Sierra Norte, Cazalla de la Sierra og Las Navezuelas

Sierra Norte er den tredjestørste av de 24 naturparkene som finnes i Andalucía. Den ligger nordøst for Sevilla og grenser til Extremadura.
Parken er på 1.775 km2 og preges av en vakker, vekslende natur med fjell, bølgende bakker, sjøer, elver, vannfall og masser av eiketrær. Den viktigste
byen er Cazalla de la Sierra som er en sjarmerende liten by med mange storker – på hvert tårn er det alltid et storkerede. Elven Huéznar løper
vakkert gjennom landskapet og langs elven er det en ”Via Verde” – en nedlagt jernbane, som man kan vandre på. Rett sør for Cazalla ligger det et vakkert,
ruralt hotell midt i den betagende naturen. Hotellet heter ”Las Navezuelas”, og det var et pionerhotell for ”turismo rural” da det åpnet – i dag finnes
det mange av denne typen, men da dette åpnet i 1987 var det en nyskaping. Her midt i det bølgende landskapet ånder det av fred og ro – man er fjernt
fra verdens larm. Hotellet er rustikt og bærer preg av at det er en ombygget bondegård der man dyrket oliven og avlet svartfotgriser. Nå er vi virkelig
kommet godt ut på landet.

Der er nokså langt til Cazalla de la Sierra – man må beregne ca. 3 timer fra Málaga. Men så har vi også kommet helt ut dit hvor det sjelden kommer
turister. Her finner vi det helt ekte, uforfalskede Andalucía med all dets bondesjarm og all den uberørt naturen man kan ønske seg. Man kan kjøre
gjennom naturparken en lang stund uten å se et hus og uten å møte en bil. Les mer om denne spennende naturparken på www.sierranortedesevilla.es
For å komme til Cazalla kjørte vi først motorveien mot Sevilla, men dreide av i Estepa mot Écija. Her må man holde et våkent øye med kartet, for det
virker som man har gått tom for veiskilt så langt ute på landet. I Écija fantes det ikke skilt, men vi oppdaget likevel veien mot Palma del Río. Her
krysser man den veldige elven Guadalquivir som betyr ”den store elven” på arabisk. Nord for elven dreier man til venstre mot Lora del Río og herfra er
det skilter mot Cazalla. Las Navezuelas ligger et par km sør for byen, og det finnes et skilt ute ved veien A 432. Se www.lasnavezuelas.com
Fordi prisene for overnatting er nokså rimelige på Las Navezuelas, hadde vi valgt “en-suite” – det kostet 75 euro per natt inkl. frokost, men så hadde
vi også både soveværelse, stue og en deilig, privat og vestvendt terrasse. På gården finnes det også værelser og hele hus som man kan leie. Der er et
skjønt poolområde med appelsintræer og en frukthage som ligger rett utenfor restauranten der man hver kveld kan få en deilig hjemmelaget meny tilberedt
av ”mor” selv. Hver kveld blir stjernene tent, og fordi vi her er langt unna lysene fra byen, var det en stjernehimmel som jeg sent vil glemme.

Der er mange muligheter for vandreturer i Sierra Norte, og på hotellet kan man få en fin brosjyre med 13 turer. Vi velger først og fremst å ta en tur
langs den vakre elven Huéznar der det finnes en 19 km lang tur langs en gammel krøttersti som deretter går over i en nedlagt jernbane. Man finner
fram til Via Verde ved å kjøre gjennom Cazalla og dernest videre ned til Estacion de Cazalla y Constantina. Like før man kommer til elven, starter
stien på venstre hånd. Det er en fornøyelse å vandre langs elven som er svært vakker med et buktende løp og en fantastisk frodighet. Vi går fram til den lille øya Isla Margarita der det finnes picnic-steder. Deretter snur vi, for det er så mye annet vi skal se.

Jernbanen ble bygget på 1800 tallet da man i stor stil begynte å utnytte de betydelige jernforekomstene som man hadde kjent til helt siden romernes tid.
Man anla derfor en by til gruvearbeiderne – og den kom til å hete Cerro del Hierro. I mange år utvant man jernmalm fra den åpne gruven, og malmen ble
sendt med en dertil bygget liten jernbane ned til hovedlinjen ved Estacion de Cazalla y Constantina. Derfra ble malmen sendt til Sevilla hvor den ble sendt med skip til Glasgow. Gruven var nemlig eid av en skotsk/engelsk selskap som smeltet jernet i høyovnene i Glasgow. Gruven ble stengt i 1985, og jernbanen ble forvandlet til en vakker vandre- og sykkelsti.
Vi skal opp og se Cerro del Hierro, og på veien passerer vi landsbyen San Nicolás del Puerto der elven har noen flotte vannfall. Rett ved innkjøringen
til byen ser man et skilt som viser vei til Las Cascadas del Huéznar. Her parkerer man og går et par hundre meter ned til de flotte vannfallene. På
veien ut av San Nicolás i retning av Cerro del Hierro finnes det et skilt som peker mot elvens utspring – el Nacimiento del Huéznar. Her springer elven i bokstavelig forstand opp fra jorden fordi det er så mange vannførende lag i formasjonene som undergrunnen består av.

Oppe i Cerro del Hierro er det bygget opp et nytt informasjonssenter for besøkende som forteller om de helt fantastiske fjellformasjonene som er
skapt av vannet. Det er også her man utvant jernet, derfor er malmen brutt ut midt mellom de vakre klippene. En svært fin vandretur går rundt hele
dette spesielle landskapet. Turen er på 2,5 km, og tar ca. 45 min. Hvis man har lyst på en lenger tur, kan man ta rundturen El Rebollar på 8 km.

Men vi vil også helt ut til kanten av Andalucía, så vi kjører til byen Gaudalcanal og derfra opp til passet som fører inn i Extremadura. Her
starter det en vakker sti på La Sierra del Viento, og her kan man vandre på høyderyggen som skiller de to provinsene mens man har en fabelaktig utsikt
til begge sider. Fra Guadalcanal kjørte vi tilbake til Cazalla på A 3300, og mer øde og vilt enn dette blir det visst ikke.
Tilbake i Cazalla er vi på utkikk etter kaffe og kaker, men uff – det er jo ikke noe kakeland vi her befinner oss i. Vi må nøye oss med å kikke på den
fine plassen Plaza Mayor og beundre storkenes høye aktivitetsnivå. De holder ganske enkelt på med å etablere et rede oppe på kirketaket og styrer rundt
med smågreiner og strå. Det er et storkerede på toppen av hvert tårn, så her kan man endelig få se nærmere disse herlige kjempestore fuglene. Kanskje har de akkurat landet på vei fra Egypt for å yngle her i våtområdene ved Huéznar?

Neste morgen må vi kikke på et litt spesielt kloster som ligger ved km 2,5 på veien mellom Cazalla og Constantina. Klosteret ble for år siden kjøpt av
en dame, Carmen Ladrón de Guevara, som satte seg fore å forvandle ruinhaugen som klosteret da var, til et hotell. Det var unektelig litt av et prosjekt,
og det har utvivlsomt kostet både svette, tårer og mye penger. Uansett er klosteret i dag forvandlet til et spesielt hotell der værelsene ligger i de
gamle munkecellene og der kirken er omdannet til et kunstgalleri. Det gjør et spesielt inntrykk å se en kjempestor kirke som er blottet for religiøse
symboler. Her henger moderne kunstverk på veggene, men ellers er rommet helt tomt. Hele klosteret er fortsatt litt uferdig å se på, men det er nok en del
av sjarmen. Man kan komme inn og se klosteret for fem euro. Den staselige Carmen tar selv imot i porten og er svært glad for besøkende. Det var ganske
mange overnattingsgjester da vi var der, og det ser ut til at klosteret har blitt litt av et utfluktsmål for godt bemidlede mennesker fra Sevilla og
Madrid. Et dobbeltværelse koster 100 euro. Se www.cartujadecazalla.com.

Oppmuntret kjører vi videre mod Constantina som har et svært fint og godt bevart araberkvarter som ligger rett nedenfor restene av den gamle
araberborgen. I byens nordlige ende (ved feriaplassen) starter nok en fin vandretur ”Los Castañares” på 7 km, og den kan vi rekke nå før vi vender nesen hjemover mot kysten etter en herlig tur ut i Andalucías ukjente bondeland og ville natur.

God tur!