Nordmenn elsker tradisjoner

 

Mange tar frem sine sykler, både med og uten motor, hager og parker blir gjort ferdig med vanning og beplanting, båter kommer på vannet, og alle begynner på denne tiden med forberedelser til sommeren, etter en lang og kald vinter.
Og veldig mange skal i begynnelsen av denne måneden, arrangere konfirmasjon for sine yngste, og samtidig, finner også svært mange, frem sitt yndlingsplagg, nemlig bunaden, for å feire vår grunnlovsdag, 17. mai.
For vi nordmenn, rett og slett, elsker tradisjoner, og utenom påskehøytider og julearrangementer er det vel ingen ting som kommer opp mot nasjonaldagsfeiringen med masse pynting av norske flagg, nasjonalromantiske bunader eller damene i vanlig festkjole og herrene i dress og sløyfe. Og selvfølgelig med egen sløyfe på brystet med norske farger og bildet med den norske dronningen og kongen.

 

 

Kjære leser, jeg kan ikke dy meg, men må få innrømme at jeg også elsker denne nasjonalromansen, og det at vi nordmenn klarer å ta vare på våre lange tradisjoner, synes jeg er helt flott.

 

Tradisjon også for norske, edle dråper!
Men når jeg nå er inne på tradisjoner, tenker jeg litt på mine to siste artikler til den nyeste utgaven av Den norske boligguiden og Det Norske Magasinet i april der jeg skrev om nordmannen Jan Pettersen som har bygget opp en formidabel bodega i Jerez, med produksjon av både sherry og brandy, og der selv spanjolene er stolte over at en nordmann har kjøpt og overtatt noe så erkespansk, som en bodega er i byen Jerez.
Og med tanke på produksjonen av disse edle dråpene, kan jeg ikke dy meg for å komme inn på vår egen produksjon hjemme i Norge, nemlig akevitten. Jeg er fullstendig klar over at det er mange som tror at det kun er nordmenn som produserer dette, selv om de også «kanskje» vet at også danskene og svenskene gjør noe av det samme.
Men når dette er sagt, så er det faktisk ikke noe land som produserer så mange forskjellige akevitt typer som det Norge gjør i dag der det nå går en farsott gjennom hele landet om å få produsere dette fantastiske produktet, med innslag fra naturen fra de ulike steder i Norge. Det være seg ut mot havet eller langt inne på fastlandet, og med utrolige gode produkter.

 

Nordens godt bevarte hemmelighet; akevitten
Men selv om vi i Norge produserer etter hvert svært mange akevittyper, er det Danmark som fortsatt er det landet som produserer, som brennevinstype, mest akevitt. La meg da tilføye at produktet akevitt defineres som nøytralt brennevin, og aromatisert med karve eller dill, og i henhold til regelverk fra EU, skal alkoholstyrken være minst 37.5 % volum.
Videre er nesten all produksjon av norsk akevitt laget av poteter, samt også noe av dansk produksjon, men den øvrige produksjonen i Danmark og i Sverige, er laget på kornsprit.
Det er kun Norge, som fatlagrer akevitten, på samme måte som de gjør med konjakk, whisky og ikke minst, spansk brandy. Det er også derfor jeg har de gode assosiasjonene til Jan Pettersens bodega i Jerez.

 

«Bøkkerfaget» – et fantastisk håndverk
Her i Europa er det fortsatt et flott håndverk å lage disse fatene, og de som er utdannet til dette, kalles for «bøkker» eller «bødker», og er en del av bøkkerfaget.
Betegnelsen på disse store trefatene kalles for enten fat eller liggere, og for å få til modningsprosessen med den rette fremstillingen, er de helt avhengig av disse fatene.
Det er mye jeg kunne ha skrevet om akevitt, men jeg velger å holde meg til kortversjonen for selve produktet, som regnes som et skandinavisk brennevin med en volumprosent på rundt 40 % alkohol og kalles også for «Det nordiske nasjonalbrennevin».
Dette produktet skal være klar og ha en gyllen farge, og som nevnt, så lager alle nabolandene våre, utenom litt i Danmark, produktet på korn, mens vi lager det på potet.
Potetene blir most og gjæret, og deretter destillert. Råspriten blir rektifisert, før den settes sammen med krydderdestillat og vann. Nå er tiden da kommet for fat-modningen av de norske akevittene som er helt spesielt, og vi skaper da betegnelsen «Livets vann» som stammer fra det latinske navnet «Aqua Vitae».

 

Tilsetning av krydder er nødvending, da spesielt karve
Det som gjør den spesielle smaken på akevitt, er tilsetningen av krydder som blir destillert sammen med spriten og vannet, for så å bli blandet med den rektifiserte potetspriten.
Det viktigste krydderet som brukes er karve, noe som også er lovbestemt i regelverk fra EU. Men produsentene kan gjerne også tilsette andre krydder for å få sin helt spesielle smak på det produktet de ønsker å lage, og jeg nevner tilsetninger som kardemomme, vanilje, koriander, anis, dill, fennikel og sitronskall.
Fat-modningen på de norske akevittene skal være på minst seks måneder.

Lyse og brune akevitter
Når vi skal dele akevitten inn i kategorier, snakker vi om den lyse og den brune.
Den lyse er en akevitt som enten er ulagret, eller lagret på gamle eikefat i en kortere periode, og vi snakker da om fra tre til seks måneder, og denne har da ikke fått farge fra treverket, og er derfor lys eller klar. Denne akevitten kalles for taffel-akevitt, og de fleste kjenner denne sikkert godt fra danske Aalborg akevitt.
Den brune akevitten har fått sin farge fra lagringen på nyere eikefat, eller har også kunnet ha vært lagret i flere år og trekker da ut masse farge fra eikestavene.
Samtidig får den brune akevitten en mye mere rundere smak enn taffel-akevitten.

 

Linje-akevitten – to ganger passert ekvator med skip
Tradisjonshungrige nordmenn har jo selvfølgelig hørt om Linje-akevitten.
Dette er altså en helt tradisjonell akevitt, men som har seilt, liggende på eikefat, med Wilhelmsens skip, fra Norge til Australia, og med retur. Dermed har denne akevitten passert ekvator to ganger, og høy bevegelse ute på havet, høy luftfuktighet og vekslende temperatur, har bidratt til en akselerert modning, som ikke kan oppnås når akevitten lagres vanlig på eikefat hjemme i Norge.
Jeg har nevnt at det i dag produseres utrolig mange akevitt-typer rundt i hele Norge, og vi har passert over 300 forskjellige typer, man bare cirka halvparten av disse tas inn til Vinmonopolet eller Arcus. En av de virkelig store navn fra Arcus, er Frithjof Nicolaysen som i mange år har arbeidet med ulike produkter av vin og brennevin, spesielt innen akevitt og har også åpnet dørene for øvrige nordiske produkter.
Aalborg Taffel og Aalborg Jubileum fra Danmark, er jo allerede gode travere i Vinmonopolets hyller, fra Sverige har OP Anderson markert seg som en utrolig god akevitt.
Tross mange forskjellige norske produkter, er det allikevel fire typer som markerer seg som salgsledende og som regnes som de klassiske, og det er Løiten Linie, Gammel Opland, Lysholm Linie og Simmers Taffel.

 

12 år gammel akevitt – i stedet for konjakk og brandy
Og for de helt store skjønnere, så må jeg nevne to typer akevitt som ikke bør drikkes sammen med mat og øl, og heller ikke kald, men nytes sammen med en deilig kopp kaffe, og det er enten Gilde Non Plus Ultra eller Gilde Maquavit.
Du kan faktisk også unne deg en god, og litt mild sigar samtidig, så godt er nemlig dette.
Selv om det finnes mange flere land som lager akevitt og andre liknende produkter, er vi nordmenn fortsatt veldig tradisjonelle, og vil gjerne ha med et deilig glass av dette produktet også sammen med mat på selveste nasjonaldagen, 17. mai, gjerne til smørbrødet med røket laks og eggerøre, gravet laks med sennepssaus eller til den varme karbonaden. Kan jo også gjerne drikkes til den deilige dampede laksen på kvelden, med agurksalat og Sandefjordsmør.

 

Akevittens Venner i Norge
Og så glade og stolte er vi av denne drikken, at det er etablert egen venneforening i Norge, som heter «Norske Akevittens Venner». Og ikke nok med det, også her på Solkysten er det opprettet en egen akevittforening, under navnet «Club Escandinavo del Aquavit – Espana», så kjære leser, det er bare å bli medlem. President Erik Hugsten tar dere alle i mot med glede.

 

I og med at Våren er kommet, syntes jeg det passer bra nå med diktet til Arne Garborg, som er hentet fra «Haugtussa»;

 

Å nei, for himmel rein og klår!
Å sæle meg, no er det vår!
No spelar liv om land og strand;
Å sæle meg, at opp eg vann!

 

Å nei, for dag Vårherre gav!
Så skirt om fjell, så svalt i hav!
Så linn ei luft, så høgt om haug!
Og dette sæle solskinnslaug!

 

Å nei, eg høyrer lerka slå
oppunder bleike himmelblå!
Mot kvelv ho stig med songen sin;
Snart når ho visst i himlen inn.

 

Sjå måken ror frå klåre nut,
i stille tak mot havet ut;
Og fugl det kvitrar, kved og syng
i tun og tre, i lund og lygn.

 

Og å, som soli lognar trygg,
som varmeflaum om barn og rygg!
Og gjennom all den milde dag
det mjuke, salte havsens drag!

 

Det brydder strå, det sveller knopp,
og sevja stig i treet opp;
Ein dåm det vaknar søt og tung. . .
Å sæle meg som er så ung!