En utrolig utvikling innen data og kommunikasjon

Fra 1984 og frem til 1990 var jeg medeier i og drev fire hoteller, fire restauranter og
to diskotek / nattklubber.
Alle stedene lå en god kjørelengde fra hverandre rundt Oslo, og jeg hadde som mål å komme meg rundt til alle stedene hver dag for å kunne møte mine ansatte, følge opp internt i bedriften, følge opp arrangementer som skulle avvikles og sjekke at alt var i orden med hensyn til våre matprodukter og drikke.
Jeg var i 30-årene og var full av energi og pågangsmot, og det var noen spennende år.
Men når jeg nå sitter her nede i Spania og tenker tilbake på denne tiden og alle disse årene, funderer jeg på hvordan i all verden jeg klarte meg uten mobiltelefon og datamaskin?
Hva gjorde jeg den gangen? Jo, jeg tok alltid noen telefoner hjemmefra før jeg kjørte ut, for å forsikre meg om at alt var som det skulle. Deretter ble det en lang biltur rundt til hvert serveringssted.
Og så skjedde det jo at jeg ble nødt til å stoppe noen ganger underveis, ved rødmalte telefonkiosker, for å ringe atter en gang for å kontrollsjekke, for det hendte jo at jeg hadde glemt og informere om et eller annet. Men, det fungerte!
I 1991 reiste jeg opp til Honningsvåg og Nordkapp der jeg skulle delta i ett år på et prøveprosjekt med Norsk hotellfagskole, og jeg skulle ta eksamen i Food & Beverage.
Samtidig skulle jeg arbeide ved SAS Radisson Hotell som ansvarlig for restauranten, innsalg til hotellet og underholdning på hotellet og til Nordkapphallen helt nord på Magerøya.
Utfordrende og spennende, og for første gang skulle jeg lære meg data, da på hotellhøgskolen i eget fag.
Vi var 30 studenter og jeg var nest eldst. Det var bare tre personer av alle disse som hadde vært borte i data tidligere.
Kjære leser, dette var i 1991/1992, og de fleste studentene var mellom 20 og 25 år gamle, men bare de aller færreste hadde vært borte i data, og ingen hadde mobiltelefon!
Men jeg lærte, veldig sakte, men det kom etter hvert, og samtidig var SAS Radisson tidlig ute med sin teknologi, så der fikk jeg også lære mye via vårt hovedkontor i Brussel.
Og hva har så skjedd de siste årene? Det er jo egentlig ikke til å tro!
ALLE har mobiltelefon og ALLE har data, både vanlige datamaskiner og i-pad´er og iphone´er, og det er visst størrelsen som er forskjellig, den ene som minidatamaskin og den andre som telefon, men med innbygget datamaskin.
Forleden fikk jeg spørsmål om hvilken app jeg hadde. HALLO, jeg skjønte jo ingen ting!
Og for et par uker siden ble jeg spurt av to hyggelige damer om jeg ville være med på Snapchat. Herlighet tenkte jeg, inntil jeg skjønte at det var snakk om bilder på 10 sekunder.
Jeg kjenner en ung mann som studerer roboter. Ja, ja, det blir vel fremtiden etter hvert.
Lykke til uansett!!