Hemoroider - alle får dem, men ingen ønsker helt å få gjort noe med dem

Etter 30-årsalderen vil vi alle bli utsatt for hemoroider i mindre eller større grad. Gravide kvinner vil ofte erfare denne ubehagelige sykdommen allerede i forbindelse med graviditet.

På samme måte som vi kjenner det fra åreknuter i beina, så må det blodet som pumpes ut i kroppen, finne tilbake til hjertet igjen – via venene. Det må også skje i mage-/tarmsystemet, og er det problemer med tilbakeløpet, vil det forekomme ”åreknuter”. Det er tre steder i kroppen der et kompromittert tilbakeløp i mage-/tarmsystemet vil vise seg: 1) som åreknuter i spiserøret, 2) som hemoroider, 3) i de vanskelige tilfellene som utvidelser av blodårene rundt navlen. Dette kan skyldes at det sitter en skrumplever, et foster, en svulst, og lignende som sperrer veien for blodets tilbakeløp.
Vi skal i det følgende konsentrere oss om behandlingen av åreknuter og ikke årsaken til dem.
Endelig er det viktig å vite at hemoroiden kan sitte utvendig(den kan merkes) eller innvendig(kan ikke merkes). Dette er viktig i forbindelse med valg av behandlingstilbudet(se følgende).

Symptomer
Det første pasientene merker, er litt blod på toalettpapiret. Det skyldes selvfølgelig at det kan gå hull på det blodkaret som hemoroiden består av. Et annet svært vanlig symptom er at pasienten føler seg fuktig og at det klør. Dette skyldes at slimhinnen, som omgir den innvendige hemoroiden, til stadighet skiller ut slim som inneholder enzymer som er irriterende for huden. Endelig kan hemoroider gjøre vondt, og det skjer når blodet ikke lenger kan komme videre inn i bukhulen og opp mot hjertet – f.eks. når det er dannet en blodpropp i hemoroiden.

Behandling
Behandlingen er overordnet sett, enten å fjerne eller lukke hemoroiden. Her er det avgjørende spørsmålet hvor hemoroiden sitter – innvendig eller utvendig.
Hvis den sitter utvendig, dvs. på huden utenfor endetarmen, er det ikke mye annet å gjøre enn å operere. Det kan gjøres med full bedøvelse eller med lokalbedøvelse, men ingen av operasjonene er særlig behagelige – mildes talt. Og det tar lang tid å komme seg, fordi hver gang man har avføring, irriteres såret – det gjør vondt og helingen blir forstyrret.
Hvis den sitter innvendig, slik at den ikke henger sammen med huden, kan man i tillegg til operasjon, velge å lukke den, enten med såkalte elastikker, med laser eller med ”skum”. Fordi huden ikke er involvert, gjør selve behandlingen ikke særlig vondt, og helingen påvirkes ikke på samme måte som ved de utvendige hemoroider. Men det kommer oftest en reaksjon, fordi immunforsvaret reagerer på det døde vevet som etterlates. Derfor kommer det en hevelse som hos noen få kan være sjenerende.
Endelig er det ofte mer enn én hemoroide, svært ofte gjerne tre stykker som sitter mer eller mindre som en krans rundt anus. Det gjør utfordringen som kirurg vesentlig større fordi man selvfølgelig må passe på ikke å lage et arr hele veien rundt – ellers blir det nemlig vanskelig – resten av livet – å bli kvitt avføringen!
Det er altså god grunn til å la seg behandle før det blir for voldsomt, samtidig med at man må huske på at hemoroider kommer og går, litt som det passer dem. Man må i hvert tilfelle la seg behandle, før det setter seg en blodpropp i hemoroiden, fordi både situasjonen og behandlingen er svært smertefull.