Klokken fem på 12 søndag kveld ringer jeg panikkslagen til min sønn, som heldigvis ikke er langt unna. Panikkslagen sier jeg til ham at jeg ikke får puste, og han må ringe etter en ambulanse.
Han får ringt 112, forklart alle data, mens mitt åndedrett raskt blir verre og verre.
Han ringer igjen, og de beroliger ham og opplyser at de snart er på stedet.
Bare 10 minutter etter første oppringning kommer det tre voksne ambulansesykepleiere, som straks ser hvor alvorlig det er. Én starter med å gi meg oksygen, mens den andre får flyttet de møblene som står i veien, slik at de kan få meg ut i ambulansen. Det får jeg fortalt senere. Min kamp består i å trekke pusten.
I ambulansen får min sønn formaninger om å kjøre ordentlig etter dem i sin egen bil. Litt spøkefullt sier de at de ikke ønsker flere ulykker…
I ambulansen får jeg deilig oksygen, og jeg oppfatter ikke mer. Jeg hører sjåføren spørre om de skal kjøre fort, men ham som er hos meg sier ”nei – jeg setter på litt musikk”.
Det hele var profesjonelt og beroligende. Jeg ønsker å vite hvem de tre mennene var, for å gi dem en eske sjokolade og en flaske vin. Jeg vet ikke hvordan jeg får fatt i dem, men om de leser dette må de komme til forretningen min i Los Boliches. Jeg vil gjerne takke mine tre helter.
Ved ankomst til Costa Sol sykehuset er jeg ventet. Alt er klart for å ta imot meg. Jeg blir sendt fra båren over i sengen, på flyttemadrasser som jeg ikke merker noe til. Også her er behandlingen fullstendig profesjonell. De har styr på tingene. Det blir satt opp drypp, gitt forskjellige injeksjoner og tatt røntgenbilder. Oksygenmasken blir fast og permanent.
Diagnosen er at hjertet mitt, på grunn av noen ledningsforstyrrelser og et alt for høyt blodtrykk har fylt lungene med vann, så jeg ikke kunne trekke pusten.
Da førstehjelpen er ferdig blir jeg overført til intensivavdelingen, og min sjokkerte sønn, som i mellomtiden har fått varslet hele familien, får lov å komme inn.
Jeg ligger på intensivavdelingen i godt og vel en dag, og blir sett til av en kardiolog og en annen lege. Jeg forlanger å komme hjem, midt i behandling med oksygenmaske og diverse drypp! Jeg synes det er forferdelig å ligge på sykehuset. Igjen er behandlingen fullstendig profesjonell. Den ene legen sier; «Du er meget dårlig, men hvis du insisterer vil vi alltid behandle deg hvis du kommer igjen».
Min sønn og jeg diskuterer det, og vi synes begge at legene er virkelig dyktige, og jeg beslutter å bli for ytterligere undersøkelser. Deretter blir jeg kjørt på kardiologisk avdeling
En vanlig lidelse
Høyt blodtrykk er en av de vanligste lidelsene i den vestlige verden, og er en alvorlig risiko for hjerteinfarkt, nyresykdom, øyelidelser og tilfeller av slag. Høyt blodtrykk er den hyppigste årsaken til hjerneblødning og blodpropp i hjernen. Det er blodtrykket som bestemmer hvor mye hjertet skal jobbe for å pumpe blodet rundt i kroppen. Blodtrykket måles med diverse apparater og måles som det systoliske og det diastoliske, nemlig når hjertet er i hvile og når hjertet arbeider. Ut i fra disse målingene tas det stilling til tilstanden.
Ofte er det ingen symptomer på høyt blodtrykk. Det kan i noen tilfeller være litt hodepine og/eller flimmer for øynene. Så det kan være en god ide å få målt sitt blodtrykk regelmessig.
Hjertet kan klare det økte arbeidet i mange år, men etter hvert må hjertet gi opp.
Kostholdet
Her har jeg et kjempeønske om at kost og drikkevarer blir prioritert vesentlig høyere på sykehuset enn hva det gjør nå.
Mens jeg lå på intensivavdelingen og fikk massevis med oksygen, ble min munn og hals fullstendig inntørket. Jeg fikk sår i halsen. Jeg var fastende hvis noe skulle skje, og det kunne jeg godt forstå. Som tidligere sykepleielærer, vil jeg hermed gjerne tilby en times gratis undervisning i sykepleierlære når en pasient faster med en kraftig oksygenmaske. Den skjønneste sykepleiersken kom på min store oppfordring med en pakke med vått gaze. Det var som en vidunderlig champagne. Når det lykkes meg å rope dem opp senere, det var ingen som hadde det travelt, kom andre bare med en sprøyte med vann, som knapt gjorde gazen våt.
I mine unge dager som sykepleierske fikk vi lov til å gi en liten isklump som pasienten kunne suge på.
Da fasten var overstått, før jeg skulle på avdelingen, fikk jeg lov til å spise. Full av store forventninger åpnet jeg de to skålene. Den ene var med overkokt fisk og den andre var en kjempeskål med karri-ris uten et eneste lite stykke med kjøtt. Selv om jeg var sulten kunne jeg bare ikke spise. Med tørr humor argumenterte jeg for meg selv, at det helt sikkert også var sunnest å faste. Som utdannet ernæringsveileder stiller jeg meg gjerne til rådighet for ham/henne som står for matbudsjettet. Etter min oppfatning skal maten gi deg næring til din helse. Sykehus er vel til for at folk skal bli friskere, og ikke omvendt.
Lederen på avdelingen, en vakker og empatisk mann, sørget for at jeg kom på avdelingen så raskt det kunne la seg gjøre.
På avdelingen kom jeg på et to-sengs rom. Min nabo var en fantastisk gjev andalusisk kvinne, på omtrent samme alder som jeg. På tross av våre store kulturforskjeller fant vi hverandre øyeblikkelig. Det var ingen språkvanskeligheter, for med den stadige lufttilførselen som jeg hadde helt frem til noen få timer før jeg ble utskrevet var min hjerne speedet, så jeg kunne huske alle spanske verb og ord som jeg ikke hadde brukt på mange år.
Jeg glemmer henne aldri. Hun var meget bekymret over min dårlige appetitt. Hun syntes at maten var praktfull og spiste stolt det hele. Glad og i godt humør hele tiden.
Jeg skulle til en undersøkelse av hjertearteriene og måtte underskrive en erklæring om at jeg var innforstått med diverse risikoer. Da min nabo hørte om det, heklet hun et lite armbånd til meg, formet som en rosenkrans. Kjærlighet uten grenser.
Mat som anbefales
Lider du av høyt blodtrykk så spis mat uten å salte den. Mange pøser salt over maten uten å smake den først. Er du kaffedrikker, så ikke lag den for sterk og reduser mengden med daglige kopper.
Unngå mat med hvitt sukker og brus, også de med kunstige søtningsmidler.
Spis gjerne hvitløk og vanlig løk hver dag, de reduserer risikoen for hjerteinfarkt og slag.
Hold deg til å drikke meget lite alkohol. Drikk maksimalt 1 – 2 glass vin daglig, og husk å drikke godt med vann til.
Grønnsaker er fylt med blodtrykkssenkende kostfibre. Spis gjerne en masse frukt og grønnsaker.
La nøtter inngå i din hverdagskost.
Spar på melkeprodukter, og velg dem som ikke er så fete.
Spis fisk og fiskepålegg. Spis poteter, fullkornsris og fullkornspasta.
Slukk tørsten med vann og urtete.
Medisin
Heldigvis viste undersøkelsen av hjertets arterier at mine var overraskende fine. Dermed fant han ingen grunn til ytterligere undersøkelser av hjerte og blodtrykk. Jeg ble ordinert en del medisin som jeg tar med største takknemlighet, selv om jeg normalt ikke spiser noen form for medisin. Jeg får vanndrivende medisin, betablokker som hjelper hjertets arbeid og selvfølgelig blodtrykksnedsettende medisin. Jeg akter å ta dem til jeg skal på kontroll, og så se hva kardiologen sier.
Jeg har det bra med medisinen, og tar i tillegg mine vanlige kosttilskudd.
Kosttilskudd
• Det er godt å ta visse urtepreparater som te, f.eks. lindetreblomst, som utvider blodkarene og dermed senker blodtrykket.
• Løvetannsrot virker vanndrivende og nedsetter væskemengden i kretsløpet, så blodtrykket faller.
• Spis også daglig ingefær.
• Stevia, men det skal være hele planten, er blodtrykkssenkende.
• Ta et B- vitamintilskudd med alle B- vitaminene.
• Sørg for ekstra magnesiumtilskudd.
• Suppler godt med omega 3 oljer.
• Lecithin, evt. utvunnet av solsikkekjerner, er verdifullt.
• Q 10 av god kvalitet må også huskes.
• Hvitløk av god kvalitet er blodtrykkssenkende.
• Hagtorn er absolutt en av mine egne favoritter. Jeg liker best den flytende hagtornen – kalt Craetagisan. Etter ovenfor nevnte opplevelse har jeg den stående på mitt nattbord hele tiden. Den har tidligere vært til stor hjelp for meg når mitt hjerte tidligere har vært litt i ulage. Det er et fortreffelig middel mot svake hjertemuskler og høyt blodtrykk. Helt ufarlig.
Hva mitt anfall skyldes har jeg kun en formening om. Det har vært en lærepenge for meg, og jeg tar aldri mer livet for gitt. Jeg har ingen privat sykeforsikring, og har lært at det spanske vanlige legesystemet i akutte situasjoner fungerer helt fantastisk. Jeg er full av beundring over den måten legevesenet fungerer på.
Sykepleierskene var fantastisk søte og meget nøye. Du kunne stole på timingen og medisineringen.
Dessverre var tre dagers sengeleie med kateter og plastunderlag nok til å få liggesår på min rumpe. Jeg ble sengebadet hver dag, Det var ganske skjønt, og pikene var fantastisk søte, men en liten massasje på rumpen kunne ha forhindret såret i å oppstå. Pikene var mer interessert i at jeg fikk parfyme og duftet godt. Fra naturens side er jeg rødhåret, og derfor er min hud ganske sart. Men helt ærlig klør det i fingrene, som gammel sykepleielærer, å gi en liten undervisning i forebyggelse av decubitus (liggesår).
Av Anni Dahms, Syge-& Sundhedsplejerske, Biopat og Ernæringsvejleder. Indehaver af butikskæden Annis Vitalshop
