Temperaturene stiger – Málaga blir grønnere

bare i Europa har temperaturen steget 0,2 grader mer enn den gjennomsnittlige økningen i resten av verden, og kontinentet har hatt sitt varmeste tiår i årene mellom 2002 – 2011. Særlig svart ser det ut for Spania som har hatt en økning på 0,5 grader hvert tiår siden begynnelsen av det 20. århundret. I kombinasjonen med en redusert mengde nedbør siden 1950, er resultatet et land som både har blitt varmere og tørrere. Og Spania kan komme opp på temperaturer i nærheten av det de har i Nord-Afrika i 2050, hvis klimaet fortsetter å endre seg, forteller en ny rapport fra den spanske klimatologen Jonathan Gómez Cantero. Han advarer om at noen av Spanias mest berømte og ettertraktede avlinger kan være i faresonen hvis det ikke blir gjort noe for å takle klimaforandringene.

En undersøkelse fra Barómetro del Real Instituto Elcano (BRIE) viser at spanjoler anser kampen mot klimaendringene som den nest høyeste utenrikspolitiske prioriteten, bare forbigått av kampen mot terrorisme. Faktisk har spanjolene plassert klimaforandringer på andreplassen siden 2011, men problemet har først nå begynt å få prioritet hos politikerne.

 

Partido Popular har sammen med opposisjonen nettopp inngått et samarbeide om å sette fram et lovforslag vedrørende klimaforandringer og overgangen til grønn energi. I lovforslaget som har 12 punkter, er det bl.a. forslag om å føre den nasjonale politikken i retning av å redusere utslipp av skadelige gasser og skape en nasjonal plan for energi og klima, i tillegg til at det også er forslag om innstramminger mht. energieffektivitet i boligbebyggelser. Alt sammen for å imøtekomme de retningslinjene som er fastsatt av EU.

Samtlige kommuner i Málaga-provinsen har for over ett år siden inngått en avtale om en rekke tiltak for å holde seg innenfor de klimatiske- og energimessige verdiene som er fastsatt av EU. Det viktigste målet er å redusere drivhusgassene med 40% i år 2030. Det er fortsatt lang vei, men i juni siste år begynte Málaga allerede å ta de første skrittene.
Málaga-provinsens målsetning er faktisk høyere enn EUs fordi man i avtalen har slått fast at provinsen i 2050 skal være fullstendig CO2-nøytral. Dette betyr ikke at det ikke slippes ut CO2, men at det vil være tilstrekkelig mange kilder som absorberer drivhusgassene, slik at regnestykket går i null. Et av punktene i avtalen er også at nybygg fra år 2020 må leve opp til de strengeste energikravene. Er ikke dette tilfellet, gis det heller ikke byggetillatelse. Problemet er at mange av punktene ikke har ryggdekning i den kommunale lovgivningen, og det er derfor snakk om et løfte fra alle involverte.

Om kort tid vil du kunne se Málagas Policía Local på nye, elektriske motorsykler. Det er et pilotprosjekt som heter Scoot City, støttet av Ministeriet for økonomi, industri og konkurransedyktighet. Det er uvisst hvor mange av politiets motorsykler som får et batteri å kjøre på, men de batteridrevne kjøretøyene skulle etter sigende rulle gjennom gatene i april. Initiativet følges opp med Málaga kommunes satsing på en renovasjon av sin egen flåte av kjøretøyer til en mere effektiv og grønn satsing som inkluderer elektriske biler og hybridbusser.

Det er vanskelig å unngå produksjon av avfallsstoffer i en provins som Málaga, men de forurensende utslippsgassene er det mulige å bruke til grønn energi. Selv om Málagas renovasjonsfirma Limasa i mer enn et tiår har lett etter nye måter å utvinne biogass fra håndteringen av avfall på gjenbruksstasjoner, var det først i fjor at det for alvor skjedde noe på den fronten. Bare i fjor klarte Limasa å produsere 24,4 millioner kWh, etter at avtalen om å gjøre Málaga til en grønnere by ble inngått. Av dette ble 3,1 millioner kWh brukt til eget forbruk hos Limasa, og resten ble benyttet til trafikkbelysning i Málagas gater. Dessuten er dette systemet i stand til å omdanne metangass som utgjør mer enn 55% av all produsert gass, til CO2 som er 23 ganger mindre forurensende.

Der skjer noe på Málagas tak. Foreningen Kvinner & teknologi og Málaga universitet har gjennom to år eksperimentert i et åpent laboratorium. Undersøkelsene skal finne ut av fordelene ved det man kaller grønne tak, samt hvilke fordeler det vil være med å implementere det i nybygg. Med dette pilotprosjekt forsøker man å avdekke hvilke typer planter som er best til å absorbere CO2 i et klima som er varmt hele året og med uregelmessig nedbør. Derfor er taket på ett av Limasas kontorbygg prøveklut for et ekte malagensk og grønt hustak der forskerne prøver seg fram med forskjellige planter. Rosmarin, lavendel og strandkarse har til nå vist seg å være best til å holde på fukten på det varme hustaket, kombinert med et lag av tykt stoff under plantene.

Når man vil minske utslippet av forurensende gasser, er det ikke likegyldig hvilke trær man planter i byen. Derfor har man i Málaga gått i gang med et prosjekt der man skifter ut noen av trærne som allerede er plantet i byens gater med andre som er mer effektive trær. De nye trærne er valgt ut utfra kriterier om at de må være enklere å vedlikeholde, mindre skadelige for de offentlige veiene og mer CO2-absorberende enn de trærne som i årevis har prydet Málagas bulevarder. Det betyr at 37.813 av de 42.000 trærne som er plantet i Málaga, må byttes ut fordi de ikke lenger lever opp til kriteriene. Og man må ikke undervurdere hvor effektivt for klimaet et tre kan være. Et 20 år gammelt platantre er i stand til å absorbere en mengde CO2 som tilsvarer utslippet fra en bil i løpet av 10.000 – 20.000 kilometer. Dessverre er det naturlig snakk om en forsinket effekt, fordi trærne ikke absorberer særlig mye i de første leveårene.

Det er fortsatt problemer med rensing av spillvann. Både staten og Junta de Andalucía fikk en henstilling for fem år siden, men har ikke gjort noe med problemet og derfor er Málaga-provinsen og Málaga by én av fire spanske byer som ikke lever opp til EUs miljøkrav.
”Vi har gjort oppmerksom på problemet i årevis. 80 prosent av Costa del Sols turister er sol- og strandturister, så det er svært pinlig at vi fortsatt sliter med rensingen av spillvannet vårt,” sier Miguel Sánchez fra den andalusiske handelstandsforeningen (CEA).

Spania opplevde i 2016 sitt hittil varmeste år siden man begynte å føre statistikk. Man registrerte den lengste hetebølgen noensinne mellom 27. juni og 22. juli da dagtemperaturene steg til et maksimum på 44.9 grader på Zaragoza lufthavn og 42,6 grader på lufthavnene i Valencia og på Lanzarote. Utover de svært høye sommertemperaturene hadde Spania også usedvanlig høye temperaturer i mai, ifølge en rapport fra FNs meteorologiske organisasjon (WMO).