Bodytalk om: Vilje, stress, vekt og sigaretter

Bodytalk har en deilig avslappende effekt på kropp og sinn.

Jeg har alltid vært utstyrt med en vilje av galvanisert jern og en stålfast disiplin, og det har da også ført meg langt og hjulpet meg over mange barrierer. Vilje, uansett hvor sterk den er, er bare ikke nok i det lange løp. Ikke uten den mer utilgjengelige underbevisstheten. Det gjelder røykestopp, vekttap, å flytte seg i livet og ikke minst viljen til å bli frisk. Mange av dere har sikkert prøvd å kutte tobakken eller gå ned ti kilogram bare med viljens kraft – og det lar seg gjøre et stykke på vei, men raskt lager vi en unnvikelsesmanøver, og så er det på´n igjen med sigaretter og for mange kalorier .

I tillegg til at man ved avhengighet – som med lidelser som for eksempel stress – må finne årsaken, roten til det onde, må man også ta fatt i personens underbevissthet. Tingene er nemlig ikke alltid slik de ser ut til på overflaten. Eksempelet under som er fra min BodyTalk-praksis, er et eksempel på det.

Min klient er en 52 år gammel kvinne som har vært plaget av klinisk stress i mer enn 25 år. Hun har gjennomgått utallige behandlinger hos psykologer og psykiatere, og hun har de siste 20 årene stått utenfor arbeidsmarkedet. Tross mange behandlinger, for eksempel elektrosjokk, nerve- og sovemedisin, samt lykkepiller, lider hun stadig av voldsomme stressanfall utløst av helt banale ting som å skulle kjøpe inn til kveldsmåltidet.

Med vilje til å bli frisk, oppsøker hun meg. Det var også viljen som fikk henne til å oppsøke for eksempel psykolog, men den vedvarende effekt uteble til tross for mange og velmente forsøk. Det skal snart vise seg at årsaken, den første stressutløseren, er en annen enn den som tidligere ble pekt ut – og at viljen til å bli frisk slett ikke er sterk nok til å ta opp kampen mot den vanen og trofaste følgesvennen som sykdommen har blitt for henne.
Under den første BodyTalk-sesjonen er klienten svært stresset. Alle trenger henne, sier hun, og hun haster av sted for å hjelpe både her og der. Hun spiser for mye, legger på seg og blir enda mer lei.

Det kommer tydelig fram at hennes sønns fødsel var den første stressutløseren. Når jeg spør henne om det, forklarer hun at man hele tiden har arbeidet utfra teorien om at det var datterens fødsel fem år senere som utløste sykdommen, fordi hun opplevde etterpå en fødselspsykose. Kanskje er det nettopp derfor at psykologene aldri har kunnet hjelpe min klient med sitt stress; de har rett og slett arbeidet med et galt utgangspunkt. Den gale årsaken til symptomene.

Dagen etter sesjonen sender klienten meg en epost og forteller at hun har tenkt over det og snakket med sin familie om hvordan tiden etter sønnens fødsel egentlig var. Som hun forklarer det, var det mange symptomer på funksjonsfeil i nervesystemet som henger fint sammen med det som kommer fram i BodyTalk-sesjonen – nemlig frykten for kjempeansvaret for et lite guttebarn og angsten for å mislykkes som mor.

Vi fikk altså arbeidet med den årsaken som klientens indre visdom avslørte, og så skjedde det noe. Og det samme gjorde seg gjeldende fordi ikke bare viljen måtte bære ansvaret for helingsprosessen. Nå fikk vi nemlig med underbevisstheten. Nå var det med raskt å bli frisk ikke lenger noe klienten bare sa. Nå mente hun det rent faktisk. Fra det innerste i seg.

Man skulle tro at alle syke mennesker selvfølgelig vil være friske, men slik fungerer bare ikke kroppen. Barndommens sykedager med ekstra pleie og oppmerksomhet ligger gjemt i underbevisstheten som en forbindelse mellom det å være syk og få kjærlighet. Mennesker kan derfor være utstyrt med en interesse i å forbli syke. Uviljen mot å bli frisk/få det bedre kan også ligge i det faktum at man er økonomisk avhengig av sykdommen, og kanskje mottar yrkesskadeerstatning, uføretrygd, osv. Noen mennesker mener til og med at de ikke fortjener å få det bedre. Helbredelse kan også bety at de ikke lenger kan bruke sykdommen som unnskyldning for eksempel ikke å kunne hjelpe en venn med å flytte, eller en frykt for å erkjenne sitt eget maks-potensiale: Hvis det ikke var for min dårlige skulder, skulle du sett meg spille tennis…

Bare det at jeg som behandler når behandlingen starter, forklarer hvordan BodyTalk kan ha dramatisk effekt på klientens helse, kan få alarmklokkene til å ringe på det underbevisste plan: Tenk nå hvis jeg blir frisk… Hva da med…?

Nei, tingene er ikke alltid slik de ser ut til å være. Det var de heller ikke for min klient, men vi fant fram til sakens kjerne, og nå – nesten seks måneder etter de to sesjonene hun fikk, har hun begynt å styre livet sitt selv, i stedet for å la livet styre henne. Og som en ekstra gevinst har hun gått ned 15 kg.

Way to go!

Les den innledende artikkelen om BodyTalk på www.norskemagasinet.com