Månedsmagasinet på Costa del Sol
Historiske glimt – Knokkelgruven i Atapuerca

Historiske glimt - Knokkelgruven i Atapuerca

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email
Atapuerca 1
 
I det nordlige Spania graves det ut og pusses støv av knokler og fossile rester av våre eldste forfedre, og forskerne har nettopp bekreftet tilstedeværelsen av tidlige neandertalere.

 

Dette historiske glimtet går langt tilbake i tiden. Svært langt. Faktisk så langt som man til nå har kommet i menneskets historie.

I Sierra de Atapuerca ved Burgos ligger Sima de los Huesos («knokkelgruven») som er en gullgruve i arbeidet med å forstå menneskets evolusjon.
Ikke noe annet sted i verden kommer vi så tett på det omfattende innholdet av opplysninger som i Atapuerca. I andre utgravinger kan en mennesketann representere en stor oppdagelse, mens det i dette grottesystem er funnet 17 kranier, hvorav noen intakte, rester fra minst 28 individer og drøyt 6.500 fossile knokkelrester.
Her er det dessuten funnet gravplasser og hulemalerier som forestiller jaktscener.
 
Rundt regnet 1,2 millioner år
Tidlige mennesker befant seg allerede for 1,2 millioner år siden i Atapuerca, framgår det av fossiler som er funnet på den delen av stedet som er kalt El Elefante. Det er Homo Heidelbergensis, én av homo sapiens tidlige forfedre.
Grotten er formet i kalkstein over millioner av år, og her antar man at det har levd tobente skapninger fra disse tidlige tider og fram til vestgoternes tid.
 
Atapuerca 2
 
Neandertalernes tante
Det er likevel ikke de aller eldste knoklene som akkurat nå får forskerne i bl.a. paleontologi fra universitetet i Alcalá de Henares og fra flere andre land til å hoppe støvet av seg.
Nylig offentliggjorde laget en avhandling som forklarer de siste oppdagelsene i Sima de los Huesos, bl.a. sju nye kranier som bringer det samlede antallet opp i 17.
Rapporten forklarer at det også for rundt 430.000 år siden bodde mennesker og at disse var som en tante for de etterfølgende neandertalerne. Det er altså ikke nødvendigvis snakk om en direkte stamfar, men en slektning fordi det på dette tidspunktet ikke bare var én enkelt menneskelige rase, men flere som levde samtidig i dette område.
De knapt en halv millioner år gamle knoklene tilhører begynnelsen på neandertalerne; de eldste i den slekten. Deres ansiktstrekk og deres tenner er likevel typiske for neandertalerne. De hadde tykke øyenbrynpartier og sterke kjever, mens selve hjerneskallene var relativt små, noe som peker på at styrke har kommet før intelligens. Utviklingen i retning av neandertalerne er da også relatert til det å tygge; og det sees endringer i forbindelse med intensiv bruk av fortennene som om de brukte tennene som en tredje hånd til å hjelpe til med forskjellige oppgaver.
 
Evolusjonen fortsetter
Neandertalerne levde i Europa fra omkring 200.000 til inntil 30.000 – 40.000 år siden, da de døde ut. De antas å ha levd flere steder på den Iberiske halvøya, og de siste skal være funnet på Gibraltar der det er funnet rester i grottesystemet. Deres områder ble overtatt av homo sapiens, det såkalte moderne mennesket som kom fra Afrika og Midtøsten, mens det likevel skjedde en viss krysning mellom de to menneskerasene.
Grottene og utgravingene i Sierra de Atapuerca kom i 2000 på UNESCOs verdenarvsliste for å bevare det unike stedet som givr en uvurderlig innsikt i det puslespillet som utgjør menneskets evolusjon.
Av Jette Christiansen

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email

Kanskje du også vil like

Søk på Det Norske Magasinet