Etterkommerne av de 4.410 ofrene som diktatoren Francisco Francos tok livet av og kastet i Spanias største massegrav, har omsider fått et sted å sørge ved.
– Se her. Dette er min far, sier Francisco Arias Pedraza (85) og peker mot navnet Agustín Arias Hidalgo som er risset inn på de kritthvite marmorsteinene – litt vanskelig å lese.
På den åtte meter høye pyramiden som dekker et 140 kvadratmeter stort område, er det skrevet inn til sammen 2.880 navn. Alle er ofre for diktatoren og fascisten Francisco Franco ugjerninger i perioden fra 1937 fram til 1956. Kirkegården San Rafael ligger rett utenfor sentrum av byen Málaga.
Lang ventetid – Dette minnesmerket har vi ventet på lenge, sier Francisco som var åtte år gammel da Francos styrker i januardagene i 1937 startet det avgjørende angrepet mot Málaga. I løpet av tre uker ble byen nedkjempet. El Caudillo – føreren – generalissimo Franco inntok byen og tok et fryktelig oppgjør med sine republikanske fiender. Francisco Arias Pedraza mistet sin far og en onkel. De ble arrestert og skutt av Francos falangister og deretter kastet i massegravene her på kirkegården San Rafael.
Hva faren og onkelen var skyldige i? Francisco svarer: – De var republikanere og støttet den lovlige valgte spanske regjeringen. I dag står navnene deres etter hverandre, risset inn på pyramiden.
Skutt eller kvalt og kastet i massegravene I oktober 2006 startet arbeidet med å åpne de ni massegravene på den 70 mål store kirkegården som fra gammelt av var fattige spanjolers gravsted. Rett etter at Francos falangister erobret Málaga, begynte terroren. Tusener av spanske sosialister, anarkister, kommunister og liberalere ble kjørt til San Rafael i månedene som fulgte, stilt opp mot murene som omkranset kirkegården, skutt og deretter lempet i massegravene. Eller så ble de kvalt i fengslene ved den grusomme kvelningsmetoden – garrote – som Franco benyttet i nesten hele sin tid som diktator i Spania. Likene ble lagt tett i tett i massegravene, i seks lag, bare med litt jord og kalk imellom for å framskynde forråtnelsen.
Omfattende arbeid Gjennom et enormt arbeid og ved å sammenstille flere ulike arkiver og protokoller –bl.a. militære arkiver, kirkebøker og fengselsregistre – er foreningen Asociación Contra el Silencio y el Olvido por la Recuperación de la Memoria Histórica de Málaga («La Asociación» – Foreningen mot taushet og glemsel og for bevaringen av historisk kunnskap i Málaga) sikre på at til sammen 4.410 ofre for Francos regime havnet i massegravene her på San Rafael i perioden fra 1937. Nå er de ni massegravene tømt, menneskerestene systematisert og lagt i nummererte kasser – én kasse til hvert lik – som i dag hviler i kjelleren under den hvite pyramiden. I tillegg til DNA-prøver, har funn av beinrester, hodeskaller, rester av klær og sko, belter, knapper og krusifikser vært brukt i registreringsarbeidet. Til sammen har man klart å finne identiteten til 2.880 personer, 10 prosent av dem var kvinner. Det er disse som har fått navnet sitt risset inn på fasaden til den kritthvite pyramiden. Utgravingene pågikk i mer enn tre år med stor innsats fra studenter og frivillige, både spanjoler og utlendinger.
Hysj, hysj Under Francos diktatur, fra 1939 til 1975, var det tabu å snakke om henrettelsene på San Rafael-kirkegården eller om andre av regimets forbrytelser mot det spanske folk. Etter Francos død fortsatte den offentlige tausheten i form av en stilltiende tverrpolitisk avtale. Spania var ikke klar for å ta et endelig oppgjøre med Franco-diktaturet, dette mørke kapittelet i Spanias moderne historie, mente man. I desember 2007 vedtok imidlertid det spanske parlamentet Loven om historiske minner der Francos kupp og nesten 40 år lange diktatur for første gang ble offisielt fordømt. Dette fikk stor betydning for 85 år gamle Francisco Arias Pedraza, San Rafael-kirkegården, «La Asociación» og mange tusen pårørende etter diktaturets ofre. Med loven i hånd hadde de nå den nødvendige juridiske støtten til å drive igjennom arbeidet med å åpne massegravene. Både Málaga by, den andalusiske regionregjeringen og sentralregjeringen i Madrid ble med på finansieringen.
650 massegraver Historikere antar at det skal finne 55.000 ofre for Franco-regimet i nærmere 650 massegraver spredt over hele Spania. I selve Málaga-provinsen skal restene etter mer enn 6.500 personer finnes i til sammen 82 massegraver. San Rafael-kirkegården er den største.
Fikk aldri møte sin far
– Jeg har aldri vært ute etter hevn. Jeg vil bare ha en grav å gå til og få vite mest mulig om hva som skjedde med min far, sier Francisco Espinosa Jimenéz (77). Faren ble hentet av Francos soldater da de inntok Málaga i februardagene 1937, seks måneder før Francisco kom til verden. I mange år har Francisco som lenge har visst at faren ble skutt og lagt i massegravene her på San Rafael, arbeidet for å få åpnet massegravene. Han var i flere år leder for «La Asociación», er nå ærespresident i foreningen og får mye av æren for at det nye minnesmerket endelig er på plass.
Tre onkler i massegravene
José Sanchez Gallardo (64) som i dag er president i «La Asociación» hadde tre onkler på 37, 37 og 40 år som alle ble drept og gravlagt på San Rafael. Bare restene etter den ene onkelen er lokalisert. – Det er skremmende hvor lite spansk ungdom vet om hva som skjedde under borgerkrigen og diktaturet, sier José som også bruker tid på å reise rundt på spanske skoler og holder foredrag om denne vonde tiden i spansk historie.
Et sted å sørge ved
Etter mange år har endelig Francisco Arias Pedraza (85) fått et sted å gå til når han skal minnes sin far og onkel som falangistene tok livet av 3. mai 1937 da Francisco bare var åtte år gammel. – Det er viktig at minnesmerket endelig er på plass, men det skulle vært på plass for lenge siden, sier han.
Den spanske borgerkrigen (1936-1939)
Krigen ble utkjempet mellom høyresiden (nasjonalistene) og republikkens forsva- rere, venstresiden (sosialister, anarkister, kommunister og liberaler).
Venstresiden støttet den demokratisk valgte folkefrontregjeringen.
Høyresiden med sin leder Franco gjorde opprør mot republikken.
Høyresiden fikk massiv militær støtte av Hitler-Tyskland og av Mussolini i Italia.
USA, Storbritannia og Frankrike sto for en ikke-innblandingspolitikk. Bare Stalins Sovjetrepublikk ga aktiv militær og økonomisk bistand til de spanske republikanerne.
Idealister fra hele Europa støttet den folkevalgte republikken og Folkefrontregjeringen.
Mange tusen frivillige reiste til Spania for å bli med i de «Internasjonale brigadene».
Rundt 250 nordmenn meldte seg til tjeneste på republikkens side. Drøyt en tredel av dem ble drept i krigshandlingene.
Borgerkrigen har gått over i historien som en av de blodigste krigene i moderne tid.
I 1937 bombet tyske fly den nordspanske byen Guernica. Det var første gang i historien at et sivilt mål ble terrorbombet.
En rekke kjente forfattere og kunstnere deltok på republikanernes side i krigen, blant dem Ernest Hemingway (USA) og George Orwell (Storbritannia).
Inntil 500.000 mennesker falt i løpet av borgerkrigen. I årene etter ble rundt 100.000 venstreorienterte drept av Francos soldater.
Kilde: Wikipedia
Francisco Franco
Født i 1892, døde 20. november 1975.
Deltok i opprøret mot den spanske republikken og ble høyreopprørernes leder under borgerkrigen.
Styrte Spania med brutal hånd som diktator fram til sin død i 1975.
Kjent som generalissimo Franco eller el Caudillo, føreren.
Planlagt vedlikeholdsarbeid:
Lørdag 5. august 2023 fra kl. 08.00 vil det foretas oppdateringer på norskemagasinet.com. Vær oppmerksom på at nettsiden vil være utilgjengelig i perioden når det foretas oppdateringer. Det samme gjelder for NorskePLUSS mobilappen.
