Nå vet jeg jo godt at Sierra de los Filabres ikke er det minste ny… den er kun ny for meg, og sikkert også for mange andre. Denne fine fjellkjeden ligger nord-øst for Sierra Nevada og er litt lavere, men dog over 2000 m.o.h. og meget øde, uberørt og ukjent. Det ligger fem observatorier oppe på toppen, og denne toppen er et helt bedårende sted. Litt lenger nede, på nordsiden, besøker vi en forlatt gruveby, og deretter drar vi til Baza for å lete etter den berømte Dama de Baza… dog uten suksess. Til slutt vandrer vi på en vakker, flat, nedlagt jernbane ved landsbyen Serón. Ja, vi har dratt ut for å kikke nærmere på hva provinsen Almería skjuler.
Etter vårt besøk i Almería kjører vi nordover langs motorvei A 92 mellom Almería og Granada. Ved avkjørsel 362 kjører vi av og tar vei A 1178 nordover, dvs. vi krysser fjellkjeden Sierra de los Filabres på denne veien. På skiltet står det Las Menas, og dit skal vi, men først skal vi se de store observatoriene som vi kunne se nede fra motorveien. De ligger helt oppe på toppen av fjellkjeden og ser imponerende ut. Når vi når toppen av fjellkjeden er vi på litt over 2000 m.o.h. og vi svinger av til venstre mot Calar Alto, som er navnet på observasjonsstasjonen, som er etablert som følge av et samarbeid mellom Spania og Tyskland.
En fin vei fører dit, og vi stanser akkurat der hvor vi har et stort observatorium på venstre hånd. Ganske nært ved kan vi se en geodetisk påle, som antyder at her ligger toppen av fjellkjeden. Vi er i 2168 m.o.h. og utsikten herfra er helt fabelaktig. Bare for ordens skyld går vi bort og bestiger klippen med den geodetiske pålen og kikker mot syd-vest, hvor Sierra Nevada ligger og praler med sine hvite topper. Her hvor vi er ligger det nesten ingen snø, og i dag er det vindstille og full sol, så vi sitter bare her og nyter en stille stjernestund og lar tankene fare. Utsikten mot nord er betagende og et stort fjell stiger opp. Hvilket er det? Etter en del roting rundt på kart og online er vi blitt enige om at det er fjellet La Sagra, som er 2381 m. høyt og har en karakteristisk spiss profil. Det ligger på grensen mellom provinsene Granada, Jaén og Murcia og ser ut til å holde vakt over dem alle. Flott er det, og artig nok kan vi se det under hele turen. Det er det samme hvor vi er, La Sagra dukker opp mot nord.
Nå kjører vi nedover på nordsiden av fjellkjeden og om ikke lenge kommer vi til den spennende forlatte gruvebyen Las Menas. Las Menas var en produktiv gruveby, som i over 50 år leverte jernmalm til havnen i Almería, hvor det ble sendt videre fra. Da gruvedriften var på sitt mest aktive bodde det over 2000 mennesker her, og det var sykehus, butikker, verksteder, kirke, skole, kino, barer, kontorer, direktørbolig og boliger til gruvearbeiderne. Gruven stengte i 1968, og i mange år lå alt sammen helt forlatt.
For noen år siden begynte man å renovere en del av bygningene og etablerte en campingplass. I dag kan man overnatte på campingplassen i hytter eller i det ombygde sykehuset, hvor man nå kan leie rom og leiligheter. Se:
https://www.centraldereservas.com/hoteles/espana/andalucia/almeria/seron/hotel-y-apartamentos-menas-de-seron. Det er laget et Centro de Interpretación i den tidligere direktørboligen, og selv om det var stengt da vi var der kunne man få et fint inntrykk av direktørens boligforhold. Han hadde et stort hus med fin hage, og en fabelaktig utsikt mot nord til… La Sagra, naturligvis. Flott og vakkert.
Det er også en vandrerute rundt i byen (SL-A 192) og ut i terrenget, og vi fulgte en del av den. Den kan ses på min hjemmeside: elsebyskov.com under hikes, maps and routes, Minas Las Menas.
Det er på alle måter et interessant besøk i den gamle gruvebyen, hvor det fremdeles hersker en stemning av surt arbeid, machomenn, harde livsvilkår og den evinnelige kampen for tilværelsen.
Heretter kjører vi ned langs fjellet, passerer landsbyen Serón og videre til Baza hvor vi skal overnatte, for vi vil se den eldgamle damen: La Dama de Baza. Denne damen er en skulptur fra det 4. århundre f.Kr. og da hun ble funnet i 1971 vakte funnet litt av en sensasjon. Det er snakk om en sittende figur av en dame. Den er 134 cm. høy og 108 cm. bred, og damen bærer kjempestore øreringer, en fin hodebekledning og en fornem kåpe. Damen sitter på en fin trone med «vinger» og hun var malt da hun ble lagt i jorden. Figuren tyder på en høykultur og hvem har laget denne damen mon tro? Jo, det har ibererne, den opprinnelige urbefolkningen på den iberiske halvøyen, og det tyder på at deres kultur i det 4. århundre f.Kr. hadde nådd en stor høyde. Det var ikke bare halvville mennesker kledt i dyreskinn med køller i hånden slik som jeg hadde forestilt meg, men sannsynligvis siviliserte folk med fine redskaper, smykker og bekledningsgjenstander. Det visste jeg ikke, må jeg litt skamfullt innrømme. Originalen av damen står på Det Arkeologiske Museum i Madrid, men her i Baza står det en kopi på det lokale arkeologiske museum. Nå vil vi inn å se henne.
Da vi ankommer Baza er det midt i siestaen og alt er lukket, så vi drar til vårt hotell: La Dama de Baza, som ligger i utkanten av byen. Hotellet er et ok hotell og det er meget velbesøkt. Et dobbeltrom med frokost koster 50 €, og det er god valuta for pengene. Vi hadde sett at museet åpnet kl. 17, så vi drog inn igjen til Baza for å besøke damen. Men nei, da vi kom og banket på døren til museet så vi at nettopp i dag var det stengt på ettermiddagen. Vi gikk derfor rundt i Baza en times tid, og måtte konstatere at det ikke er så mye å skrive hjem om. En gammel kilde, en plass med en kirke, en plass med en mystisk skulptur og et sted hvor vi fikk kaffe og kake. Da vi skulle tilbake til hotellet gikk vi oss vill i de smale gatene og hadde aldri kommet ut igjen hvis ikke det var for en vennlig dame som hjalp oss med å lede vei. Vårt forhold til Baza er nok litt ambivalent… for å si det mildt. Men på internett kan man se bilder av damen, så dem må vi nøye oss med.
Fra vårt rom på hotellet har vi utsikt mot nord, og hva ser vi der? La Sagra. Flott står det der og praler med sin topp.
Man spiser godt på hotellet, alle var flinke, og det var både vegetarisk og vegansk meny. Så si ikke at de henger etter i Baza.
Da vi kjørte ned langs fjellkjeden dagen før, så vi den fine landsbyen kalt Serón, og da vi til og med fant en panoramarute rundt byen på Wikiloc (sendero panorámico de Serón – PR A 335), dro vi dit neste dag for å vandre ruten. Den starter i La Estación de Serón og er de første 3-4 km. helt flat, fordi den følger den nå nedlagte jernbanen Via Verde del Hierro (se: http://www.viaverdedelhierro.es/). Hele ruten er på 10,50 km. med ca. 250 høydemeter. Da vi hadde vandret halvparten av ruten var vi like ved landsbyen Serón, og nå meldte trangen til kaffe og brød seg, så vi hoppet av ruten. Vi fant en bar på Plaza Nueva, og så kom vi aldri lenger, for «gutta» hadde snudd da ruten forlot jernbanen og begynte å gå oppover, og de hadde hentet bilen, som nå sto ved stasjonsbygningen.
Men når vi nå var i Serón (som er på kandidatlisten til Spanias fineste landsbyer) ville vi opp å se den arabiske borgen, hvor ganske mye var bevart. Borgen ble bygget på 1200-tallet av Nazari-dynastiet til forsvar for byen. Den er åpen og det er gratis adgang. Midt inne i borgen syntes man en gang på 1800-tallet, at man ville sette et moderne preg på monumentet, så man bygget et tårn med et ur midt på borgplassen. Man må si at det var litt av en arkitektonisk brøler, og med denne besynderlige innretningen må denne fine borgen nå leve. Men det er jo deilig å få strekt på smilebåndet. Oppe fra borgen er det en fantastisk utsikt ut over den vakre dalen Valle de Almanzora, hvor den gamle jernbanen gikk nede i bunnen av dalen.
For å komme hjem igjen kunne vi ikke dy oss for å kjøre over Sierra de Los Filabres igjen, for det er en fin opplevelse som sådan å krysse en ny fjellkjede som er nesten ubebodd og ligger der helt vilt og jomfruelig under den almeriske solen.
Av Else Byskov
