Månedsmagasinet på Costa del Sol
Boligmarkedet: Nytt liv i gamle skjeletter

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email
gamle skeletter
De siste årene har vært gode for de fleste i eiendomsmegler- og byggebransjen. Og meldingene om at det britiske markedet holder på å komme i gang, får optimismen til å nå nye høyder. ”8.000 besøkende på boligmessen ”A Place in the Sun” i Birmingham var all time high, og det sier mer enn tusen ord,” uttaler Sven F. Källström som eier og driver Alamo Costa del Sol Real Estate. Han tilføyer at det skandinaviske markedet fortsatt er i vekst. Særlig den svenske delen som for 2016 forventes å bli særlig god.
 
De mange tallene
Den store interesse for et hjem under Sydens sol merkes ikke bare på boligsalget. Det har også satt full fart på nybyggingen. Og det er en overraskelse for mange. Men det finnes en forklaring. ”De fleste nye boligeiere er nordeuropeere som vil ha nye, moderne og lyse boliger med god beliggenhet. Tilbudet på denne typen boliger er begrenset, så det er opplagt at investorer også retter blikket mot byggetomter med god beliggenhet for å oppføre den typen boliger som dagens marked etterspør,” forklarer Morten Remo fra Siesta Homes som har oppført og solgt atskillige boliger under oppføring til skandinaver.
Sven F. Källström kan dokumentere at det på strekningen fra Nerja til Estepona, som stort sett er hele Málaga-provinsen, i dag er 35 – 40.000 boliger til salgs. Vel inkluderer tallet også boliger under bygging, men likevel er det et stort sprang til tallene fra boligministeriets statistikker. ”På landsbasis har lageret av usolgte boliger fra 2013 til 2014 falt med fem prosent til 535.000 tomme boliger. For Málaga-provinsen har andelen falt med 16 prosent, slik at vi ved utgangen av 2014 bare hadde 12.672 usolgte boliger i provinsen. Rundt en firedel av de tomme boligene, både i Spania som helhet og her på kysten, er nærmest uselgelige pga. dårlig beliggenhet og kvalitet.” Sett utfra mengden usolgte boliger, minus de ”uselgelige”, og den nye store etterspørselen, mener Sven F. Källström det nå er godt grunnlag for bygging av nye boliger.
Men skjelettene er det ikke mange som tør å røre. De står som mørke skygger i det ellers så vakre landskapet og vekker minner om fortidens byggkrise. Eller rettere sagt; fortidens byggkriser. Noen av skjelettene stammer nemlig fra byggkrisen på begynnelsen av 1990-tallet. 10, 20 og 30 år senere får de lov å stå.
 
Skjelettene i skapet
Siesta Homes tør likevel gjøre noe med dem. Med suksess har den danskeide virksomheten overtatt en liten håndfull konkursrammede byggeprosjekter, ferdiggjort boligene og videresolgt dem.
”Uansett hvem man er, må man gjennom en mølle med komplisert administrasjon og forhandlinger med banker, kommuner og rettssystem. Det kan lett ta et par år, men faller alt på plass, kan man gjøre et godt kjøp, ferdigstille boligene i pakt med tidens trender og videreselge til ytterst fornuftige priser,” forteller Morten Remo som i 2016 skal i gang med et par nye prosjekter.

Han er, som alle andre, enig i at de 200-300 etterlatte byggskjelettene ikke akkurat forskjønner landskapet. Historiene bak skjelettene er for øvrig heller ikke særlig vakre. ”Det er triste minner om fallerte utviklere og tildels starten på ulovlig oppførte boliger som har blitt stanset,” forteller Sven F. Källström og peker på at mange av sakene er vanskelige og trekker ut fordi de konkursrammede utviklerne ikke lenger er i landet. ”Og så har man i Spania ikke samme lovgivning og tradisjon som i de skandinaviske landene når det gjelder å ekspropriere etterlatte byggeprosjekter.” Men det akter man tilsynelatende å gjøre noe med i Mijas kommune der mellom 60 og 70 av de etterlatte skjelettene finnes. ”Lov 7/2002 under Ordenación Urbanistica de Andalucía gir oss mulighet for å overta og videreselge de etterlatte byggeprosjektene. Loven er ikke ny, det er bare ingen som har gjort bruk av den,” forteller byrådsmedlemmet med det øverste ansvaret for urbanismo, som er bygg- og områdeutvikling, i Mijas, Andrés Ruiz León. Han er ny etter kommunalvalget i mai og har siden forsøkt å få liv i de gamle skjelettene. ”Vi gir nå byggherrene to år på å få gjort fasadene på byggene ferdige slik at bygningene i det minste utenfra ser ordentlige ut. Skjer ikke det, selges bygningen på tvangsauksjon,” forklarer han og gir eksempler på de første prosjekter som allerede er kommet på andre hender fordi den ”gamle” utvikleren ikke har reagert på kommunes henvendelser. Det nye byrådsmedlemmet håper dermed i løpet av de kommende årene å få liv i mange av de gamle skjelettene – og at nabokommunene vil følge hans initiativ.

Andrés Ruiz León må likevel erkjenne at det er to svake punkter for kommunen. ”Det kan bli vanskelig å få solgt prosjekter som er så forgjeldede at det for byggherren lønner seg mer å kjøpe og bygge på tom tomt. Og enda vanskeligere blir det med de prosjektene som ble igangsatt uten byggetillatelse.” Skal disse prosjektene gjøres lovlige, må de nemlig inkluderes i kommunens framtidige byplan som etterpå må godkjennes av Junta de Andalucía. Og det tar tid. De etterlatte skjelettene kan rives ned, men det er dyrere enn man tror, og ingen kommunekasser er særlig velfylte i dag. Men det virker som om man gjør sitt beste i kommunene. Det gjelder også prosessen for utstedelser av byggetillatelser.   
 
Rekordenes år
Der er nemlig livlig aktivitet i kommunens urbanismo-avdeling. I midten av november i fjor hadde man rundet de 1.700 byggetillatelsene for dette året slik at rekorden fra 2014 på 1.883 tillatelser trolig ble tangert. I tallene er alle byggetillatelser inkludert. Alt fra en familie som vil bygge overdekket terrasse til en utvikler som skal i gang med et større prosjekt med flere etasjer. I 2007, som betegnes som det siste gode året før krisen brøt ut, utstedte Mijas kommune 1.295 byggetillatelser. Så på den fronten er krisen et overstått kapittel. Byråkratisk forsøker man seg på å gjøre ting enklere.
”I dag tar det oss maksimalt 30 dager å utstede en tillatelse, og vi er helt ajour med mengden søknader,” garanterer Andrés Ruiz León. Hans avdeling må fortsatt lytte til påstandene om langsom saksbehandling, men byrådsmedlemmet anbefaler de utålmodige å komme direkte til kommunen. ”Langt de fleste søknader om byggetillatelse går gjennom en tekniker eller arkitekt. Jeg skal ikke kunne si om de har det svært travelt eller ikke er effektive, men det kan være et langsomt mellomledd. Kom derfor gjerne direkte til oss. Vi snakker også engelsk og vil ta godt imot deg.”
Det høres ut som om det er en ny giv, i det minste i Mijas. Det kan bety at sola vil skinne lenge over boligmarkedet. Og at de mange skjelettene vil få både kropp og sjel.
Av Henrik Andersen, henrik@norrbom.com

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email

Kanskje du også vil like

Søk på Det Norske Magasinet