Det er i september Alfarnate feirer sin spesielle og årlige fest, så hva med å dra en tur dit denne måneden? Hva er det som er så spesielt med Alfarnate? Mange ting: Det er den høyest beliggende landsbyen i La Axarquía fordi den ligger på 928 moh., den ligger på en skjønn høyslette omgitt av høye fjell og blir derfor kalt ”El Pirineo de la Axarquía”, den er kjent for sine fantastiske kirsebær som man kan kjøpe hvis man drar dit opp midt i juni, den har Andalucías eldste ”venta” (kro) som er berømt fordi den ble hjemsøkt av røvere, den har tre fantastiske vandreruter rundt i en betagende natur, den har en meget spesiell årlig fest ”La Embajada” der det oppføres scener fra byens gjenerobring fra maurerne og det produseres en spesiell kaffelikør. Ja, alt i alt er det snakk om en liten ukjent landsby som fortjener å bli besøkt.
På den store årlige turistmessen i Madrid FITUR, ble La Axarquía i år nevnt som et av de mest spennende områdene i Spania, og det kan jeg bare skrive under på. La Axarquía er som kjent navnet på det området som ligger øst for Málaga og som grenser til Granada-provinsen. Det er svært fjellrikt og proppet med skjønn natur. Det er bare 1.025 km2 stort, men Málaga provinsens høyeste fjelltopp: La Maroma (2.065m). Alfarnate ligger i det øverste nordøstlige hjørnet av området, og fordi byen ligger på en frodig høyslette, er det snakk om en velstående by med 1.300 innbyggere. Se www.alfarnate.es
Nå vet jeg godt at Pyreneene ligger langt mot nord og ikke her i La Axarquía, og jeg vet ikke hvem som har fått den fikse ideen å kalde Alfarnate ”El Pirineo de La Axarquía” men helt malplassert er det faktisk ikke, for byen og sletten ligger omgitt på alle sider av vakre fjell. Særlig er fjellkjeden Camarolos med Sierra de Jobo (1.579 m.) svært i øyenfallende, men også Sierra de San Jorge og Tajo de Las Palomas er svært flotte. Ja, man føler i den grad at man har kommet midt opp i fjellene, så det er greit nok å kalle området Pyreneene, selv om det nok er et reklamestunt.
De tre vandrerutene som byens rådhus presenterer på sin hjemmeside er alle svært fine. Den lengste – kalt Sendero de las Pilas eller PR-A 266, går rundt kanten av høysletten, og den tar ca. 4 timer og er på knappe 13 km. Det er en fin rute med ikke altfor mange høydemeter (ca. 100), og i starten går den forbi den flotte Tajo de Las Palomas som er en loddrett klippevegg som avskjermer sletten mot nord. Fordi merkingen av ruten av og til svikter, er det en god idé å laste ned en liten folder med ruten fra www.fedamon.com – bare kalt Google PR-A 266.
Den mest interessante av de tre rutene er den korteste av dem, fordi den går opp over en liten fjellkam og over på den andre siden av Sierra de Enmedio. Deretter slår den et slag rundt byens sørlige fjell Morrón de Mal Infierno og følger til slutt en vakker sti. Ruten starter i byens sentrum der en bred bro går over elven. Her ligger det en bank og en bar og der står to det skilter med vandreruter: Et med de tre rutene jeg har nevnt og et med den biten av Gran Senda de Málaga (GR 249) som går gjennom Alfarnate. Her finnes det springvann (fuente), og vi skal nå gå opp den gaten som heter Fuente og som kommer opp til plassen Antonio Machado der El Consultorio ligger. Vi skal passere Consultorio på venstre hånd og gå opp forbi skolen og sportsplassen som ligger på høyre hånd. Nå er vi på en fin grusvei og nå ser vi en hvit/gul markering som forteller at vi er på rett vei.
Veien stiger og svinger (følg en brun pil malt på klippen i en sving), til den kommer opp til en masse master og et lite pass. Her får vi se det svært vakre landskapet ”foran” Alfarnate, og her møter vi et skilt med nummeret på vår rute: PR-A 268 Sendero Bosque de Morilla. Også denne ruten kan lastes ned fra Fedamon-hjemmesiden. Skiltet peker bort fra grusveien og inn midt i et slags kratt, men den er greit nok – vi skal gå bort fra veien og våge oss inn i krattet. I starten er det to pæler med hvite/gule striper som viser sti vår, men deretter er det som om vi løper tørr for markeringer. Jeg har derfor markert en sti med oransje prikker. Det er nok ikke den opprinnelige stien jeg har funnet, men den kan brukes. Husk staver, for det er tidvis litt bratt og uframkommelig. Det går litt nedover, og på et tidspunkt kommer vi ned på en grusvei som gjør en sving der vi kommer ned og som deretter fortsetter opp mot et lite pass. Bare følg de oransje prikkene. Fra det lille passet får vi nå utsikt nedover en liten bekk og stien er nå blitt inngjerdet med et fint gelender i tre slik at vi ikke faller ned i bekken. Over på den andre siden av bekken ser vi en ruin som visstnok var en mølle, men vi tror nå at det var der de slemme røverne gjemte seg – de som overfalt postforsendelsene borte ved venta´en. Hvem vet. Det rekkverket ender er det et stort skilt for Gran Senda de Málaga som forteller om områdets flora, og så er det satt opp benker der man kan ta en hvil. Men stien fortsetter gjennom litt høyt gress inntil den rammer en svært fin gammel sti som fører oss tilbake til Alfarnate. Vi går inn i byen og ned til bekken som her er rammet inn av en mur på begge sider. Vi går til høyre og er straks tilbake på plassen der vi startet. Det er en spennende tur på 5,7 km og 230 høydemeter.
På plassen der vi parkerer overfor banken kan vi se et stort skilt som forteller om Alfarnate. Og her leste vi at det i byen produseres en spesiell alkoholholdig drikk (en blanding av brennevin og kaffe) som heter Resoli. Hvor kan man få kjøpt den, tenkte vi. Vi gikk litt rundt i byen, men fant ingen som helst indikasjoner av den art. På et tidspunkt stod vi foran rådhuset, bygget i det gamle kornkammeret fra 1500-tallet, og så gikk vi inn for å spørre. Det var ordføreren selv som stod bak skranken, og han var svært glad for å se to turister. Vi fikk utlevert papirer med de tre vandrerutene, og da vi spurte hvor man kunne kjøpe Resoli, fikk vi vite at man bare skulle gå dit hvor den produseres. Vi fikk derfor vite at vi skulle gå bort til kirken der Calle Iglesia gikk ut fra. Så var det det siste huset på venstre hånd. Men det står vel et skilt på huset om at man kan kjøpe Resoli der, spurte vi, litt naivt? Nei, nei….det vet jo alle. Vi gikk bort til det angitte huset (nr. 11) og banket på. Døren ble straks åpnet av en eldre dame, og vi spurgte pent om vi kunne kjøpe Resoli. Ja, selvfølgelig… Vi ble invitert inn, og fordi det var en bikkjekald dag i februar, ble vi invitert til å ta plass rundt ”la mesa camilla” (bordet der det på undersiden fantes et kullbekken som man kan varme seg ved når man legger den tunge duken nedover beina), mens en annen dame fant fram flaskene. Vi kjøpte to flasker som kostet 6 € hver og følte oss veldig fint behandlet.
Byen er svært stolt av sine tradisjoner og særlig for den begivenheten som fant sted i forbindelse med fordrivelsen av maurerne. Byen var jo en maurisk by – byens navn betyder ”mølle der det males hvete” på arabisk. Begivenheten feires hvert år rundt 12. september og dreier seg om byens skytshelgen som heter Nuestra Señora de Monsalud. Maurerne hadde fått den ideen at de ville stjele jomfrustatuen fra de kristne, men det gikk ikke, og under tumulter vant de kristne statuen tilbake. Samme statue kan i dag sees i byens lille ermita. Det er denne begivenheten som hvert år ”gjenspilles” av byens befolkning og der mer enn 400 mennesker, kledd enten i mauriske eller kristne klesdrakter, deltar. I den anledning pyntes byen slik at den ligner en middelalderby med middelaldermarked, og festen varer i fem dager, men selve opptrinnet med ranet av statuen finner alltid sted på lørdagen. På byens hjemmeside kan man se programmet. Pussig nok kalles begivenheten ”La Embajada” (ambassaden) og i byen finnes et lite ”museum” med samme navn som forteller om opptrinnet.
En annen begivenhet som feires hvert år, er kirsebærhøsten. Den flate sletten rundt byen er perfekt til dyrkning av kirsebær, og jeg har aldri verken smakt eller sett flottere, lekrere og større bær. Så det er fra midten av juni at man kan drage til Alfarnate og vende hjem nedlesset med kirsebær, eller så kan man holde øye med hjemmesiden og se hvilken weekend den store kirsebærfestivalen finner sted. Det er som regel den siste eller nestsiste weekend i juni.
Et besøk i Alfarnate bør alltid avsluttes med et visitt til La Venta de Alfarnate som ligger ca. 2 km. utenfor byen, ved vei A 4152. Denne venta´en er Andalucías eldste, og i gamle dager var den overnattingssted for diligencepassasjerer som reiste fra Málaga til Granada. Fordi man av og til måtte transportere forbrytere til fengslet i Málaga, måtte man ha en celle der de kunne overnatte slik at de ikke benyttet natten til å flykte. Denne cellen finnes fortsatt inne i venta´en, og der sitter fortsatt en forbryter derinne: Luis Candelas heter han. Man kan bestille bord inne i cellen og dermed innta sitt måltid i selskap med denne temmelig tause voksfiguren. Et sprøtt sted er det, og man spiser godt der. Se
www.ventadealfarnate.esSe et kart med den korte runden på www.elsebyskov.com under hikes.
Av Else Byskov
