Endring i 'ikke-resident beskatning'

Eiere av ferieboliger i Spania, men som ikke er fastboende i Spania, skal hvert år avregne spansk eiendomsverdiskatt av boligen til spanske skattemyndigheter. Denne skatteavregningen må ikke forveksles med IBI (spansk eiendomsskatt) som alle boligeiere i Spania betaler sine spanske kommuner.
‘Ikke-resident beskatning’ beregnes på bakgrunn av kommunens eiendomsvurdering (“valor catastral”) som normalt framgår av kvitteringen for betalt IBI. Fra år 2015, dvs. ‘ikke-resident skatten’, som avregnes innen utgangen av desember 2016, er det skjedd endringer i forhold til tidligere år. Selve skattesatsen er redusert i forhold til tidligere år, men likevel er beregningsgrunnlaget i noen tilfeller nesten fordoblet og medfører en kraftig økning i skattebetalingen som altså skal avregnes innen utgangen av desember. Vi vil her kort klargjøre disse endringene i den ‘ikke-residente beskatningen’.

Fram til og med år 2014 (som ble avregnet innen utgangen av desember 2015) utgjorde beregningsgrunnlaget som danner basis for ‘ikke-resident skattebetaling, 1,1% av kommunens eiendomsvurdering dersom kommunen, som boligen ligger i, hadde foretatt en kollektiv “revurdering” av eiendomsverdiene fra år 1994 eller deretter. Langt de fleste kommuner har foretatt kollektiv revurdering av eiendomsverdiene fra år 1994 eller deretter og dermed benyttet langt de fleste ‘ikke-residente skattebetalinger’ dette beregningsgrunnlaget. Kommuner som ikke hadde foretatt kollektiv revurdering av eiendomsvurderingene fra år 1994, benyttet et beregningsgrunnlag som utgjør 2% av boligens eiendomsvurdering. Av dette beregningsgrunnlaget skulle det avregnes 24,75% i ‘ikke-resident skatt’.

Fra år 2015 er det utelukkende kommuner som har foretatt en kollektiv revurdering av eiendomsverdiene de siste 10 årene (beregnes fra det skatteår det utarbeides ‘ikke-resident skatt’ for) som kan benytte denne lave satsen på 1,1% i beregningsgrunnlaget. Boliger i kommuner som ikke har foretatt kollektiv revurdering i løpet av de siste 10 årene, må derfor benytte den “høye” satsen på 2% i beregningsgrunnlaget, dvs. nesten en fordobling i forhold til tidligere år. Likevel er selve skattesatsen redusert til 19,50% for skatteresidenter i et annet EU-land, Norge eller Island (skatteresidenter utenfor EU må likevel avregne 24% i skatt). Fra år 2016 (‘ikke-resident skatt’ som avregnes innen utgangen av desember 2017) reduseres denne skattesatsen for EU-borgere, Norge og Island til 19%.

Denne endringen i avregningen av ‘ikke-resident skatt’ medfører at beløpet som skal avregnes i skatt i forhold til tidligere års avregninger, enten blir redusert en smule eller øker nokså kraftig – avhengig av hvilken kommune boligen ligger i.
Hvis vi tar utgangspunkt i en bolig med en eiendomsvurdering på 200.000 €, vil avregning av ‘ikke-resident skatt’ varierer avhengig av hvilken kommune boligen ligger i. Er boligen i f.eks. Mijas (revurdering i år 2004) eller Torremolinos (revurdering i år 2002), skal den “høye” satsen på 2% benyttes, og avregningen av ‘ikke-resident skatt’ vil være på 780 €. Er samme bolig beliggende f.eks. i Benalmádena (revurdering i år 2006 – dvs. for mindre enn 10 år siden sett i forhold til år 2015 som det avregnes skatt for) eller Estepona (revurdering i år 2008), kan det benyttes lav sats på 1,1 % i beregningsgrunnlaget, og avregning av ‘ikke-resident skatt’ vil utgjøre 429 €. I år 2017 (avregnes i år 2018) vil boligen i Benalmádena likevel måtte avregne 780 €, fordi det fra dette året ikke lenger kan benyttes lav skattesats ved beregningsgrunnlaget, fordi det i år 2017 nå har gått mer enn 10 år siden kommunen foretok en kollektiv revurdering av eiendomsverdiene (ble revurdert i år 2006).

Ønsker dere ytterligere informasjon vedr. ovenstående, er dere velkommen til å kontakte Grøn & Andersen Konsulentbyrå på info@gron-andersen.es eller tlf.: 951 910 649 eller 647 911 302.