Månedsmagasinet på Costa del Sol
Udemokratiske partier preger spansk politikk

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email
udemokrati
Parlamentsvalget står for døren, og Spania våkner på den ene eller andre måten opp til en ny politisk virkelighet. Spørsmålet er bare om valget også kommer til å endre den politiske kulturen i Spania som på flere områder kan utfordres, heter det i en ny rapport utgitt av borgerrettsorganisasjonen +Democracia (Más Democracia), som har undersøkt hvor demokratiske de spanske partiene egentlig er.
 
”I denne 1. utgaven (heretter en årlig rapport) er det første som skiller seg ut, den tydelige konklusjonen rundt den demokratiske kvaliteten innen de spanske partiene som i sammenligningen med land som Tyskland eller Storbritannia er svært lavt.” Slik innledes +Democracias rapport, utgitt 3. november, bare halvannen måned før spanjolene skal stemme ved deres livs kanskje viktigste parlamentsvalg.
”Bare to partier, Den nasjonale galisiske blokk (BNG) og Podemos består eksamenen om demokratisk kvalitet, med henholdsvis 5,7 og 5,2 poeng av 10,” heter det videre i rapporten som gir de andre 12 partiene strykkarakter. (Se illustrasjon 2)
 
Rapporten bygger på dokumentasjon innhentet i perioden fra juni til september i år og er blitt til gjennom et bredt samarbeid mellom analytikere og forskere, samt intern informasjon fra partiene og borgerne. Rapporten er inndelt i fem hovedkapitler: Internt demokrati, Valg av kandidater, Medlemmenes rettigheter og beskyttelse, Offentlig informasjon om partiet og Publisering av et etisk regelsett. 14 partier, alle med parlamentarisk representasjon, har fått utlevert et spørreskjema med 42 punkter som kartlegger det interne systemet i hvert parti, og utfra det har forskerne så undersøkt de demokratiske forholdene.
 
Resultatene
De to store politiske tungvekterne PP og PSOE får begge dårlige karakterer overordnet sett. PSOE oppnår samlet karakteren 4,3, men består (over 5) likevel punktet om offentlig informasjon om partiet og publiseringen av et etisk regelsett. PP plasseres nest sist på skalaen med bunnkarakteren 2,3 og består kun ett av de fem punktene – offentlig informasjon om partiet. De nye spillerne på banen, Podemos og Ciudadanos, får henholdsvis karakteren 5,5 og 4,0. De klarer begge å bestå i forhold til kandidatvalgsystemet, men ikke i forhold til internt demokrati. Noen av manglene, som rapporten etterlyser, er for eksempel flere partikongresser noe de fleste spanske partiene bare avholder hvert tredje eller fjerde år (unntatt PNV som er det eneste partiet som avholder dem på en fast dato). Kongressforsamlingene er viktige fordi det er her politiske emner blir diskutert med medlemmene og der partienes ledende eksperter på området kan svare på spørsmål, komme med politiske forslag, etc.
Dessuten poengterer rapporten at det er for få interne innkallelser til regnskapsmøter, mangel på mekanismer som skal sikre medlemmenes rettigheter og mangel på demokratiske deltakermuligheter for i forbindelse med valg av kandidater og ansvarsområder. Alle partiene har publisert en erklæring om rettighetene for sine medlemmer, men det er bare UPyD, ICV og BNG som anerkjenner medlemmenes rett til meningsforskjeller. PNV, Unió og Convergencia er dessuten de eneste av de 14 partiene som har en form for medlemsrepresentasjon. De beste karakterene gis overordnet sett til partienes offentlige informasjon i form av resolusjoner, valgprogrammer, etc. Likevel halter det med framleggingen av de offentlige og interne finansene, og alle partiene befinner seg langt vekk fra de europeiske standardene for transparens og framleggelse av regnskaper. Ifølge rapporten er det langt fram til de spanske partiene kan kalle seg demokratiske. De interne systemene er bunnet opp av toppstyring og manglende debatt, og selv om noen partier er mer ”åpne” enn andre, lever ingen av de 14 partiene opp til de demokratiske standardene man burde kunne forvente i 2015.
 
*José Antonio Gómez Yáñez, profesor i sosiologi fra Universidad Carlos III i Madrid, og visepresident i +Democracia, Javier Cremandes, er de ledende forskerne bak rapporten som er utformet i samarbeid med Manuel Villoria, universitetsprofessor og forsker i statsvitenskap fra Universidad Rey Juan Carlos.
Av Christine Petersen, christine@norrbom.com

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email

Kanskje du også vil like

NORSKE

PLUSS+

SPAR 20%

00
Dager
00
Timer
00
Minutter
00
Seunder

Spar 20% på ditt første år med NorskePluss+

Bruk koden:

pluss2021

Søk på Det Norske Magasinet