Hvorfor bryter alle januar-dietten?

Etter jul og nyttår med overdrevne nytelser både på spise- og drikkefronten, er det normalt at mange vil starte en slankekur på 1. januar – akkurat som i fjor, og akkurat som hvert eneste år. Januar er derfor måneden da flest folk begynner å trene, slutter å røyke eller – aller mest vanlig – starter å slanke seg. Men det er også måneden da flest gir opp sine gode forsetter og går tilbake til gamle vaner.

En britisk undersøkelse viser at av de anslagsvis 26 millioner menneskene i landet som starter en ny diett på 1. januar, vil ni av ti, eller 87 %, ha gitt opp i løpet av de første 12 dagene. Ifølge syltetøyprodusenten Hartleys er det matlyst som får de fleste til å sprekke. En av fire gir opp fordi de kjeder seg, mens en av tre oppgir stress som årsak. Kvinner er litt mer utholdende når det gjelder dietter: 38 % holder ut i tre uker, mens bare 25 % av mennene gjør det. Av de 2000 spurte var sjokolade det som oftest vippet dem av pinnen. Den mest kritiske tiden var rundt kl. 20 på kvelden, når de satt på sofaen foran TV-en.

«Januar er ikke tiden til å starte en slankekur! Det er en måned for trøstemat. Spar salatene til sommeren», uttaler matjournalisten Cathrine Phipps. Hun mener været er hovedgrunnen: når det er mørkt, kaldt og regnfullt, trenger vi varm og mettende mat. Slankekurer tar ofte ikke hensyn til sesongens råvarer. Dietter kan dessuten være dyre, og de passer dårlig sammen med januars økte strømforbruk samt skatter og avgifter som forfaller i årets første måneder – for ikke å glemme kredittkortregningene etter jul.

Også spanjolenes nyttårsforsetter om et slankere ‘jeg’ går raskt i oppløsning. 95 % av de som starter en diett i januar, gir opp ifølge cmdsport. Ofte ender folk ikke bare tilbake på startvekten, men legger også på seg et par ekstra kilo. Personlig trener Natália Calvet mener årsaken ikke først og fremst ligger i mat eller trening, men i måten vi tenker på. Mange ser dietten som et stort offer og ønsker å bli ferdig med det så fort som mulig, slik at de kan gå tilbake til vanlige rutiner. Da blir vekttapet som regel også midlertidig.

Ifølge en undersøkelse fra det spanske overvektsforbundet SEEDO og XLS Medical bryter 81 % av spanjolene sine slankekurer, til tross for at 76 % sier de ikke er fornøyd med vekten sin. I gjennomsnitt ønsker de å gå ned 10 kilo, og begrunnelsene er å føle seg sunnere (82,8 %), se bedre ut (85,6 %), bli mer mentalt balanserte (78,8 %), finne jobb (65,4 %) eller forbedre sexlivet sitt (58 %).

Eksperter advarer om den markante økningen i overvekt og fedme i Spania. Ifølge Det spanske statistiske sentralbyrået (INE) tall fra 2023 hadde 55 % av den voksne befolkningen (18+) en vekt over det som regnes som normalt. Andelen var 62,2 % blant menn og 48 % blant kvinner. Blant barn og unge mellom 2 og 17 år var tallet 23,3 %, mens flere eksperter anslår at rundt 40 % av barn mellom 6 og 9 år er overvektige. Dette vil gi store utfordringer for helsevesenet fremover. SEEDO oppfordrer nå spanske kommuner til å legge til rette for mer fysisk aktivitet gjennom grøntområder, sykkelstier og gode skole- og idrettsanlegg.

Et globalt problem

Verdens helseorganisasjon (WHO) og World Obesity Federation rapporterer kraftig vekst i global overvekt og fedme. I 2022 var omtrent 2,5 milliarder voksne (18+) overvektige, og 890 millioner av dem hadde fedme eller ekstrem overvekt. Dette betyr at 43 % av voksne verden over da var overvektige, mens 16 % hadde fedme. Den globale fedmeforekomsten har mer enn tredoblet seg siden 1975. Hvis trenden fortsetter, vil over halvparten av alle voksne – og en stor andel barn og unge – være overvektige eller ha fedme innen 2050.

Parallelt med hungersnød i verden ser vi dermed en epidemi av overvekt. WHO understreker at overvekt og fedme øker risikoen for alvorlige, kostholdsrelaterte ikke-smittsomme sykdommer som diabetes, hjerte- og karsykdommer og ulike kreftformer. Under Covid-pandemien ble det dessuten dokumentert at personer med overvekt hadde langt høyere risiko for alvorlig sykdom og død.

Til syvende og sist handler problemet om måten folk tenker på. En slankekur er ikke en varig løsning. Selve ordet «kur» antyder noe midlertidig. For et varig vekttap trengs en ny livsstil og et sunt kosthold man kan leve med – for alltid.

(Kilder: inews, The Guardian, cmdsport, El Mundo, Málaga Hoy, WHO og World Obesity Federation)