Norsk Ildsjel – Einar Brataker

Han er 43 år, og så er han i stand til å yte den beste service man kan tenke seg. Einar Brataker har en karriere-historie så kompleks at de fleste skulle måtte leve tre liv for å oppleve det samme. Men Einar har altså klart det på bare et enkelt.

 

Vanligvis er han daglig leder av ’Douglas’ i Bogstadveien i Oslo. Douglas er en tysk kosmetikk-kjede, Europas største faktisk. Her på Costa del Sol er kjeden å finne i shoppingsenteret La Cañada. Men på den fine adressen i Oslo er det Einar, som styrer sakenes gang. Selv om han ikke selv svinger make-up børstene når kundene kommer inn og skal prøve produkter, så kunne han saktens ha gjort det. Einar har nemlig en make-up artist utdannelse fra den gangen det hørte til sjeldenhetene at en mann kunne legge makeup.

 

Jeg har avtalt å møte Einar i hans andre hjem i Mijas. Her er han så mye som hans jobb tillater. Med seg har han sin mann, Jan Alden, som er frisør og derfor kan planlegge sin ferie litt mer fritt. Det er vanskeligere for Einar, som med egne ord ”prøver å ikke jobbe så mye,” når han er i Spania.
Det er tre år siden Einar og Jan kjøpte rekkehuset vi sitter i, men før det hadde Einar vært fast i en periode på Costa del Sol. Det var en periode på fire år – fra 2003 til 2006 – da han jobbet som servitør på den norsk-eide restauranten ’The pepper room’, som i dag heter Aloha.

 

Men Einars erfaring med service strekker seg enda lenger tilbake i tid. I sine unge år jobbet han nemlig i restauranten om bord på cruiseskip. ”Jeg var restaurantsjef og vi var tre nordmenn ombord. Sammen med meg var det legen og kapteinen som også var fra Norge. Den gangen het det ’Radisson seven seas cruises’, og det var kun plass til få gjester ombord, så alt var meget eksklusivt,” forteller Einar. Når han forteller anekdoter om hendelser under cruisene, husker han ikke nøyaktig om det enkelte fant sted i Colombia eller Panama. ”Det lyder glamorøst, men det var også hardt. Det er alltid hardt å jobbe på cruise, hvor man ikke kan dra hjem til seg selv og slappe av,” forteller Einar, som etter noen år til sjøs igjen hadde lyst til å bli en ’landkrabbe’. Men han la ikke til kai i Norge. I stedet dro han til Florida, USA, hvor han ble ansatt som norsk ambassadør i Epcot-senteret. ”Det er det beste stedet i verden å lære seg service. Det er regler for hvordan du håndterer enhver situasjon på den mest service-mindede måten. Når man blir ansatt, får man en etikette-håndbok som man skal lære utenat. F.eks. må man aldri peke med fingrene, det være seg om en gjest spør om veien, eller om man presenterer en rett for dem. Man peker enten med hele hånden eller med peke- og langfinger utstrakt på samme tid,” forteller Einar, som er tydelig stolt av sitt amerikanske servicenivå. ”I restauranten i Epcot-senteret serverte vi en klassisk norsk, kald buffet. Det var spesielt amerikanerne helt vill etter,” minnes Einar.

Opprinnelig ville Einar gjerne være kokk: ”Da jeg var 20 år ville jeg gjerne være kokk, og tok et studieopphold på 3 måneder som kjøkkenelev i Frankrike. Det var et bra kjøkken og sjefskokken var veldig disiplinert overfor meg. Alt foregikk på fransk og jeg terpet gloser hver eneste aften, hvis jeg da ikke gråt meg selv i søvn. På den første fridagen jeg hadde, etter flere uker, gikk jeg meg en tur i byen, og i en av gatene var det en gammel kone, som nok kunne se at jeg så litt slukøret ut.

 

I alle fall inviterte hun meg innenfor og bød meg på ost og vin. Da begynte jeg simpelthen å gråte. Etter et par uker med en kjøkkensjef fra helvete virket det så uvirkelig at et annet menneske kunne være så vennlig mot meg,” forteller Einar, mens han rister på hodet.

Einar betegner seg selv som ’fastboende turist’. ”Man må jo integrere seg i samfunnet, når man insisterer på å bo her så store deler av året som vi gjør. Heldigvis faller det spanske språket lett for meg pga. min tid i Florida, hvor en stor del av befolkningen var spansktalende.”

 

Og nå kommer vi til enda en av Einars karrierer. Han har nemlig vært noe så eksklusivt som duftambassadør for Christian Dior. ”Jeg jobbet i mange år for Dior, hvor jeg lærte hvordan man lager parfyme, og jeg var med ute i Diors hager i Frankrike og plukket jasmin og en masse andre blomster. Senere underviste jeg andre i parfymeri-bransjen i Norge i duft og duftsammensetning, med bakgrunn i min tid hos Dior,” forteller Einar, som har store vansker med å svare på spørsmålet om hvilken parfyme som er hans foretrukne. Men han kommer dog frem til en favoritt. Det er selvsagt en Dior, nemlig Dior Homme Perfume.

Rekkehuset som Einar og Jan har kjøpt i Mijas har også en spesiell historie. ”Vi hadde arrangert med en megler, Bente Furulund, som i dag eier og driver Casa Concept, at hun skulle vise oss 6-7 boliger under vårt opphold i Málaga. Jeg hadde allerede haket dette rekkehuset av, og da vi hadde sett et par eiendommer, sa jeg at nå ville vi altså se dette,” forteller Einar begeistret. Megleren viste dem straks eiendommen, og de slo til med det samme. ”Vi var jo helt utrolig enkle kjøpere, for vi ville bare ha dette rekkehuset som vi hadde sett hjemmefra.”

Rekkehuset er allerede blitt pusset opp innvendig, kjøkkenveggen er slått ned, så det har blitt det åpne kjøkkenet som skandinaver liker så godt. Og hvis det var opp til Einar slo de også ned veggen inn til naboen. Om nabohuset skulle komme for salg går vi og leker litt med tanken om å kunne kjøpe det og slå det sammen med vårt. Vi har planer om å tilbringe mer av vår tid i Spania, og så ville det være fint med ekstra plass.” Om naboene, som også er nordmenn, har planer om å selge, melder historien ikke noe om.

For åtte år siden gikk Einar en del av Camino de Santiago sammen med sin partner Jan. Fremtiden byr på en gjenopptagelse av ruten, og hvis det er opp til Einar, er det innen den nære fremtid. ”Det var fantastisk å møte mennesker fra hele verden. Messen som vi deltok på i Santiago de Compostela, var meget gripende. Selv om ingen av oss er særlig religiøse, var det å høre kastratsangerne og høre ordene til messen noe helt spesielt. Og det er en utrolig opplevelse å gå og snakke med vilt fremmede mennesker om emner som man normalt aldri ville have snakket om med fremmede mennesker,” avslutter Einar, som gleder seg til å gjenoppta camino-en.

Av Louise Mercedes Frank, louise-mercedes@norrbom.com