Månedsmagasinet på Costa del Sol

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email
Toledo
NORSKE
PLUSS+

Toledo

Naturligvis ligger ikke Roma i Almuñecar, men allikevel finner man så mange romerske relikvier i byen, at man blir overrasket over hvor stort fingeravtrykk den gamle sivilisasjonen har satt på denne vakre byen ved Middelhavet. Vi tar en titt på hvordan romernes tilstedeværelse stadig vekk preger byen, og vår utforskning tar oss med ut på en herlig 10 kilometer vandretur med massevis av akvedukter.
 
Romerne satte sin fot i Spania i år 218 f.Kr., under den andre puniske krigen. Fønikerne hadde allerede opprettet en by der hvor Almuñecar ligger i dag, og de kalte den Seks eller Ṣekṣi. Byen levde av fiskeri og salting av fisk, samt produksjon av garum, en slags fiskesaus, som var meget etterspurt. Byen var så betydningsfull at den hadde sin egen myntproduksjon. De gamle saltingsanleggene kan fremdeles ses i Majuelo- parken i Almuñecar og de stammer fra ca. 400 år f.Kr., og er da altså opprettet av fønikerne. Romerne fikk hurtig kastet ut fønikerne, og de gikk nå i gang med å innrette seg slik som romerne nå engang gjorde det : De bygget om på fønikernes borg, og rundt borgen lagde de sine offisielle bygninger; de bygget templer, bad (termaer) og akvedukter, så de kunne få ferskvann inn i byen.
Den mest spektakulære delen av de romerske bygningene, nemlig den store akvedukt, kan fremdeles ses i dag. Ja, det finnes ikke mindre enn fire vel bevarte strekninger av den opprinnelige 7 km. lange akvedukt. De skal vi ut og finne!
 
Romerne kalte byen Sexi etter fønikernes navn, og det betydde ”by ved fjell eller bakke”. Det har med andre ord ikke noe med sex å gjøre. Til navnet Sexi tilhører adjektivet ”sexitano”, og det blir mye brukt den dag i dag, i stedet for det litt tunge ”almuñequero”. Atskillige sportsklubber fra byen bruker ordet ´sexitano´ i sitt navn, og det er grunnen til at disse klubbene ikke kan ha facebook-sider, da alt som henspeiler på sex blir slettet automatisk. For noe rot! Klubbene har protestert, men uten hell. Man kan ikke bare uten videre hete Sexi på Facebook!
 
Vi starter vår akvedukt-vandring med å parkere ved triumfbuen, som man kommer forbi når man kjører på hovedveien N 340 gjennom byen. Her er det en stor parkeringsplass, og så er vi i gang derfra. Vi går nå forbi McDonalds og opp Avenida de Fenicia. Vi krysser veien i lyskrysset ved Carbonells (en stor forhandler av baderomsinnredning og byggematerialer), og går inn på deres parkeringsplass ved Plaza del Acueducto. I enden av parkeringsplassen støter vi på de første romerske ruinene, nemlig en del av akvedukten, samt termaene – de romerske bad. Når man står oppe ved rekkverket og kikker ned kan man se en bue i akvedukten, hvis søyler på begge sider har pilastre på. Her lå inngangen til Sexi. Dermed kan man konstatere at badene lå utenfor byen, men de var nok lagt der hvor det var best plass og vannet kom inn til byen.
 
Etter at vi har beundret disse fine ruinene, går vi til venstre og ut på gaten Ctra. de la Concepción. Vi passerer et fint skilt som forteller om ruinene, og går deretter videre over til den andre siden av utgravningen og opp A 4050, som går under N 340. Så snart vi er kommet under hovedveien tar vi første vei på venstre hånd, kalt Calle Itrabo. Den fører til Avenida Federico García Lorca, og her går vi til høyre og opp forbi en skole. Ved enden av veien tar vi til venstre, og kommer etter et par 100 meter bort til Rio Secos elveleie. Her tar vi til høyre, og vandrer nå ca. 2 ½ km. i elveleiet. Her er veien helt flat, men det kommer av og til biler, da det ligger mange fincaer på begge sider.
 
På et tidspunkt kommer vi til en vei som tar av til høyre. Sist jeg var der sto det et par gamle sofaer og skjulte stedet hvor man skal ta av, men det er godt mulig at de ikke står der lenger. Man går videre opp veien til man kommer til toppen og litt ned. Her ser man en sti, som snur seg inn till venstre. Man går nå på en fin jord-sti, og via denne kommer man til forstaden Torrecuevas. Stien blir til en vei, og man fortsetter til man når hovedveien A 4050. Da tar man til venstre, og etter ca. 100 m. kommer man til et stort utsnitt av akvedukten. Omkring denne delen av akvedukten er det opprettet et lite anlegg, og dette er et herlig, fredelig sted. Her kan man beundre 130 meter av akvedukten, samtidig som man kan kikke ut over vegaen ved Rio Verde. Almuñecar har nemlig to elver som løper parallell: Rio Seco og Rio Verde. En vega er et stykke med flat dyrket jord ved siden av en elv, og elvene har Almuñecar altså to av. Her dyrker de cherimoya (noen ganger kalt iskremfrukt i Norge), avokado og mango, samt nispero (også kjent som mispel på norsk) og papaya, så det er ingen mangel på eksotiske frukter i byen.
 
Etter en liten hvil i skyggen av akvedukten snur vi og går tilbake langs veien inntil vi når det stedet hvor vi gikk inn på stien. Vi går et par meter til høyre, men i stedet for å gå ned i Rio Secos elveleie igjen tar vi den første veien til venstre. Den går opp langs det smale stykket med fast grunn som ligger mellom de to elvene. Det er i en kort stund nokså bratt, men snart er vi oppe der hvor det ligger noen hus. Vi fortsetter nå nedover, forbi hager med avokado, og hvis man er heldig finner man nedfallsfrukt som man fritt kan plukke med seg. Om ikke lenge står vi ved krematoriet (tanatorio), som vi passerer og går ned på hovedveien A 4050. Vi forblir på veien, inntil vi kommer til en liten rund plass på høyre hånd. Vi krysser plassen og går nå skrått bakover til Avenida Almanzora. Her er det bygget et stort kompleks med hotell, spa og hotellskole, men desverre er det stengt, og det ser ikke ut som om de kan få det til å gå rundt økonomisk, noe som er veldig synd.
 
Om ikke lenge kommer vi til vandrerutens mål: El Parque del Acueducto. Parken er åpen, og her inne finner vi et prakteksemplar av en romersk akvedukt. Det ligger godt gjemt fra veien. – Faktisk er det først nylig at jeg selv har oppdaget det, etter 25 år i området. Det er nesten litt flaut… Men her kan man altså beundre dette stykket av romersk kultur, og Almuñecars bystyre har pyntet videre på det ved å bygge et flott amfiteater i bakgrunnen, som man kan bevege seg rundt i.
 
Nå sitter vi her litt og lar tankene vandre til disse stakkars romerne som måtte forlate sine akvedukter og alle de andre herlighetene da Romerriket falt i 476 e.Kr. Da var det over, og germanere, vandaler og andre ville folkeslag fra nord rykket herjende inn i landet, og etterlot den sydlige delen av den iberiske halvøy med navnet Andalusia. Navnet stammer fra Vandalusia, altså vandalenes land. Disse vandalene hadde ikke så godt styr på tingene, så de fikk aldri bygget opp et egentlig hegemoni. Det var ingen sentralmakt, og ingen stat. Det var derfor en lett sak for araberne, når de krysset Gibraltarstredet i 711, å erobre Andalusia, ja faktisk hele Spania, på kun 7 år. De kalte landet Al Andaluz og de rykket snart inn i Sexi og omdøpte den til Almuñecar etter det arabiske Hins-al-Monacar, som betyr ”by som er omringet av fjell”. Det arabiske navnet er altså en direkte oversettelse av det føniske Sexi, som betydde det samme.
 
Etter å ha lyttet til historiens vingesus går vi tilbake til bilen ved å gå tilbake til hovedveien A 4050 og inn i retning av sentrum. Etter et par hundre meter på hovedveien går vi på skrått ned til venstre via Calle Trapiche, og den fører oss så rett ned til triumfbuen og Parkeringsplassen.
 
Når man nå først er her i sjarmerende Almuñecar, bør man ikke unnlate å besøke borgen (El Castillo de San Miguel) og det arkeologiske museum Cueva de Siete Palacios. La Cueva de Siete Palacios er meget interessant, da det ligger i en slags hule, som oppsto den gangen romerne bygget et stort platå rundt borgen til alle sine administrative bygninger. Det hele skulle ligge samlet, og da det ikke var plass rundt borgen satte man så ”bare” sine slaver til å bygge et platå rundt toppen. Under dette platået oppsto det naturligvis en masse hulrom, og i dem kunne man bo. I hvert fall bodde det mennesker i La Cueva de Siete Palacios, da den ble overtatt av bystyret en gang på 80-tallet. Men i dag er det altså et arkeologisk museum, med en masse sjeldne og fine funn. F.eks. står det en stor vase av alabast (en finkornet gips) fra det 17. århundre før Kristus. Vasen har tilhørt farao Apofis 1. og er tatt med til disse kystene av fønikerne.
 
Borgen er også verdt et besøk, for der finner man spor av dem alle: fønikere, romere, arabere og de kristne, som erobret byen etter Granadas fall i 1492. I det store tårnet har man laget en artig film, som viser en diskusjon mellom en romer, en araber og en kristen, om hvem som har størst rett til å kalle seg herre over Almuñecar. Debatten har engelske undertekster og er ganske underholdende.
 
Slik kan man så fortsette. En gang iblant er det godt å minne seg selv om at vi bor i en høyst kultivert del av verden, hvor forskjellige kulturer har satt sitt preg over tre årtusener. Jeg føler meg veldig priviligiert over å bo her.
 
Da gjenstår det bare helt til slutt å si, at det ligger en fin og helt intakt romersk bro litt vest for Almuñecar i forstedet Cotobro. Broen strekker seg over juvet Barranco de Cotobro, og den var en del av Via Hercúlea, som romerne anla fra Cartagena til Málaga. Man kan besiktige denne lille romerske perlen ved å kjøre langs N 340 i retning mot La Herradura. Det står et skilt med Puente romano de Cotobro rett ved et mindre skilt med HM7. Man kan parkere oppe ved hovedveien og gå de små 400 m. ned den lille grusveien ved skiltet. Der nede ligger broen så fint, og ser ut som om den sover en slags tornerosesøvn. Det kommer visst sjelden noen forbi der nede, og veien /stien er kun for dem som går til fots.
 
Jeg har lagt vår akveduktrute på 10 nesten flate km. opp som kart og som GPS-spor på min webside www.elsebyskov.com under Hikes, La Danesa. God fornøyelse!
 
Av Else Byskov

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email

Kanskje du også vil like

Søk på Det Norske Magasinet