”Da vi flyttet inn her i år 2000 var det bare en dal nedenfor huset vårt, og vi hadde en herlig utsikt. Så skulle de bygge noen lave bygninger nede i dalen, og plutselig, neste gang vi kom ned hit, hadde de bygget noen høye hus som tok hele utsikten vår,” forteller Anne Marie, og peker ut på bygningen foran huset i Torreblanca.
”Men vi kan jo ikke flytte huset, og det man ikke kan gjøre noe med, er det best å bare gi slipp på,” sier Anne Marie og trekker på skuldrene.
Anne Marie og hennes mann Arne skulle egentlig se etter et hus i Alicante, men det var ingen flybilletter å få dit i den perioden de kunne reise, så de dro til Málaga i stedet for. Anne Marie forelsket seg i området med det samme.
Anne Maries mann, Arne, er ikke her i huset i øyeblikket. Han arbeider fortsatt i deres familiebedrift – en fabrikk i Bergen som lager laboratorieutstyr, og som er den eneste av sitt slag i Skandinavia.
Gift med jobben – og så ble det allikevel ikke slik
Anne Marie ble først gift i en alder av 30 år, noe som var uvanlig i forhold til datidens normer. Inntil da hadde hun satset på å få en utdannelse, så hun kunne få en god jobb.
”Jeg ville legge alle mine krefter i min jobb, og ’gifte meg’ med det i stedet for,” forteller hun. Men skjebnen ville det slik at den rette mannen dukket opp i hennes liv, og kort tid etter fikk hun det travelt med å ta seg av de to jentene som hun fikk sammen med mannen Arne.
Da jentene ble store nok, gjenopptok Anne Marie karrieren igjen. Denne gangen som sekretær hos Star Shipping i Bergen.
”Jeg var jo 42 år da jeg igjen trådde inn på arbeidsmarkedet, og jeg trodde aldri at de ville ansette meg. – Jeg har dysleksi, og jeg var sikker på at de synes at jeg var alt for gammel,” ler Anne Marie. Men bedriften ansatte henne, og her ble hun til hun 23 år senere ble pensjonert.
”Det var en fin tid for meg. Jeg likte godt å kunne ta meg av mine barn og se de vokse opp, men da de ble store nok og jeg ble ansatt som sekretær, fikk jeg et sted hvor jeg ikke var Arnes kone eller mine døtres mor. Her var jeg bare Anne Marie.”
Anne Maries imponerende aner
Moren var barnebokforfatter, og startet den første førskolen på Bygdøy skole, i forbindelse med at hun var formann i Bygdøy Husmorlag. Faren var mur-mester.
”En av mine mors bøker handlet om en pike som hadde dysleksi – akkurat som jeg har. Akkurat det kan jeg huske at jeg ikke synes var noe særlig moro,” ler Anne Marie.
Anne Maries far var en hamrende dyktig mur-mester. Det siste han hadde ansvar for innen han gikk av med pensjon var Konserthuset i Oslo, skjønt det han var mest stolt av, var den katolske kirken og klosteret på Tøyen i Oslo. Men så var han også alternativt inklinert.
”Min far dyrket Hatha yoga og praktiserte å stå på hodet inntil han var 70 år gammel. Han forsøkte å lære meg og min søster yoga i mange år, men det var ikke noe som spesielt interesserte oss da vi var unge. Senere i livet har jeg dog fått øynene opp for hvor fantastisk yoga er, og jeg har ofte sendt min kjære far en tanke – ´nå far, det var dét, du mente´. Det var også han som lærte meg at man har lov til å føle og bli sur og vrang, men at man også må gi slipp på følelsen deretter. Ens tanker er så viktig for ens helse, og går man og tenker sure tanker påvirker det også hvordan man har det fysisk. Min far lærte meg å sende det som jeg ikke ville holde fast i lenger opp til himmelen, og det gjør jeg fremdeles den dag i dag. Min mann er ikke like interessert i alternativt som meg, men han lar meg ha mine interesser, for han vet at det gjør meg godt.”
Vil lære spansk ved hypnose
Anne Marie vil gjerne lære spansk for å kunne klare seg bedre i Spania, især når hun av og til er her uten Arne.
”Etter 17 år med bolig på Costa del Sol vil jeg altså i gang med å lære spansk for alvor. Jeg overveier den læringsformen hvor man kan lære spansk ved hjelp av hypnose, som tilbys i Benalmádena. Det skulle være glimrende for mennesker som har dysleksi. Og nå som jeg har sagt at jeg skal gjøre det, kan det være at jeg endelig kommer i gang med det,” ler Anne Marie, over det hun betrakter som å nettopp ha gitt seg selv et spark bak. Og det er ikke umulig å lære språk, bare fordi man har dysleksi. Anne Marie har tidligere lært seg engelsk og tysk, og er nå klar til å føye enda et språk til repertoaret.
