Kirkemusikeren

De fleste nordmenn som besøker Costa del Sol, har vært en tur innom den norske Sjømannskirken, men det er ikke alle. Mange opplever det positivt når de første gangen ser det vakre bygget og blir mottatt av et smilende personale. På veggene henger det kunst fra lokale norske kunstnere. Det er et lite stykke Norge.

Av de som er ”stamgjester” enten i gudstjenesten på søndager, som publikumer på konserter, deltakere i aktivitetsgrupper, klubber, korsang eller som konfirmanter, er det et fellestrekk at alle er blitt godt kjent med kantor Trond Gilberg på en eller annen måte. Han er det umulig å ikke merkes eller høres fordi musikken han får oss til å synge eller lytte til, har spredt så mye glede og samhold.

Trond har vært i Sjømannskirken på Costa del Sol i 6,5 år, men nå er det slutt. Han reiser videre med musikken sin til Fredrikstad for å være kantor i Glemmen kirke. Der skal han fortsatt drive korvirksomhet og forhåpentligvis skape felleskap i en kirke som han ønsker skal være åpen for alle. At folk engasjeres og ikke bare er et passivt publikum, er essensen i hva Trond har arbeidet med i tiden som kantor i Sjømannskirken på Costa del Sol.

Da Trond startet i 2010, hadde han klare mål for sin stilling som kantor. Han kom direkte fra Sjømannskirken i San Francisco, hvor han hadde hatt en pause fra en travel tilværelse som kirkemusiker i Norge. I San Francisco stekte han gjerne vafler. Han lagde kirkeblad, skrev bok og spilte selvsagt i gudstjenestene. Men som musiker var ikke musikken i sentrum. Savnet etter musikken førte til at han etter hvert ble med rundt i de aktive musikalske miljøene i San Francisco. Og da visumet gikk ut etter fem år, la Sjømannskirken til rette for at han kunne bli kantor i Sjømannskirken på Costa del Sol. Et tidligere 1-års opphold i Mexico hvor han lærte seg spansk, kom nå godt til nytte.

Trond er flink til å kommunisere. I de tilbakelagte årene, har han organisert det slik at kirken nå tjener penger på musikken. Det var musikk og liv i Sjømannskirken da han kom til Costa del Sol og Trond forstod at nordmenn liker å gå på konserter. Organiseringen var tidligere gjort av ansatte som ikke var utdannede musikere,  så han profesjonaliserte markedsføringen og gav rom for lokale musikalske krefter å ha konserter ved siden av andre store norske artister som kom på besøk. Sjømannskirkens egne kor gav han hovedrollene i de tradisjonelle jule- og vårkonserter i musikalsk regi av Trond.

Men det viktigste for Trond har vært å få levendegjort gudstjenestene. Han har vært opptatt av at hele menigheten skal delta i sangen. Med de tre ulike korene som Trond startet opp, ”Liv og Røre” for de aller yngste, ”EC (El Campanario) Singers” og ”Las Campanitas” – jentekoret fra 10-16 år, har de alle deltatt aktivt og jevnlig i gudstjenesten.

Trond har jobbet mye og vet ikke hvor mange timer som har vært en normal arbeidsuke. Det har vært mange lange dager, men han har vært der for å jobbe mer enn for å kose seg som han selv sier.  Sjømannskirken har ordnede forhold med timer de har lov til å jobbe og hva som skal gjøres. Så det har heller handlet om å prøve å begrense seg og prioritere tiden riktig.

Jeg spør ham så hvor hjertet hans har banket som mest i løpet av disse årene?

– I begynnelsen var det spesielt gudstjenesten – å få den aktuell og levende. Det har alltid betydd mye for meg, sier Trond. Men de siste tre årene har mye av hjertet hans ligget hos jentekoret Las Campanitas. Han var veldig i tvil i begynnelsen om han skulle starte det. Men da det ble bestemt, var det bare å satse. Det viktigste var at det måtte funke for jentene selv. Det måtte være gøy og i tillegg ha et musikalsk mål. Å finne dette trefningspunktet mellom hans egne målsetninger og hva jentene ønsket, er et mål han synes å ha nådd.

– På selveste 17. mai i år, sang jentene nasjonalsangen firstemt og viste hva de var gode til. Det handlet ikke bare om å få det til, men det lød kjempefint, sier Trond stolt og med en gnist av stolthet i øynene. Las Campanitas har vært vellykket på alle måter.

Trond hadde ikke tenkt å jobbe med musikk da han var ung, men et miljø med  en bror som spilte bassgitar, far som var organist og som drev med kor, mor som sang og søster som sang og også drev med kor – er det noe som heter at ”eplet faller ikke langt fra stammen”. Men Trond understreker at begrepene musikk og kirke henger nøye sammen for ham.

– Jeg ville aldri ha vært musiker hvis det ikke hadde vært for kirka. Han sier også at han ville heller aldri ha jobbet for kirken hvis det ikke hadde vært for musikken. Derfor kaller han seg selv for en kirkemusiker. Kirken og musikken er knyttet veldig nært sammen. Musikken i kirken har et mål og en mening. Den er med i dåpen, konfirmasjonen, bryllupsfesten og i hverdagen hvor den har en eksistensiell funksjon i våres liv.

Jeg spør ham om det føles godt å vite at han har fått oppnådd målene han hadde da han kom. Men Trond er beskjeden og svarer at målet hans alltid er å få til et samspill med de aktørene som er der man kommer. – Man har med seg en verktøykiste og ikke et ferdige ”verk” som skal vises frem. Samarbeidet er å videreutvikle det som er og finne potensialene.

Trond mener han er der han skal være og gleder seg veldig til å starte i Glemmen kirke i Fredrikstad som er kjent for sin store korvirksomhet. Han tror at arbeidsoppgavene blir mye av det samme som han har i dag, men kanskje får han utfolde seg mer i det musikalske med de fem korene som allerede eksisterer? Men kirke er kirke, mener han. Han ønsker bare det skal være mye folk.

Han tror at nordmenn flest har et behov for å distansere seg å si at man ikke er en kirkegjenger. I Sjømannskirken er det allikevel mange som kommer og føler seg velkomne enten det er for ta seg en vaffel, kaffe, gå på konsert eller slappe av. Det er 20-25% som kommer til gudstjenesten og resten kommer for det andre. Han mener Den norske Kirken har mye å lære av Sjømannskirken med hensyn til aktiviteter og lengre åpningstider. Slik får folk et naturlig forhold til kirken mener Trond.

De jobbene Trond har hatt i livet er blitt tilrettelagt for ham, som denne stillingen i Glemmen kirke som i tillegg kom overraskende på han. For et halvt år tilbake trodde han at han skulle jobbe for Sjømannskirken på Costa del Sol i mange år til, men som han sier – du kan ta kontroll over livet, eller la livet ta kontroll. Trond har valgt det siste og vet at kirkemusikken har bestemt livet for han. Den er abstrakt, men himmelnært. Det liker kirkemusikerenTrond.

Intervjuet ble gjort i juni mens Trond fortsatt var kantor i Den Norske Sjømannskirken på Costa del Sol.