Omfavnet av de robuste Alpene og kuperte Appenninene der to fjellkjeder møter Middelhavet og gjemt i en bue mellom Frankrike og de tre naboregionene Piemonte, Emilia-Romagna og Toscana, ligger Italias nest minste provins, Liguria.
Ut mot havet klamrer fargelagte byer seg til fjellsidene som for å holde seg fast i evigheten, baklandet gjemmer på kulinariske tidsreiser og midt i det hele ligger Genova, hovedby og essensen av regionens historiske betydning. Fra det ene stedet til det neste kan man ta toget som snirkler seg avsted langs den smale regionens kyststrekning, og det samme gjør den gamle kystveien Vía Aurelia der man følger i de gamle romernes fotspor mens motorveien høyt oppe er en reise i etterkommernes betong-mirakler med en motorveikonstruksjon som består av rundt 100 broer og like mange tunneler. Flest i verden per antall kilometer.
Drivhus og fine havner Liguria er også Italias riviera, noe som vil si badebyer som på en snor. Ikke langt fra den franske grensen ligger Sanremo som på slutten av 1800-tallet var den første til å tiltrekke seg utlendinger, spesielt russere, noe som bl.a. har resultert i en prektig russisk kirke med løkkupler og alt som hører til. Blant de første var også Alfred Nobel, og det sies at da den svenske vitenskapsmannen i 1891 slo seg ned i Sanremo, løp naboene skrikende vekk fra alle dynamitt-eksperimentene. I dag er man likevel stolte av den svenske innflytteren, og hvert år i desember sendes tusenvis av avskårne blomster fra området til Nobel-festen i Stockholm. Disse blomstene kommer fra de mange gartnernes drivhus som danner så mange og merkelige mønstre i landskapet ved kysten, at den også kalles Blomsterkysten. På den annen side av Genova der regionen sprer seg nedover i ”støvellandet” og møter Toscana, finner man det praktfulle området Cinque Terre som består av fem små byer. Blant de fineste av kystbyene er dessuten Portofino som ligger på en halvøy utenfor byen Rapallo. Man kan saktens kjøre til Portofino, men det beste er å seile dit slik at man får den vakre innseilingen fasttømret på netthinnen. Helt klart, det kan være mange mennesker her. Søker man derimot et av de stedene der man bare kan sitte på en café, nyte utsikten og ellers trykke på tilværelsens pauseknapp, er det bare å søke opp i fjellene. Det vil i mange tilfeller bare kreve et par hundre meter på gode ben, så er man allerede i mål. Et eksempel er Cervo, ikke langt fra Impéria. Det er én av områdets best bevarte middelalderbyer, og mens flere nabobyer på 1800-tallet ble ødelagte av jordskjelv, nektet Cervo å bøye seg.
Kulinariske tidslommer Lenger ute ligger landsbyene som tidslommer i den vakre naturen, og man kan saktens finne steder der man føler seg hensatt til fordums tider. Et eksempel på det er Pieve di Teco, en by ca. 20 km nord for Impéria. Byen har noen vakre middelalderarkader, rester av en bymur fra romernes tid og ellers fred og ro i overflod. Regn med at innbyggerne hilser – ’buongiorno’, som du ofte hører når du slentrer langs arkadene. Regionen har ikke mye fruktbar jord fordi to tredeler er fjell og rundt halvparten er dekket av skog. Likevel er baklandet et virkelig spiskammers. Her lever hjort og harer og fuglevilt blant pinje-, kastanje- og oliventrær som bekler terrassene som stadig tillater innbyggerne å få mest mulig ut av den sparsomme jorden, noe som også gjelder vinstokkene. Regionen har ikke et eget vindistrikt, men ettersom Italia har rundt 700.000 vindruedyrkere og over 150.000 vinmerker, produsert på over 300 forskjellige druesorter, så skorter det heller ikke her på vin. Blant de røde er Rossese Dolceacqua, blant de hvite Pigato, Vermentino og Cinque Terres tørre hvitviner. Her dyrkes dessuten mange frukttrær samt alskens bær og grønnsaker; hver eneste kvadratmeter er utnyttet. En tur her er som å kjøre rundt i én eller annen kjøkkenhage. Fra pinjekjerner, hvitløk, olivenolje og basilikum – samt noe ost, men det finner man nok – får man den sausen som er moren til alle pestoer, og hvis fulle navn er pesto alle genovese, altså pesto fra Genova.
Rå storby Pestoens hjemby, regionens hovedby, ligger midt i svingen i Ligurias geografi og sentralt i områdets historie. Genova var jo én av de fire sjøfartsnasjoner som preget det som i dag er Italia, hvis mange små enkeltstater først ble samlet i 1861. Byen var en selvstendig republikk fra omkring år 900, og dens første storhetstid var fra midten av 1200-tallet til midten av 1300-tallet. Byens sjøfarere og kjøpmenn hersket over de kjente hav og aktuelle handelsvarene. Blant bysbarna skal ha vært sjøfareren over alle, selveste Christoffer Columbus. Nå er de fleste historikere faktisk slett ikke sikre på hvor han kom fra, men denne tvilen har bare de færreste i Genova. Sikkert er det at Grimaldo Canello kom herfra, og det var jo han som på 1100-tallet sikret seg det området som er dagens Monaco, og fra hvem fyrstefamilien Grimaldi stammer. Forøvrig er det bare ca. en halv times kjøring dit fra den italiensk-franske grensen. Ironisk nok var det nettopp Columbus’ oppdagelse av den såkalte nye verden som tildelte Spania lederposisjonen på de sju hav, men i løpet av 1500-tallet gjenfant byen seg selv og ble et viktig finanssentrum. Skip fra hele verden kom til Genova med verdifull last, og byens rikdom kan fortsatt sees i form av overveldende barokkpalasser. På slutten av 1800-tallet ble 50 prosent av alle italienske skip registrert i Genova som stadig er landets største havneby. Havneby er den på godt og vondt. I løpet av de siste årtier har man renovert og restaurert byens sentrum som takket være et fredningsvedtak har kommet på UNESCOs verdensarvliste. Tørkesnorene henger fortsatt over gatene, Vespa´ene er ikke blitt støyfrie, og Genova er stadig så rå og usminket som resten av regionen, noe som nettopp gjør et bekjentskap med denne delen av Italia så forfriskende.
Liguria-fakta Regionens størrelse: 5.421 km2. Innbyggertall i regionen: 1,6 millioner innbyggere. Antall provinser: Fire; Genova, Impéria, La Spezia og Savona. Motorveistrekningen A10 Autostrada Dei Fiori – Blomstermotorveien – som går fra Genova til den franske grensen, ble bygget i 1967-1971 og er på 158 km. Navnet Liguria stammer fra de opprinnelige innbyggerne, ligurerne, som er en fellesbetegnelse for en rekke stammer som opprinnelig kom til den franske og italienske middelhavskysten fra Nord-Afrika. De ble fra 200-tallet f.Kr. nedkjempet av romerne.
Planlagt vedlikeholdsarbeid:
Lørdag 5. august 2023 fra kl. 08.00 vil det foretas oppdateringer på norskemagasinet.com. Vær oppmerksom på at nettsiden vil være utilgjengelig i perioden når det foretas oppdateringer. Det samme gjelder for NorskePLUSS mobilappen.