Men vent litt, vi kjenner da dette ansiktet fra før av. Har ikke hun vært sjømannsprest på Sjømannskirken på Costa del Sol en stund nå?
Ja, det er riktig. Den yndige 36 åringen og sørlendingen er blitt intervjuet (flere ganger) tidligere i dette magasinet. Den gang i stilling som kapellan – eller barne- og ungdomsprest som hun selv liker å kalle det. Denne benevnelsen liker hun å bruke for at utenforstående lettere skal skjønne stillingen og ansvaret. Jeg tror ikke vi trenger å presentere Ruth Ingeborg helt på nytt, men en kort oppsummering er at hun vokste opp på Hisøy utenfor Arendal. Hun studerte statsvitenskap før hun tok teologien på alvor og teologistudiene ble tatt i hovedsak på Universitetet i Oslo, men også noe i Universitetet i Durham i England. Før hun kom til Calahonda jobbet hun i Norge i tilsvarende stilling med barn og unge i Høvik kirke. Hun sier at jobben var ganske lik, men det var en større menighet, og derfor mange flere konfirmanter i lære der.
Vi som i blant er innom Sjømannskirken i Calahonda, har vært vant til å se hennes blide åsyn hvor hun har vært opptatt med barna. Det har vært spesielt mot ukens slutt på fredager og når klubbene er i gang, at man har sett henne dypt konsentrert med de, gjerne med en tegnestift i hånden eller at hun rydder opp etter de og bærer ut det som skal til oppvasken. Når vi nå skriver 2018, er det ganske så sikkert at vi ser henne mindre i barne- og ungdomsarbeidet. Den stillingen vi kjenner henne for, er nå utlyst og valgprosessen er godt i gang blant søkere som vil ha hennes gamle jobb. Ja, for det er akkurat derfor hun er parat til et nytt intervju med Det Norske Magasinet. Hun ble innsatt som daglig leder og sjømannsprest i Sjømannskirken på Costa del Sol den19. November 2017.
Jeg spør Ruth Ingeborg, – hva vil det innebære for deg å være Sjømannspresten i Sjømannskirken på Costa del Sol?
Hun sier at det å være prest i seg selv betyr å være leder. Men på El Campanario som Sjømannskirken på Costa del Sol også heter, lager de mål og plan for året i plenum. Staben blir enige om aktiviteter, men hun er en av tre som tar de store avgjørelsene som kommer, siden El Campanario har tre administratorer i ledelsen. Det er én som har den økonomisk ledelsen. Det er én som leder gjestehuset, og det er én som leder de kirkelige aktivitetene. De tre diskuterer de viktigste sakene og kommer til en enighet. Men visste du at de tre lederne er kvinner? El Campanario sakker ikke ut selv om Costa del Sol kan oppfattes som et «sakte sted». Kvinner i ledelse tilhører fremtiden, og der er vi også på Costa del Sol.
Jeg fortsetter med det samme spørsmålet, men med en ny vri. – Hva er den store forskjellen på å være kapellan og prest med lederansvar for den daglige driften?
Hun svarer at på El Campanario er ikke prestestillingene inndelt som hovedprest og annen prest. Begge er sjømannsprester, men med ulike titler og ansvar. Den største forskjellen er at den daglige lederen har mer administrative oppgaver og overordnet ansvar som leder og den andre tituleres som kapellan for å understreke barne- og ungdomsarbeidet og ansvaret for det.
Visjonene Ruth Ingeborg har, er de samme som da hun begynte som kapellan for 4,5 år siden. Hun har fortsatt et stort ønske om at El Campanario, skal være et godt sted for alle og for alle aldersgrupper. Men fokuset må være på de unge, understreker hun. Hun er glad for at det fokuset ikke har endret seg, og hun tror at for El Campanario er det en styrke å få inn en administrator med samme fokus.
Fra sentralt hold i Bergen, gir man frihet til hver enkelt stasjon (Sjømannskirke) hvor de vil legge tyngdepunktet så lenge det er innenfor fokusområdene og et sett gitte verdier og retningslinjer. På El Campanario er de enige om at barne- og ungdomsarbeidet skal være blant det viktigste. Det er ingen enkeltavgjørelser som taes, og foreløpig har Ruth Ingeborg ikke vært der lenge nok til å måtte ta store tunge avgjørelser. Men hun sier at det er bra nok med ressurser som står sammen om alle arrangementene og frykter derfor ikke ”aleneansvaret”.
Jeg lurer på om det var trist for henne å forlate stillingen som kapellan fordi nærkontakten med barn- og unge ikke blir den samme som før? Hun sier at hun ikke hadde sett for seg den nye stillingen, men da forespørselen kom i april, var det ikke nei i hennes munn. Hun sier at hun elsker å ta utfordringer med hva det kan føre med seg som blant annet å miste denne nærkontakten. Og ja, hun syns absolutt det er vemodig at hun ikke får møte barna like ofte og på samme måte som før. Men til glede er alle aktivitetene i sjømannskirken stabile så forandringene blir ikke store.
– Det som er fint er at kirken går sin gang uansett om folk i stillingene byttes ut. Gjester kan alltid vite at de kan spise lunsj som vanlig, kjøpe vaffel, gå på gudstjenester, klubber og konserter. Det er så fint å ha så stor stab at Sjømannskirkens visjoner alltid bæres videre. El Campanario er ikke personavhengig. Det er stabilt. Det betyr ikke at det aldri skjer endringer, men alle blir jo ikke byttet ut på en gang, så tradisjonene vil alltid være her, sier Ruth Ingeborg sindig.
Hennes nye lederstilling understreker at det begynner å bli en stund siden studiedagene. Generelt gir mange opp presteyrket. Etter noen år i praksis er erfaringen at det ikke er en ni til fem jobb, og mange gir opp. Årsaken til at Ruth Ingeborg har klart seg, mener hun selv er at hun visste hva det gikk ut på. Hun var i ung alder aktiv med stor deltakelse i menigheten og engasjert i lokalpolitikken for kirken.
Hun sier at det er viktig å være bevisst på å sette grenser for seg selv. Det å ikke tillate at hver eneste dag blir jobb fra morgen til kveld. Men når man kommer på kontoret, tar man én ting av gangen og planlegger det som skal planlegges. Det er viktig å tenke effektivt rundt det og gå hjem til vanlig tid. – I hvert fall, ha det som et utgangspunkt, så kan unntakene skje uten de store krisene fordi man er forberedt. Man kan ikke alltid være tilgjengelig eller være i høygir. Det er nøkkelen til å trives i dette yrket, uttrykker hun og har et lurt smil på lager.
Jeg spør, er du en naturlig leder?
– Det får andre avgjøre, avslutter Ruth Ingeborg og ler.
Vi avslutter der, og ønsker henne og Sjømannskirken på Costa del Sol et godt år. Velkommen Ruth Ingeborg og velkommen 2018.
