Nå er det jul igjen

Julegaver, juletre, julenisse, julebord, julepynt, julefest, julebakst, julebukk, julemat, juledram, juleøl, julekort, julestress, juleferie…

Der du står midt oppe i alt som skal fikses og ordnes før jul, kan det være greit å minne litt om hvorfor vi har så mange tradisjoner knyttet til denne høytiden.

Julenissen og julegaver
Nissen har navnet sitt etter en person som virkelig har levd. Nisse er nemlig kjælenavnet for Nils som igjen er en forkortelse for Nicolaus. En annen forkortelse er Claus. Opphavsmannen for vår nisse og for Santa Claus er en katolsk biskop som levde i Lilleasia rundt år 300. Det knytter seg mange legender til denne populære helgenen, blant annet at han ga bort masse gaver. En av historiene går ut på at han ga medgift til tre fattige jenter slik at de kunne bli gift.
I almanakken finner du Nilsmesse 6. desember som også skal være Sant Nicolaus dødsdag. Den gamle skikken med å gi gaver rundt vintersolverv og nyttår, smeltet etter hvert sammen med den kristne tradisjonen og ble vanlig på selve julaften.
Før 1800-tallet hadde vi ikke ”gave-nisser” i Norge. Derimot hadde vi noen små, skumle vesener som bl.a. kaltes tomtegubbe, tunkall og fjøskall. For ikke å bli uvenner med disse underjordiske skapningene, satte man ut graut til dem ved juletider. Etter hvert ble tomtegubben gjort om til nisse, og dermed ble det til at ”På låven sitter nissen med sin julegrøt…”

Julefeiring
Både i Norge og i andre land har det i uminnelige tider vært vanlig med festligheter rundt 21. til 25. desember, for da var det vintersolverv. Det betyr at ”sola snur”, at dagene blir lengre og at det igjen går mot vår og lysere tider. Først fra rundt år 300 smeltet den gamle solfesten sammen med den kristne feiringen av Jesu fødsel.

Juletre
Skikken med å pynte juletre er omtrent fem hundre år gammel. Det første juletreet skal ha blitt satt opp i Tyskland, en gang mot slutten av 1500-tallet. Derfra spredde skikken seg videre ut i Europa.
Til Norge kom juletreet i 1822. En familie i hovedstaden hadde venner og bekjente i Danmark og Tyskland og hadde lært skikken der. Det tok ikke mange år før storbønder, prester og annet "fint folk" tok etter. Riktignok syntes kirken en stund at det var "synd" å trekke et vanlig grantre inn i stua og pynte det. Det tok oppmerksomheten bort fra julens egentlige budskap, mente de. Men uansett ble juletreet vanlig i norske hjem fra 1915.
Juletreet skal tradisjonelt være et eviggrønt tre og skal symbolisere evig liv. Oftest brukes gran eller furu som juletre. Men på steder der det var vanskelig å få fatt i gran eller furu, brukte folk einer eller kvister av løvtrær. Det fortelles at noen til og med pyntet sengestolpen eller feiekosten som juletre.

Juletrepynt
Til å begynne med var juletrepynten hjemmelaget. Det var kaker og kurver med rosiner og nøtter, samt epler og selvsagt vokslys. Siden kom "kjøpepynten".
De fleste norske juletrær pyntes etter faste tradisjoner. Etter andre verdenskrig ble det veldig populært å pynte treet med det norske flagget.
Julestjernen i toppen av treet skal minne om stallen i Betlehem der Jesus ble født. De første elektriske juletrelysene ble laget i Amerika allerede i 1892, men det varte nesten femti år før slike ble vanlige i norske stuer.
Kurvene på juletreet har gjerne form som hjerter og skal inneholde noe godt. Det hevdes at den første julekurven ble laget av H.C. Andersen. Kanskje var det ikke han som oppfant kunsten, kanskje hadde han sett slike kurver på en av reisene sine.

Julebukk
I romjula er det mange barn som kler seg ut, går fra dør til dør og synger julesanger for å få julegodt. Det er litt uklart hvor denne tradisjonen egentlig kommer fra. Noen mener at tradisjonen stammer fra da julebukken ble sett på som et usynlig vesen som kom til gården for å sjekke at alle juletradisjonene hadde gått riktig for seg. De voksne kledde seg derfor ut med en skinnfell over ryggen, og bar med seg et kunstig geitehode på en stang.
Fikk du besøk av julebukker, måtte du passe på å gi dem noe å spise. Hvis ikke brakte du skam over gården. Du risikerte til og med at julebukkene "bar jula ut" om de var misfornøyde.

Juleblomster
Vi kjøper til sammen omtrent åtte millioner julestjerner, julegleder, asalea, svibler og amaryllis til jul. Skikken med å pynte med blomster til jul, kom samtidig med at vi fikk juletreet. Mange pleier også å lage juledekorasjoner med grener fra kristtorn. Kristtorn er et eviggrønt tre som har stive og tornete blad. Det finnes mye overtro i forbindelse med kristtorn. Noen mener det bringer ulykke å ta inn kristtorn i huset før julaften.

Julekaker
I følge gammel tradisjon blir det ikke ordentlig jul uten å ha sju kakeslag på bordet. Det må være tørre kaker som holder seg lenge, og som du kan ta fram gang på gang. Tradisjonen startet for rundt 140 år siden da den første norske kokeboka kom i salg. I den sto det nemlig at alle husmødre med respekt for seg selv bakte sju kakeslag til jul!

Juleøl
Lenge før man feiret ”kristmess”(eng.: Christmas), fantes tradisjonen med å ”drikke jul”. Det står i Gulatingsloven om julefeiringen at hver gård skal brygge juleøl, og så lenge juleølet varer, så lenge varer jula. Brygger man ikke juleøl tre år på rad, har man forspilt gård og grunn til konge og biskop.

13. dag jul
Vi snakker ofte om trettende og tjuende dag jul, som er henholdsvis 6. og 13. januar. Begge dager har tradisjonelt vært regnet som avslutning på jula. 6. januar blir også kalt "Gamle juledag" og ble i gamle dager feiret som den egentlige dagen da Jesus ble født. Noen steder, bl.a. i Hellas, feirer de frendeles jul denne datoen.
I år 1700 innførte Norge en ny kalender. Med den ble tolv dager fjernet fra kalenderen. Jesus´ fødselsdag ble derfor "flyttet" bakover, fra 6. januar til 25. desember som hos oss er blitt 1. juledag.
Tjuende dag jul var tradisjonelt den absolutt siste dagen for en etterjulsfest med de siste restene av julemat og drikke. Dette var gjerne dagen da juletrefestene ble arrangerte. Tjuendedag jul er, i motsetning til trettendedag, avslutningen på jula ut fra en ikke-kristen tradisjon.

Kilder: www.human.no, nysgjerrigper.no, online.no