Panikk i barndommens gate

Jeg husker mitt eget første og største panikkanfall som 8-åring.
Min far, mor og jeg var flyttet fra en vidunderlig villa til en meget beskjeden boligblokk.
Far og mor skal ut en aften og synes at jeg er gammel nok til at være alene, idet ”jeg jo var en stor og fornuftig pike.”
Jeg blir lagt i seng, og døren låses når de går.
Jeg blir totalt skrekkslagen og føler at det kommer grå, farlige menn ned fra loftet. Full av panikk løper jeg ut i gangen og åpner brevsprekken, skriker høyt og gråter om hjelp. Eneste reaksjon er at noen ovenpå roper at jeg skal holde kjeft. Ellers er det kun trykkende stillhet.
Ingen fornuft, kun en grenseløs panikk fyller meg. Jeg må ut, hvor det er mennesker. Hurtig finner jeg reservenøkkelen, tar min grønne lerretskjole og mine røde støvler på og løper i øsende regn og torden gjennom de tomme, mørke gatene i den lille provinsbyen. Jeg løper alt hva remmer og tøy kan holde ned til den lokale kinoen, hvor jeg stopper ved siden av kinokontrolløren, og det er heldigvis åpent med mennesker i kinoen.

 

Våt og forkommen sitter jeg i et hjørne inntil kontrolløren gjør seg klar til å stenge, etter at de siste menneskene har forlatt kinoen.
Jeg går hjem gjennomvåt og forkommen med svuppende sko. Fremdeles redd, men dog ikke så panikkslagen. Jeg faller om sider i søvn.
Heldigvis er denne opplevelsen en engangsforestilling. I dag tror jeg at det var en reaksjon på det kultursjokket som det hadde vært for meg å flytte fra den vakre villaen som jeg elsket og til en meget liten nordvestvendt leilighet i en boligblokk, hvor den ene inngangen lignet den andre, og den eneste muligheten for å komme ut var å gå ut i den grå, støvete gården og menge seg med alle de andre barna fra blokkene. Jeg var enebarn og hadde stort behov for stille-tid.
Opplevelsen ligger lagret, og når noen ber om hjelp til deres panikkanfall, tar jeg det meget alvorlig.

En venninnes datter, vakker og sportstrent omkring de 30 år, sender meg en mail og forteller om panikkanfall, som synes å forverres.
Jeg kjenner litt til hennes bakgrunn, og jeg tror at bakgrunnen er den utløsende faktor til panikkangrepene.
Sillas (oppdiktet navn) elskede far er død av kreft, og nå er moren syk med alvorlig kreft.
Silla har nettopp fått en betydningsfull jobb i et nytt firma. Jobben stiller store krav til hennes faglige kunnskap. Heldigvis har Silla en vidunderlig partner, som støtter henne i et og alt.
Hennes panikkangrep er nå så store at de truer med å invalidere hennes daglige liv totalt.
Ofte våkner hun om morgenen med pusteproblemer og hjertebank, fullstendig stiv av skrekk, og klarer ikke å stå opp.
Går hun på gaten kan angrepene plutselig komme, og hun må skynde seg hjem. Er hun og handler i et supermarked har det flere ganger skjedd at hun må forlate både varer og vogn, og bare skynde seg hjem.
Det verste er at anfallene nå også kommer mens hun er på jobb, og hun må forlate alt og skynde seg hjem i panikk.
Hennes overordnede vet om hennes liv og panikk, og er foreløpig meget forstående og overbærende.

Silla jobber mye med seg selv gjennom kosten. Hun vet at et sunt og næringsrikt kosthold er viktig i hennes nåværende tilstand. Hvor hun før ikke ofret kosten mange tanker, gjør hun nå et stort nummer av å overveiende holde seg til en blodsukkerstabiliserende økologisk kost, spise små hyppige måltider, ingen sukkerholdige matvarer, ingen alkohol, kaffe, cola eller hurtigmat, og hun holder seg borte fra melkeprodukter, pasta og hvitt mel.
Jeg påpeker viktigheten av mange grønnsaker daglig. Grønnsakene må gjerne være av de fargerike. Hun kan forberede dem på mange forskjellige måter, f.eks. rå, grillet, kokt, i smoothies, osv.
Det understrekes videre at det er en god ide å kombinere sunne fettstoffer, protein, og stivelsesholdige karbohydrater, f.eks. produkter med hele korn, ved alle måltider. Å sørge for protein av god kvalitet fra fisk, kjøtt, fjærkre og egg. Meieriprodukter er gode proteinkilder, men Silla føler ikke at hun kan fordøye dem, og vi lar dem være.
Hva angår karbohydrater er det godt med bokhvete, brun ris, quinoa, bygg og havre. Kok dem og ellers la dem være så ubehandlet som mulig når de spises.

 

Silla starter morgenen med et glass nypresset appelsinjuice. Det råder jeg henne til å slutte med øyeblikkelig, fordi appelsinjuice er en av de matvarene som får blodsukkeret til å stige raskt, for deretter å falle like raskt igjen, hvilket absolutt virker dårlig på den mentale tilstanden. I det hele tatt er det best uten frukt til frokost.
Silla forteller at hun har funnet ut at hun har det godt med havregrøt med litt mandler og nøtter til frokost. Jeg foreslår å blande bokhvete og havregrøt. Jeg smiler litt for meg selv, da hun nevner at hun føler seg bra på havregrøt. Havre beroliger nemlig nervesystemet. Det er litt morsomt at vår kropp, uten at vi vet det, velger en kost som vi har behov for.
Av sunne fettstoffer skal det brukes friske, rå kaldpressede uraffinerte oljer. Oppbevar dem i kjøleskap, f.eks. kokosolje, linfrøolje, olivenolje.
Silla er ikke vegetarianer. Hvis hun hadde vært det, måtte jeg fortelle om viktigheten av et fullkomment protein, hvor du får alle de aminosyrer som kroppen har bruk for, f.eks. bønner sammen med fullkorn, nøtter og kjerner.
Jeg påpeker også viktigheten av å spise litt salt av god kvalitet, f.eks. havsalt, og evt. kombinere det med et godt urtesalt. Hun skal selvfølgelig passe på å ikke overdosere salt.
Det er etter min mening et tett forhold mellom for lavt blodsukker og binyretretthet, så hun er i det store og hele på rett spor hva angår kosten.

Jeg forteller litt om binyretretthet, som jeg mener er hennes problem. Binyretretthet dukker ofte opp når summen av belastende faktorer blir for mye til at kropp og sinn kan håndtere det.
Vi drøftet nødvendigheten av kosttilskudd og viktigheten av å ta dem regelmessig.
Silla har aldri tatt annet enn en vanlig vitaminpille, og kjenner ikke noe til kosttilskudd.

Av te snakker jeg med Silla om å ta noen kopper kamillete daglig. Kamille virker generelt beroligende på nervesystemet. En annen velsmakende te er Rooibush, som virker mildt avbalanserende på sinnet.
Av andre gode terapier, kan det være at det er bra for Silla å finne en god psykolog, så hun kan få snakket ut om alle sine traumer, både de nåværende og de gamle.
Det kan også være en ide å ta ordinær legemedisin over en periode. Det avvises av Silla.
Tankefeltterapi, banketerapi og akupunktur er bl.a. de mange terapier som også kan være virksomme ved panikkanfall.
Silla er en viljesterk og dyktig pike, og innstilt på å komme tilbake til en hverdag hvor hun kan fungere normalt.
Hennes arbeidsplass er meget glad for å ha Silla hos seg, og tilbyr henne å fortsette på redusert tid og flexitid, så lenge hennes panikkanfall overmanner henne.

 

I løpet av en måneds tid merker Silla at panikkanfallene begynner å avta, og at hun bedre kan kontrollere dem ved hjelp av verktøy som psykologen har gitt henne.

Av Anni Dahms, Syke- & Helsepleierske, Biopat og Kostholdsveileder. Innehaver av butikkjeden Annis Vitalshop.