”Jeg har alltid hatt lyst til å bo i et klima hvor det er mulig å spille hele året rundt, i motsetning til Finland, hvor det kun er vær til å spille noen få måneder i året”, sier Ville Kostin, som eier og driver DiscGolfPark Mijas. Han er finsk, men snakker også norsk og svensk.
”Vi finner spiller selvfølgelig også resten av året, men vi binder en meter med fargestrålende bånd fast i discen, så vi kan se hvor den lander i snøen,” forteller Ville mens han ler. Det er nesten vanskelig å se det for seg, her vi går rundt på banen i Torreblanca på en vårdag i 20 graders varme, med blomstene i full blomstring.
Et hundre og femti greenkeepere
Ville etablerte banen i november i fjor – han har selv stått for design og layout ved å bruke områdets egne kurver, samt de normene som finnes for anleggelse av en disc golf park. Han har leid seg inn på området som er offentlig tilgjengelig, og en lokal sauegjeter passerer f.eks. daglig med sine godt og vel 150 sauer.
”Jeg har en avtale med gjeteren om at hans sauer mer enn gjerne må hjelpe til med å holde veksten nede, og sauene går daglig gjennom banen og spiser planter. Spesielt tornebuskene er jeg glad for at de spiser, for dem er det ikke så moro å skulle fiske en disc ut igjen fra”, ler Ville.
Mosjon for alle pengene
Det koster 10€ for et dagspass, og da kan man spille så mange runder man bare orker. Man kan også dra ned til byen og spise lunsj, og komme tilbake igjen for en ny runde.
”Jeg bryr meg ikke om å ta penger fra folk for å spille, for i Skandinavia er det for det meste gratis siden banene ligger i offentlige parker. – Men jeg leier selv området, og har kostnader forbundet med det. Jeg håper å kunne være med på å gjøre sorten populær, så spanjolene også får øynene opp for at det er en morsom sport med rikelig av mosjon, og forhåpentligvis ligger det om noen år en disc park i hver eneste kommune,” forteller Ville, som foruten DiscGolfPark Mijas, også har sitt eget merke av discer og klær til sporten.
Det med mosjonen får man raskt føle når man beveger seg rundt på banen, som har en høydeforskjell på godt og vel 50 meter, og løper man litt i tillegg kan det godt merkes i bak-lårene.
På banen møter jeg Claus og Dennis, som er på ferie på Costa del Sol. Det er tredje dagen de spiller på DiscGolfPark Mijas. Jeg følger med dem på de første par hullene og får en liten prat om sporten. Claus fører scorekort på sin smart-telefon, og vi småprater mens Dennis tee’er ut. De to mennene begynte å spille disc golf i november i fjor.
”Vi ble totalt bitt av basillen. Det er god mosjonstrening, og så er det moro,” forteller Claus. De spiller ca. tre gange ukentlig.
”Vi har ikke fått noen trening, det er ikke nødvendig for å kunne spille på hygge-nivå, men Dennis er meget interessert og ser ofte Youtube-videoer med tips og triks for å forbedre spillet sitt,” forklarer Claus.
”Men ellers tar vi det altså ikke så seriøst”, ler Dennis, og sender discen avgårde.
Lett å komme i gang
I motsetning til ’normal golf’ er det ikke nødvendig å kjøpe køller, baller, bags osv. Har du en disc er du klar til å gå på banen, og en runde varer typisk en og en halv til to timer. Discene varierer fra det man kjenner som en putter, som er beregnet til å kaste fra korte avstander – til driveren, som brukes til det lange kastet, men amatører kan klare seg med en eller to discer.
Man kan leie et sett med tre forskjellige discer i resepsjonen for 5€, og så er man klar til å gå på banen. Det utleveres også scorekort hvis man vil spille med det, men disc golf er en avslappende sport, hvor det handler mer om å ha det gøy enn å vinne.
Som i vanlige golf tee’er er man ute på banen og kaster fra det stedet hvor discen lander, inntil man får den i ’hullet’ i den spesielt utformede kurven.
Det Norske Magasinets utsendte prøvde seg frem på et par-tre hull, og fikk den i mål på det syvende kastet. Sant å si, så hadde nok poengsummen ikke sett mye bedre ut om det hadde vært normal kølle-golf, men gledene og særlig frustrasjonene, var meget lik på dem man kjenner fra vanlig golf. Et tre og en busk kan også være i veien for en disc og et ’dog leg’ skal også forseres på et snedig og lempelig vis, hvis det ikke skal gå ut over poengsummen.
Det var dog overraskende å se hvor mye krefter som skal brukes for å få discen sendt avgårde fra tee. Med tommelen på oversiden og de resterende fire fingre klamrende til innsiden av discens kant, fører man den helt tilbake i motsatt retning av hullet, og som om man ville starte en stridig gressklipper hiver og kaster man armen forbi brystet, og slipper når armen er strekt ut.
Inne i resepsjonen treffer jeg igjen Claus og Dennis, som nettopp er blitt ferdig med sin runde. På en tavle er det notert det beste resultatet for hver nasjonalitet som har besøkt banen. Ville rekker akkurat å notere det danske parets hittil beste resultat på tavlen, før de er på vei over til hull 1 og enda en runde.
Disc golf, eller frisbee golf, vokste frem som sport på 70-tallet, og skiller seg ut fra vanlig ’køllegolf’ på to områder. For det første er hullet byttet ut med en kurv med påmonterte kjeder. For det andre er køller og ball byttet ut med spesiallagde frisbees.
Av Louise Mercedes Frank
