Málaga er en by med en meget privilegert beliggenhet under varme himmelstrøk ved Middelhavet. Det hersker en vidunderlig, positiv stemning i byen, og nå er den blitt pusset helt opp og er mer attraktiv enn noensinne. Da H.C. Andersen besøkte byen i 1862 var han meget begeistret og skrev uhyre positivt om den i bogen ´I Spania´. Det er kanskje derfor bystyret har satt opp en fin statue av den store danske dikteren på Alameda, hvor han sitter på en benk i nærheten av det stedet som han hadde innlosjert seg. Men i dag har Málaga en overflod av spennende steder å besøke: de hyggelige gatene i sentrum, den nye havnefronten, Alcazaba, Gibralfaro, det romerske teateret, katedralen og ikke mindre enn 37 museer. Det er nok å ta fatt i, så vi tar en to dagers tur til byen, hvor vi overnatter midt i sentrum.
Se her hva H.C. skrev om Málaga: ”Folk saae alle sammen ud, som om de vare i godt Humeur, som om Livet kun viste den solbelyste Side, man havde indtrykket af Glæde og Livsfriskhed. Málaga, dejlige By, her bliver jeg hjemme”.
Ja, det er ´good vibes´ i byen, som livsglede kanskje kan oversettes til i dag. Byen har de seneste 20 årene hatt et bystyre med visjoner og fornyelse for øye, og det kan både ses og merkes. Det har blitt bygget om og renovert sånn at alt nå fremstår som nypolert og attraktivt.
Vi hadde valgt å bo på det lille boutique-hotellet Teatro Romano, like ovenfor det gamle romerske teateret i sentrum, og det var superfint. Vårt første besøk var i det fine lille glassmuseet på Plaza Santísimo Cristo de la Sangre. Det er eieren av museet som sitter og tar imot betaling, og han bor selv oppe. Museet ligger i et vakkert restaurert herskapshus fra 1800-tallet og er meget hyggelig. Man blir vist rundt av kyndige damer som viser hele glassets historie, fra Byzans til Bodum. Det er 3000 forskjellige stykker glass å se på, men det beste er nok selve huset, som er vakkert og innbydende. Åpningstiden er fra 11 til 19, mandag er det stengt.
Nå går vi ned til markedet og stikker nesene innenfor, for et skjønnere og mer livlig marked med et større utvalg av herlige varer skal man lete lenge etter.
Vår foretrukne restaurant i Málaga heter La Deriva, og den ligger på Alameda Colón 7. Her går vi nå for å få våre livretter: ajo blanco con mango, patatas bravas, ensaladilla rusa og humus. Det hele smaker fortreffelig og er et funn til denne prisen: 5 € pr. rett.
Mette drar vi videre, og nå må jeg ta de helt store ordene i bruk: Vi skal se El Museo de Málaga, som nylig har blitt flyttet til den gamle tollbygningen fra 1829. Det er kun 1 ½ år siden museet åpnet her, og det er helt fantastisk! Dels er bygningen flott og fin til formålet og dels er de utstilte funnene helt imponerende. Ja, man blir tatt i hånden og ført gjennom hele Málagaprovinsens historie, fra de første huleboere til moderne tider. Det er ikke så rent lite som har skjedd her i provinsen, og vi måtte med en anelse flauhet innrømme at vi ikke hadde kjennskap til en brøkdel av historien før besøket. Men her kan man se de første funnene fra steinalderen, grunnleggelsen av byen av fønikerne omkring 770 f. kr. og opp gjennom tidene frem til i dag. Byen er knappe 3000 år gammel, og er dermed en av verdens eldste. Det er storslåtte funn fra romertiden, især fra Cártama, som var en betydelig by den gangen. Kjempestore marmorstatuer og et mosaikkgulv som i en ballsal er funnet og stilt ut her. Også maurerne satte et stort preg på byen, for de hadde innredet et palass ved kysten og et forsvarsverk oppe på fjellet. Det skal vi se senere, men her skal det bare nevnes, at voldsomme kamper fant sted i byen under de kristnes forsøk på å kaste ut maurerne. I 1487 gjenerobret de kristne byen, og alle maurere ble enten solgt som slaver eller forært vekk til dem som de kristne skyldte tjenester. Jo, blodig og sinnsopprivende har det vært.
Nede på museets stueetasje kan man se betydelige kunstverk malt av fremtredende kunstnere fra provinsen. Det er alt sammen meget interessant, og jeg kan ikke anbefale et besøk på museet sterkt nok. Det er et must, og det er gratis å komme inn.
Nå trenger vi å få lesket ganen, så vi begir oss til fots ut til La Malagueta, til det prektige og nyåpnede hotellet Gran Hotel Miramar, på adressen Paseo de Reding 22. Hotellet ble innviet i 1926 av kong Alfonso XIII og er tegnet av Fernando Guerrero Strachan – et prektig hotell er det. Under borgerkrigen ble hotellet brukt som sykehus, og senere fungerte det som tinghus. Men nå er det atter igjen hotell og virkelig et flott et – ja, det er toppen av luksus, og med i kjeden The Leading Hotels of the World. Prisene ligger fra omkring 300 € for et dobbeltrom til 2900 € for kongesuiten. Men vi skal bare inn å kikke, og oppe i 7. etasje ligger baren. Her drar vi opp og lesker ganen med et glass champagne til 9 €. Det er jo overkommelig, og vi nyter å stå der oppe på taketasjen og se ned over den vakre hagen og havet og byen. Det er en herlig opplevelse.
På skrått overfor hotellet ligger den engelske kirkegården, og den vil vi gjerne se. Saken er den, at før 1831 var det kun katolikker som kunne bli begravd på en kirkegård i Spania. Når en protestant døde kunne han kun bli begravd på stranden, og det skulle foregå om natten. Han skulle begraves i stående stilling, og så måtte man deretter overlate ham til havet og de omstreifende hundene. Man kan selv regne ut hvordan det gikk, og det var jo ikke bra. Derfor søkte den britiske konsulen William Mark om å få et stykke land hvor man kunne begrave protestanter, og i 1829 gikk bystyret endelig med på å gi ham et stykke land utenfor byen, på veien mot Almería. Kirkegården ble innviet i 1831 og er den første protestantiske kirkegården i Spania. Det er en liten oase og er hvileplass for en del kjente mennesker, herunder den engelske forfatteren Gerald Brenan, som bl.a. skrev South from Granada, som er en herlig beskrivelse av livet i Las Alpujarras i 1920-årene og som er filmatisert til en bedårende film. Kirkegården er åpen fra 9 til 15.
Nå slentrer vi tilbake til byen med faste skritt bort til gaten Calle Strachan, oppkalt etter arkitekten til Gran Hotel Miramar. Her ligger nemlig isstedet over alle issteder. Glem alt om italiensk is! En bedre is enn her på Giolatto finnes ikke. Gaten ligger tett på domkirken og hvis man besøker Málaga uten å smake denne isen bør man sperres inne eller settes i gapestokk, bare så det er sagt.
På veien opp mot vårt hotell passerer vi domkirken med den asymmetriske fasaden, det gamle bispepalasset (som nå er museum), og det romerske teateret, som det tok 60 år å grave ut.
Neste morgen vil vi bestige Gibralfaro, så fra vårt hotell skal vi bare krysse veien ved Plaza Jesus el Rico og gå opp den lille veien Mundo Nuevo. Ved enden ser vi en liten tunnel, og den skal vi gjennom. Vi følger nå bare stien opp til Gibralfaro og etter hvert som vi stiger blir utsikten nedover byen flottere og flottere. Gibralfaro var et forsvarsverk, som var bygget at maurerne. Det var forbundet med kalifens bolig Alcazaba nede ved kysten ved hjelp av en korridor mellom to høye murer. Det var jo smart, for så kunne man gå i sikkerhet mellom de to viktige bygningene. Oppe på Gibralfaro kan man gå på vernet hele veien rundt og det er morsomt. Man har utsyn til alle sidene og kan se om det kommer fiender, og man kan putte seg selv i de forskjellige små tårnene hvor vaktene sto i allslags vær. Dessverre er korridoren, kalt La Coracha, lukket, men den skulle snart åpne har jeg hørt, så vi alle kan prøve denne herlige snarveien.
Nå vil vi se Alcazaba, som er et meget flott kalifpalass i stil med Alhambra, bare mindre imponerende. Det er vakre gårder med vannbasseng, som er avdeling for haremet, fine utsmykkede buer og vakre rom. Absolutt et besøk verdt. Rett nedenfor ligger det romerske teateret, som man ved samme anledning kan gå inn og vandre rundt i.
Før vi drar hjem vil vi bare opp på Plaza de la Merced og spise frokost og se Museo Casa Natal de Picasso, som ligger på plassen. Plassen er superhyggelig, og vi fikk deilig frokost, men Casa Natal er en flopp. Det er nærmest ingenting å se, så det besøket kan man spare seg for. – Men her kommer en liste over de museene som vi selv har sett i byen og som bestemt er verdt å se: Museo Picasso, med mange av hans fine verk og spennende skiftende utstillinger; Centre Pompidou med moderne kunst beliggende nede ved Muelle Uno, den nye havnefronten; Centro de Arte Contemporáneo med mer moderne kunst; Museo Carmen Thyssen med kunstverk av mange kjente kunstnere; og det russiske museum med en masse flotte verk fra St. Petersburg. Der er mange flere å besøke, så man kommer ikke til å kjede seg i Málaga. God fornøyelse!
Til slutt skal det bare nevnes at Málaga har et prosjekt som heter ”Smart City Málaga”, som går ut på å lage mer grønn energi og spare på strømmen. Byen er også med i et internasjonalt prosjekt om å innføre grønne biler. Og så er det da også La Diputación de Málaga som har tatt initiativ til Gran Senda de Málaga, som er en 650 km. lang vandrerute rundt utkanten av provinsen. Ja, her er det både visjoner og planer, så nå kan H.C. Andersen glede seg i sin himmel.
