El Camino – på to hjul

– Der, roper min følgesvenn og peker på muren til høyre, 50 meter lenger ned i gata. Ja visst, nå ser jeg den knallgule pila som er malt på murveggen og som peker inn i den neste trange gågata i området rundt katedralen her i León. Dit skal vi.
Kvelden før kikket vi nærmere på Leóns fantastiske, gotiske katedral, vandret rundt i Barrio Húmedo – Leóns historiske senter – som også er kjent som et av Spanias beste strøk for tapas og godt drikke.

Ut av León
Men nå er klokken ti på formiddagen, vi har spist frokost og brukt 15 minutter på å pakke ut og justere leiesyklene som ventet oss på hotellet. Koffertene er allerede sendt videre til neste hotell. I sykkelveskene har vi bare vann, litt klesskift, regntøy, kart, førstehjelpsutstyr og litt sykkelverktøy. Vi har fått tak i pilegrimspassene, Credencial del Peregrino, og sørget for første stempel i passet på byens turistkontor. Nå setter vi oss på sykkelsetene og trår i gang på vår ukelange tur på El Camino.
Dagens etappe er ikke særlig lang, bare 36 km. Ut av León viser de gule pilene vei der vi sykler langs sterkt trafikkerte veier. Men snart tar idyllen overhånd i form av gode sykkelveier og lite trafikkerte bilveier med grus og asfalt, langs åker og eng. Dagens mål er den vakre, lille landsbyen Hospital de Orbigo som særlig er kjent for sin godt bevarte romerske bru. Pilegrimsleden går over brua og leder oss greit til vårt lille Bed & breakfast-hotell El Caminero med bare fem gjesterom.

1100 år med pilegrimer
I mer enn 1100 år har millioner av pilegrimer tatt seg fram, kilometer på kilometer, for å komme til Santiago de Compostela i Galicia der, ifølge tradisjonen, levninger etter apostelen Jacob skal befinne seg.
Det var på 800-tallet man fant graven til apostelen Jacob og ifølge sagnet var det stjernene som ledet til graven. Det skal også forklare navnet Santiago de Compostela; ”Santiago” betyr ”Sankt Jacob”, mens ”Compostela” skal være en forkortelse av ”Campo de las Estrellas”, nærmest ”stjernemark” på norsk.
Så kan du selvsagt spørre hvorfor i all verden apostelen Jacobs levninger – han holdt jo ellers til i Palestina – havnet her oppe i Nord-Spania! Svaret er at Jacob skal ha misjonert her opp i Galicia før han ble henrettet i Jerusalem i år 44. Så ble liket eller deler av det fraktet hit opp for å unngå at fiender av kristendommen skulle få tak i det. Det ble først bygget en kirke på stedet der man fant graven, og 400 år senere begynte arbeidene med den nye katedralen til ære for apostelen. Og bare for å gjøre historien komplett, så hører det med at den katolske kirken først i 1884 utstedte en ”bulle” der pave Leo XIII aksepterte ektheten av apostelens levninger. Det var jo kanskje på tide, for da hadde pilegrimer fra fjern og nær valfartet til Santiago i mer enn 1000 år!

Opp i høyden
Jeg har snakket med mennesker som har gått El Camino. ”Ingen blir den samme etter El Camino”, ”Et minne for livet” og ”En sterk opplevelse”, er gjengangere blant kommentarene. Slik sitter jeg på sykkelen og tenker på det når vi neste dag fortsetter vestover på turens lengste og kanskje mest krevende etappe. 55 km med blant annet ”klatring” opp til den høyeste toppen på El Camino på 1505 moh, Monte Irago, drøyt 600 høydemeter.
Vi sykler gjennom Maragato-området med sine sjarmerende landsbyer med brosteinsbelagte gater og streder, – idyllisk som bare spanske pueblos kan være.
– Pause, roper jeg. Vi finner en liten uteservering etter å ha passert byen Astorga, ber om kaldt øl, deiser ned på en stol i skyggen og tørker svetten.
Men nå er det ingen vei utenom, Vi skal opp i høyden. Vi trår og trår på letteste gir. Stigningen er i perioder svært bratt, og pedaltråkkene gir lite uttelling, virker det som. Men opp kommer vi, og her venter det kjente og fem meter høye jernkorset Cruz de Hierro som regnes som en av de virkelige highlights´ene på El Camino.
Vi kommer i prat med noen spanjoler som absolutt vil ta bilder sammen med ”vikingene” fra den andre siden av Europa. Det gir en merkelig følelse å tenke på at dette punktet passer i gjennomsnitt flere hundre pilegrimer hver dag! Mange har tatt med seg steiner fra hjemstedene sine eller henger opp en hilsen til de neste pilegrimene som kommer.
Nedstigningen gir deilig avslapping for kroppen som begynner å få føling med drøyt 100 km på sykkel.
Vi triller inn i den vakre fjellandsbyen El Acebo på 1000 moh, en utrolig sjarmerende pueblo der tiden synes å ha stått stille i 50 år, – om det ikke var for moderne biler som av og til snirkler seg fram i den trange hovedgata. Vi finner vårt lille gjestehus La Trucha del Arco Iris (Regnbueørreten) der vi skal overnatte.

Utfor i 10 km
Det er kjølig og tidlig morgen når vi starter neste etappe. Med nesten 10 km nedoverbakke når vi raskt ned i dalbunnen og videre til byen Ponferrad med sin vakre ridderborg fra 1100-tallet. Utenfor byene byr naturen på vakre bilder i form av skogs- og jordbruksterreng med vinstokker, frukttrær og grønnsakjorder.
Dagens mål er byen Villafranca del Bierzo, til sammen 47 km, og målgang feires med en bedre middag og vin på en lokal kafe før vi velter over i sengene våre på et lite boutiquehotell, et ombygd adelshus midt i den gamle bydelen.
Hittil har vi syklet i regionen Castilla y León, nå nærmer vi oss grensen til Galicia og der venter det høyeste punktet på El Camino i denne regionen, den vakre landsbyen O´Cebreiro med sine 1330 moh. Utsikten er formidabel, og vi nyter den mens vi nærmest seiler videre ned til byen Triacastela 700 høydemeter lenger ned.

Stadig flere pilegrimer
Det er tydelig at vi nærmer oss målet, for nå går flere av pilegrimsledene fra ulike deler av Spania sammen. Det betyr flere pilegrimer og litt mindre plass for oss som sykler. Men litt smidighet, hensyntaking, et smil og et ”Buen Camino”, løser det greit.
Galicia regnes som en av Spanias våteste regioner, men bare én dag måtte det medbrakte regntøyet fram på vår tur. Kommer det regn, så er det jo bare å ta en pust i bakken på en av de mange små serveringsstedene som ligger langs El Camino. Her får du leskende drikke, samtidig som du kan utforske svært god sjømat og lokale galisiske retter.
Etter en uke på sykkel ser vi endelig målet når vi kommer opp på siste topp, Monte Gozo. Fra dette punktet kan du øyne tårnene på katedralen i Santiago de Compostela, drøyt fem kilometer unna. Herfra går det nærmest vannrett og etter kort tid sykler vi inn på den enorme plassen foran og underlig følelse å stå her og kikke opp på det enorme kirkebygget. Nesten litt religiøst!

_______

Vanlig – eller ”luksuspilegrim”?

• Vil du selv organisere pilegrimsvandringen, må du bære all bagasje og selv sørge for overnattingssteder. Det er vanligvis ikke noe problem, for det finnes mange herberger langs Camino´en. Ta en kikk på Pilegrimsselskapet St. Jacobs hjemmeside: http://www.pilegrim.no/.
• Flere reiseselskaper tilbyr seg å skreddersy pilegrimsvandringen for deg. Du overnatter på mindre hoteller og hostaler langs ruten og få kjørt bagasjen videre til neste overnattingssted. En ukes vandring med overnatting, frokost, middag, bagasjetransport og kart kan koste fra kr. 8.000 per person. I tillegg kommer reiseutgifter og evt. forsikringer. Vi leide mountainbike-sykler hos selskapet Tournride S.L. i Santiago(tournride.com), mens ruta med overnattinger ble lagt opp av Spania Consult(www.dengodreisen.no).