For de fleste er jobben et nødvendig onde som man må ha for å leve, og det er få forunt å gå gjennom livet med sin store lidenskap og hobby også som sitt yrke. Det Norske Magasinets journalist møtte nylig en stor entusiast med en glovarm lidenskap og interesse for hester og dressur. Hun bor fast på Costa del Sol, og nylig har hun åpnet sitt eget paradis for hester og dressursporten. Møt Veronica Winsents!
Etter det som føles som en lang kjøretur på landeveien i Mijas kommune kommer vi plutselig frem til et stort, ja, enormt, flatt område på toppen av en ås, med en umiskjennelig og typisk andalusisk utsikt mot fjellene og den åpne naturen. På grunn av de for oss ukjente veiene i landlige omgivelser med mange svinger og varierende veistandard føles kjøreturen lenger enn det den faktisk er. Et kort blikk på klokka forteller oss at vi bare er ca. 10-15 minutters kjøring fra Fuengirola og havet. Vår ankomst er ventet, og porten glir sakte til siden, og vi kjører forventningsfulle inn på det gedigne området. Vi parkerer bilen og går i rolig tempo mot bygningene på den motsatte siden. Her er både hester og ryttere opptatt med å trene, og mange hester er i ferd med å få sitt morgenstell av sine dyre-elskende eiere. Først blir vi møtt av tre elleville hunder, inkludert den mest sosiale Dobermann-tispen jeg noensinne har møtt, og så får vi plutselig øye på en høy og slank lyshåret jente i det fjerne, som vi antar må være Veronica.
Det viser seg å stemme; «Hei» sier Veronica og hilser oss i møte med et stort smil. Vi blir begge litt overrasket da vi veksler de første ordene, og umiddelbart finner ut at både Veronica og Det Norske Magasinets journalist er fra Bergen! Etter å ha utvekslet en liten samtale om vår felles fødeby forteller Veronica at hun har bodd snart 14 år i Spania, hvorav 10 år i Casares, hvor hun i løpet av denne perioden arbeidet ved et svenskeid PRE stutteri og red inn nærmere 150 unghester for videresalg, hvorav noen ble beholdt for høyere utdannelse. Hun var ansatt i dette stutteriet med dette store ansvaret i nesten 14 år, helt frem til hun overtok hestesenteret som hun nå driver i egen regi, etter at hun overtok den 1. desember 2017 og startet «Veronica Winsents Dressage». Det engelske ordet «dressage» betyr kort og godt «dressur» på norsk, som man gjerne kunne tenke seg til. Det står også et hus på eiendommen som jeg lurer på om Veronica kanskje bor i, men det avkrefter Veronica med et smil.
– Nei, jeg er her riktignok fra ca. kl. 8 om morgenen til 20 om kvelden, men så kan det være godt å trekke seg hjem til meg og min samboers hjem i Benalmádena. Han er spansk, og jeg er nærmest adoptert av hans storfamilie, så det er meget sosialt og hyggelig.
Dyrevelferd i fokus
Vi ser at Veronica har mange folk og hester på stedet, og selv om senteret bare har vært åpent for fullt for oppstalling og trening i et par måneder ser det ut som det er mye å henge fingrene i.
– Jeg legger stor vekt på det jeg vil velge å betegne som hestehold på nordisk vis, sier Veronica i et alvorlig øyeblikk. – Her setter vi hesten i fokus, og det er utrolig viktig for meg at alle dyrene får godt stell, og alle hestene får kun fòr av høy kvalitet. De mosjoneres daglig, og får også tilbringe tid i separate «paddocks», som er inngjerdede områder hvor de kan bevege seg fritt i mange timer. Sikkerheten for både hester og ryttere legges det også stor vekt på, og Veronica sparer ikke på noen ting som helst for at hestene skal ha det så godt som mulig.
– Alt for ofte styres det å drive aktivt med hest av penger, som mye annet i dagens bruk-og-kast-samfunn. Slik vil jeg ikke det skal være, og hos Veronica Winsents Dressage skal det handle om å skape et godt miljø med hest og dressur som utgangspunkt for suksessfullt «teamwork» som inkluderer alle som er tilknyttet senteret. Det må selvsagt være bærekraftig økonomisk, men penger er ikke drivkraften min, sier Veronica overbevisende. Jeg har ingen problem med å tro henne på det, og den utstrålingen, humøret og entusiasmen hun viser ser jeg også igjen blant alle skapningene på senteret, både hos tobente som Laura fra Granada som hjelper til, og blant de firbente, enten det nå er glade og fornøyde hester, eller hunder.
Hvordan det hele startet
– Helt siden jeg var en liten jente hjemme i Bergen har jeg alltid hatt en stor interesse for hester, og nærmest som besatt sparte jeg det jeg kunne av lommepenger for å kunne ha hest som hobby. Stolt kjøpte jeg mine første ridestøvler brukt for 50 kroner, etter selv å ha spart opp til dem, en ikke uanselig sum den gangen. Jeg valgte etter hvert dressur som «min» retning i forhold til det å drive med hest, og jeg har instruert, trent og forelest i mange år nå – også regelmessig i Norge og da særlig i Bergen, som jeg i snitt besøker ca. annenhver måned.
Veronica forteller at hun tidlig begynte å delta i konkurranser og stevner, og når jeg spør henne om hva som kan karakteriseres som et karrieremessig høydepunkt smiler hun bredt og nevner, for første gang nærmest litt beskjedent; «det må være å vinne Europeisk mesterskap for iberiske hester i Barcelona, samt 3 ganger SICAB på hesten ”Jeque XXVII” som jeg fremdeles har,” og så snakker vi ikke så mye mer om det. Hun forteller at de spanske PRE-hestene er takknemlige å jobbe med, og hennes favoritt blant de ulike rasene.
– Men selv om disse hestene er både snille og medgjørlige, noe som gjør dem lettere å jobbe med, så presser jeg aldri hestene for hardt, sier Veronica. Resultatene kommer som følge av et samarbeid mellom rytter og hest, og det skal knyttes sterke bånd mellom dem for å oppnå maksimalt samarbeid. Som ellers i livet er press og tvang et dårlig utgangspunkt for samarbeid, og jeg føler personlig at man oppnår mye mer ved å gå litt forsiktig frem, og ikke minst, behandle hestene på en myk og fin måte, det fortjener de!
Veien fremover
Som seg hør og bør har Veronica selvsagt mange ambisjoner, og først og fremst ønsker hun å skape et godt miljø for alle involverte, dyr så vel som mennesker, og hun foretrekker å jobbe med mennesker som også har ambisjoner, i et profesjonelt miljø som satser, samtidig som det skal være mye samhold, latter og moro.
– Teamfølelsen er utrolig viktig, og selv om vi er mange jenter som driver på med dette, er det viktig at vi står sammensveiset og ikke lager noen innbyrdes drama, ler Veronica.
– Det er ofte nødvendig å komme seg ut fra det lille miljøet i Norge for å kunne drive det stort innen dressur, men heldigvis er det også rimeligere å drive med dette som hobby i Spania. For 400 euro i måneden kan man ha sin hest hos Veronica, og dette inkluderer høykvalitets fòr, møkking og utslipp. For øyeblikket er det ledig plass til ca. 20 hester til.
– Jeg må poengtere at jeg ikke driver en ordinær rideskole, sier Veronica da all undervisning foregår på hest-eiers egen hest. Jeg ønsker å skape et aktivt og positivt miljø for dem som ønsker å drive med det jeg selv kan best og brenner for, nemlig dressur, og når man velger denne retningen innenfor hestesporten har man vanligvis hatt hest som hobby en stund allerede. Jeg tar imot og underviser på alle nivå, fra innridning av unghest og ferske ryttere helt opp til høyeste nivå. Nybegynnere innen dressur som virkelig ønsker å oppnå resultater jobber jeg dog mer enn gjerne med, avslutter en strålende blid Veronica Winsents!
Av Tom Halvorsen, tom@norrbom.com. Foto: Simon Goltermann, simon@norrbom.com
