Sierra Bermeja - nasjonalpark eller ikke?

 

De fleste trærne som vokser her er nåletrær, som klarer seg bedre enn andre trær, fordi de med sine tusenvis av nåler fanger det ’falske regnet’, som faller på fjellet, det vil si fuktigheten fra skyer og tåke. Jorden på Sierra Bermeja er nemlig gold og jernholdig, og det harde miljøet har medført at noen arter sågar har utviklet helt spesielle egenskaper for å kunne vokse her. På fjellets rundt 6000 hektar finnes det 23 arter av planter som kun vokser på dette fjellet, samt 14 arter insekter, som også kun finnes her. Fjellet er dog mest kjent for sine pinsapo-trær, som er en type spansk edelgran, som i Spania kun finnes på meget få steder.

“Her på Costa del Sol kikker vi jo alltid mot havet, og det som ligger bak oss har det med å bli glemt,” sier Javier Martos om hans store lidenskap – fjellet Sierra Bermeja. Til daglig jobber Javier med IT, men i sin fritid jobber han sammen med et lag av andre frivillige fra organisasjonen ”Plataforma sierra bermeja parque nacional” for å få gjort fjellet til det som kalles en nasjonalpark. Dette vil medføre en helt annen beskyttelse og interesse for fjellet. Foreløpig har fjellet dog en status som ZEC (Zona de Especial Conservación), noe som vil si at det er et fredet område og habitat 2000, som sikrer en lang rekke sjeldne og truede dyrearter og planter. Begge deler betyr at det ikke må bygges noe på fjellet.

 

Om det får anerkjent status som nasjonalpark, kommer det til å inkluderes under en lov, og så vil beskyttelsen samt bevarelsen av fjellet komme til å økes markant.

”I så fall vil det bli tildelt midler til å foreta undersøkelser, turismen vil stige, og dermed vil det også skapes flere arbeidsplasser”, forteller Javier, og tilfører at det forskningsmaterialet man har om fjellet kun stammer fra de siste 30 år, hvor man har begynt å ”ta fjellet på alvor”. Bare de siste 15 årene er det skrevet 16 avhandlinger fra universitets-studerende, som har valgt å skrive om dette spennende fjellet, med dets spesielle sammensetning av enestående plante- og dyrearter.

”Områder med disse særlige karakteristikkene blir erklært nasjonalparker i resten av verden, så hvorfor skulle det ikke også kunne skje på Costa del Sol?” spør Javier.

 

I øyeblikket er det snakk om at Sierra de las Nieves skal gjøres til nasjonalpark. Sierra de las Nieves er fjellet rett ved siden av Sierra Bermeja, og det har fått sitt navn etter dets karakteristiske hvite farge.
”Det vil ikke ha den helt store betydningen for Sierra Bermeja, da forslaget kun inkluderte 36 % av Sierra Bermeja, og vårt mål er å få hele fjellet erklært nasjonalpark,” forteller Javier. De 36 % forslaget inkluderer dreier seg om den østlige delen av Sierra Bermeja, og inkluderer dermed ikke det frodige grønne området som trekkfuglene bruker som navigeringspunkt, som ligger i den vestlige delen av fjellet.
Det blir spennende å se om Sierra Bermeja kan oppnå å bli nasjonalpark. Flere forskjellige krefter har jobbet for det siden 2007, og under et nylig foredrag om Sierra Bermeja i Marbella, ble det også samlet inn underskrifter for saken. Det arbeides fortsatt hardt med å gjøre Sierra Bermeja til nasjonalpark, og debatten rundt det er opphetet. Problematikken ligger i høy grad i at nasjonalparken vil strekke seg over flere bygrenser, og det er dermed flere forskjellige kommunale instanser som skal forsøke å komme til enighet.

Hvis man er forberedt på å la bilen klatre litt på fjellveiene, er det rimelig lett å komme opp til det frodigste punktet på toppen av fjellet. Besøker man stedet på det rette tidspunktet av året, kan man se mange fugler som ikke normalt hører hjemme i området, da trekkfuglene navigerer etter og gjør et stopp i dette frodige grønne området. Man kjører fra Estepona langs MA-8301. Herfra går veien oppover i 20 minutter, og så kommer du til et veikryss, hvor du skal svinge skarpt til venstre opp med ”Los Reales”. Det er deretter skiltet videre fra krysset. Herfra kjører man i noen voldsomme hårnål-svinger, men veien er dog asfaltert nesten hele veien opp. Når du nesten når toppen, vil det i en av de svingene hvor du svinger mot venstre være et kart over vandreruter, samt en ”inngang” til ruten, som heter ”ruta de los pinsapos”. Man kan også kjøre videre opp og starte ruten derfra, men jeg anbefaler å starte her og gå til høyre rundt fjellet, da man dermed avslutter ruten rett ved en liten kiosk som selger is og brus, noe man trenger etter turen. Det er ikke fordi selve ruten er så lang (4 km), men det er noen meter i høyden før ruten peaker på toppen ved antennene og går nedover igjen.

 

Begynner man ruten her fra ”ruta de los pinsapos” skiltet, skal man gå et par hundre meter, før man kommer til en liten plass, hvor det står en steintavle med et meget søtt dikt av Frederico García Lorca, som er en ode til trærne. Her skal man svinge til venstre og gå opp direkte bak ved steintavlen, for å kunne gå i en sirkel og ende opp ute ved kiosken. Resten av ruten gir sig selv, da stien ikke er til å ta feil av.
Da vi gikk ruten var det på en riktig varm dag, og det var deilig at trærne på deler av ruten ga skygge. På et tidspunkt plukket jeg opp en stein som var helt petroleumsblå, og fikk sjokk da jeg nesten ikke kunne holde steinen i hendene. ”Steinen” med den flotte fargen var naturligvis oksidert jern, som hadde ligget i solen og adsorbert varmen hele dagen, og den var derfor glovarm. En opplevelse, som i seg selv understreker, at man virkelig går rundt på en stor jernklump, når man vandrer på Sierra Bermeja.