellers er jo tennis bare å slå til en ball …

Og det morsomste?

Det morsomste er å se resultater etter hard trening. Når du har gjort dine lekser hele veien og ser at det får resultater, og at du blir bedre og sterkere fysisk og emosjonelt. At du kan holde på med en kamp i timer og ikke stoppe og bare slå og slå. Beina er helt skutt, men du bare fortsetter. Jeg synes det er gøy å ikke gi seg. Men fire timer er min maks …

Hva gjør du før en turnering, og hvordan kontrollere du nervene?

Det er normalt å vœre nervøs, men jeg prøver bare å ta det som en treningskamp. Før kampen gjør jeg min oppvarming som er å løpe en liten runde, varme opp skuldrene og sånt. Hvis jeg blir nervøs, tar jeg fem minutter alene og puster inn og ut og prøver å ikke tenke på noe. Tennis handler jo også litt om å ha flaks. Når ballen lander på nettet og ender på ens side, så kan du ikke gjøre noe med det. Du blir kanskje litt irritert fordi du ikke fikk det poenget, men da må du bare tenke neste poeng. Ikke bli stressa, spill ditt spill og ta neste poeng!

Kaster du noen ganger din racket, som Macintosh?

Nei, det gjør jeg ikke, men de proffe har mer press på seg til å prestere. Akkurat nå synes jeg det er bare gøy å spille tennis. Jeg kan bli litt lei meg og oppgitt, men jeg har ikke kommet til det øyeblikket hvor jeg kaster racketer. 

Hvem er dine rollemodeller?

Jeg må si Rafa Nadal. Han gir jo aldri opp! Han kan vœre et sett nede og fem null og allikevel vinne. Og jeg tror den viljen til å ikke gi opp er veldig viktig i tennis, for det er aldri over til det er over.

Så, frister Nadal Instituttet deg?

Jeg har kjempemange venner som bor der og det er veldig greit. Du får bra fullføring av skole og alt det der, men du bor på tennisbanen, gjør skole på tennisbanen, spiller på tennisbanen – alt skjer på tennisbanen, så det blir veldig mye det samme. Jeg kan treffe venner og gjøre andre ting og mamma og pappa kan kjøre meg, så jeg synes det er kjempefint å bo hjemme i stedet for å vœre alene på et akademi. 

Sportslig familie

Selv om ingen av foreldrene hennes spilte tennis som unge, så er Erika arvelig belastet på et vis. Moren, Dr. Beate Abraham Nilsen, var på det norske stupelandslaget, og faren, tannlege Bjørn Abraham Nilsen, var veldig flink i seiling som yngre. Hele familien elsker sport og har begynt å spille golf sammen. Erika syntes det er veldig gøy å spille mix med broren sin, Felix (16), og innrømmer at «han er en ganske bra server».

Hvordan hjelper det deg å spille med broren din?

Jeg må si at det hjelper meg mye. Jeg føler meg heldig som har en bror å spille med, for da får jeg spilt opp. Han er jo eldre og en bedre spiller enn meg da. På samme tid får jeg lœrt å spille litt mer guttespill, som veldig mange av de i Nord-Europa spiller. Jentespill er kanskje litt mer aggressivt, mens guttespill er mer defense. Gutter kanskje leser spillet litt bedre, og så er de jo sterkere selvfølgelig. De slår ballen hardere, men da er det bare å komme ned i beina og gjøre seg klar til neste skudd.

Hvordan er tennisbanene på Costa del Sol?

Her på kysten er det veldig mange klubber – kanskje 100 tennisklubber bare i Málaga-provinsen, så det er ganske vilt. Costa Del Sol er kjent for å ha de beste klubbene. Mange internasjonale spillere kommer hit på ferie og det er jo greit for meg som bor her på kysten og vil spille. Jeg syntes den beste klubben er Don Carlos, men du blir kanskje litt distrahert for det er så kjempefin utsikt. Ellers trener jeg på Tennis Brothers. På klubben vår liker vi å ha andre landslagsspillere på besøk, spesielt hvis de er på samme nivå.

Hvordan håndterer du varmen, og foretrekker du å spille ute eller inne?

I går holdt jeg på å koke over! Tror det var 32 grader, men da må du bare ta deg sammen og ikke tenke på det. Jeg tok vann på hodet og fortsatte å spille neste ball. For meg er det det samme om det er ute eller inne. Du må bare bli vant til alt og spille ditt spill. Jeg foretrekker harde baner. Ballen kommer kjappere enn på grusbane. De er liksom litt hoppete, men du blir kjapt vant til det.

NM, EM og fremtidsdrømmer

Erikas første store tennisturnering var i Sevilla da hun var 11. Senere har hun spilt turneringer blant annet i Costa Rica. I april i år vant Erika NM i sub-14 i individuelt spill i Stavanger.

Hvordan var det å spille NM?

Morsomt! Tror jeg spilte kanskje seks kamper. Finalen i Stavanger var mot en veldig flink spiller som heter Matea. Det var det som var den fire timers matchen. Etter den kampen var det nok, men heldigvis vant jeg … Det er viktig å spille i NM for å kunne representere ditt land i internasjonale turneringer. Nå skal jeg opp i sub-16, men det blir ikke så stor endring. Egentlig er det gøyere å vœre i det første året i gruppen din, for da har du ingenting å tape. Du har det bare gøy og spiller, for det er ikke du som må forsvare deg mot de yngre.

Hva har du lyst til å ‘bli’ som voksen? Blir du tennis-pro?

Jeg er jo ganske ung, så jeg har egentlig ikke tenkt så veldig mye på det. Men jeg vil prøve å bli den beste tennisspilleren som jeg kan. Selvfølgelig hadde det vœrt kjempegøy å spille som en profesjonell, så jeg kommer ikke til å gi meg før det er over. Men du kan jo ikke vœre proff tennisspiller når du er … sånn 50! Vi studerer etter amerikansk system som er supert for meg, for jeg kommer jo mest sannsynlig til å studere på et universitet der borte sånn som moren min gjorde. Hvis du spiller i 1. divisjon, får du fullt stipend, bor gratis og får alt dekket, så det er ganske greit. Mine foreldre ble begge leger, så de betalte på studentlån i mange år.

Hvordan greier du å kombinere skole og trening?

Det går greit. Jeg prøver å gjøre så mye lekser og skolearbeid som jeg kan når jeg er på skolen og virkelig bruke tiden min. Må si at lærerne også er veldig på og vil at vi skal gjøre det bra. Nå jeg kommer hjem og har fri, prøver jeg å gjøre litt lekser, men du vet …

Og hva gjør du med venner i fritiden?

Jeg har venner på og utenfor tennisbanen og det er greit å ha noen venner som ikke bare tenker tennis, så vi kan prate om andre ting. Vi går kanskje på kino eller ut å spise. Men jeg har det alltid kjempegøy med jentespillere når vi trener og reiser på turneringer. Siden jeg har valgt dette og spiller såpass mye tennis, gjør det at jeg holder meg litt unna festing og ting som mine andre venninner kanskje gjør. Samtidig syntes jeg det er hyggelig å vœre hjemme med familien. Jeg er veldig glad i mamma og pappa og tacosfredag og alt det der!

Kan man nå toppen uten en trener og foreldrestøtte?
Det sier jeg nei til. På min alder kan man ikke vœre alene i en sport. Du må ha et team med deg og for meg består det laget av foreldre og en trener som støtter meg. Spesielt foreldrene mine. De kjører og bringer meg alle steder. Jeg kunne ikke klart dette uten et team, så det må jeg si at jeg er veldig takknemlig for.

Tar du en dag helt fri hvor du bare ligger og dovner deg?

Ja, treneren min er veldig morsom sånn. Han sier» «På søndag skal du ikke ta på en racket!» Og hvis vi har finale på en søndag, da får vi ta fri på mandag. Det er veldig viktig med fridager. Mine venner syntes det kanskje blir litt mye, men jeg liker å pushe kroppen min til grensen – to the limit. Jeg syntes faktisk det er gøy å bare og vœre uti sola og slå ballen.  

Hvilken bane drømmer du om å spille på?

Jeg syntes det hadde vœrt kjempegøy å kunne spille i US Open og Australian Open. De er begge harde baner. Også Wimbledon, men da må jeg kanskje trene litt mer på gress. Vi får se om jeg greier å komme så langt …

I juni var Erika i Rakovnik, Tsjekkia hvor hun representerte Norge i lag-EM. Norge stilte med tre jenter i aldersgruppen sub-14, men det ble dessverre ikke noen pokaler. Erika kvalifiserte også til Spania-mesterskapet sub-14 for Andalucia (de tre beste), og vil representere Andalucia i Spania-mesterskapet i Logroño (Nord-Spania) i sommer. Og på slutten av juli skal hun tilbake til byen Most i Tsjekkia for å spille individuell Sub-14 EM. Da representerer hun også Norge som stiller med to jenter.

Vi i redaksjonen vil følge tennisjenta vår videre og ønsker henne lykke til. For som Erika sier, så stopper hun ikke før det er over!

Bilder: Stefan Randholm