Månedsmagasinet på Costa del Sol

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email
oystein
 
Skal vi la oss skremme?
Vår verden er full av konflikter, i Amerika, i Asia, i Afrika og i Europa.
Hver dag får vi nyheter direkte inn på våre tv-skjermer, om uroligheter rundt om i hele verden, direkte bilder av mennesker som regelrett blir slaktet, halshugget, knivstukket og drept med ulike metoder. Bilder så grusomme at de overhodet ikke bør vises til barn under 16 år!
 
Bruk av barn til soldater
Men så, midt i visningen av disse grusomheter, ser vi også bilder av barn, langt under 16 år, som læres opp til å bli soldater, læres opp til å drepe, og hvor leken til disse barna, er å drepe medmennesker, ja, faktisk, å ta livet av nære venner, fordi de er blitt opplært til at venner som ikke tilhører den religion som foreldrene tilhører, ikke har livets rett!
 
Dikteren Nordahl Grieg skrev i ett av sine dikt følgende;
«Krig er forakt for liv – Fred er å skape – Kast dine krefter inn – døden skal tape»
 
Dette sitatet får meg til å tenke på hvordan verden er blitt i dag, der nedslakting av medmennesker nærmest er blitt et hysteri, der den ene etter den andre skal bevise sin styrke ved å stå frem som terrorist og attpåtil være stolt av dette, gjennom sine grusomme handlinger og gjerne vil stå frem på videoer for å vise sin maskulinitet.
 
Men så stiller jeg meg selv spørsmålet; Er dette maskulint?  Er dette så tøft at små barn føler at det er dette de må gjøre nå for å framheve seg selv, sin familie og sin tro?
 
Og hvor går grensen for disse barna og ungdommene?
Det har vært krig i generasjoner
Går vi tilbake i vår historie, har det alltid vært krig mellom mennesker, langt tilbake til før Jesu Kristi fødsel.
I generasjon etter generasjon har menneskene ført kriger, den ene mer bestialsk enn den andre, og det er ikke noe nytt at mennesker halshugges, knivstikkes eller blir hengt.
 
Men sånn var historien før da de ikke hadde enorm kapasitet på stridsvogner, fly og båter. Man skulle jo tro at verden går videre. Men, gjør den det?
 
Joda, den gjør det. Verden går fremover, og tidene forandrer seg. Men hva så med religionen? Forandrer den seg?
 
I hele menneskets historie har vi hatt ulike religioner, og går vi igjen tilbake i tiden, så skyldes svært mange av krigene akkurat dette, nemlig konfliktene mellom de ulike religionene og trossamfunnene.
 
Konflikter mellom ulike religioner og trossamfunn
Selv har jeg aldri opplevd noen verdenskrig fordi jeg ble født i 1952, og Norge var da i full gang med å bygge opp igjen alle skadene etter fem års okkupasjon av landet, fra 1940 til 1945.
Men som ung gutt kan jeg fortsatt huske uroligheter rundt om i verden. Mine foreldre hadde fått sitt første svart-hvitt tv hjemme i stuen der all uroen ble vist direkte hjem til vår stue.
Jeg kan fortsatt huske at jeg tenkte; «Er ikke krigen slutt? Hvorfor holder de fortsatt på med all denne krigingen rundt omkring i verden?»
 
Senere som ungdom, hadde jeg fortsatt mange tanker om krig rundt omkring, da med tanke på krigen i Gaza, krigen i Afghanistan, alle de mange urolighetene i Østblokklandene i forbindelse med løsrivelsen fra Sovjetunionen, konflikter i Afrika, i Kina.  Ja, uendelige mange konflikter som hadde enten politiske eller religiøse årsaker.
Jeg kunne sitte oppe flere timer utover natten og se på konflikten i Irland, mellom katolikkene og protestantene, den enorme muren som skilte familier med piggtråder og miner, alt på grunn av en konflikt mellom hvilken religion som skulle være den rette for landet.
 
Med mange av disse tankene svirene rundt i hodet, tenker jeg ofte i dag på hvor langt denne verdenen egentlig er kommet?
Er det noe nytt at det fortsatt er mennesker som ønsker og slåss og også gjerne dø for sin egen tro?
 
Usikker fremtid – men med mange positive signaler
Nei, personlig mener jeg at vi ikke er kommet så mye lenger på akkurat dette, og jeg tror heller ikke at menneskeheten vil forandre seg så veldig mye i årene fremover, for ser man på alt det som skjer rundt omkring i dag, så er det mye som tyder på at dette faktisk kan utvikle seg ennå verre enn det har vært tidligere. Men igjen, så fremt ikke noe gjøres drastisk, og så snart som mulig!
 
Nå er jeg blitt opplært fra barndommen av til å være positiv, til å se det positive i alt rundt meg og til å finne positive løsninger, og akkurat dette hjelper meg nå til å tro at noe positivt vil komme til å skje i tiden fremover.
 
Mennesker over hele verden har endelig skjønt at vi ikke kan være for ettergivende med medmennesker som velger grusomheter og terror for å nå sine mål. Gjennom alle terrorhandlinger som har skjedd de siste årene, er verden blitt et stykke på vei sterkere og kan nå stå med oppreist rygg, i både NATO og EU, mot dem som ønsker å skape frykt rundt omkring i alle land.
 
TV gir oss friske nyheter direkte inn i stuen
Mine besteforeldre og mine foreldre er alle oppvokst uten tv hjemme i sine stuer, og for dem kom både første og andre verdenskrig som er overraskelse fordi det de fikk informasjon om, kom via avisene. De visste faktisk ikke hvor ille det egentlig var.
 
Men, vår kjære tv har gitt oss i nyere tid en helt annen opplevelse av det som skjer rundt omkring i den store verden, fordi vi får servert alt direkte og ærlig om tingenes tilstand, og dette har også skjerpet voldsomt politikerne og religiøse ledere som er mye mer engstelige for å vise sanne ansikt og for å være den som «trekker i trådene».
 
Men likevel så ser vi i dag at det fortsatt finnes religiøse fanatikere som faktisk ønsker å bruke akkurat media via tv til å vise sine grusomheter, så det kan jo slå tilbake også, med denne åpenheten som vi så sterkt ønsket tidligere. Den kan muligens bli for åpen!
 
De siste årene har vi våknet opp til terrorhandlinger som ryster hele verden langt, og vi tenker at; dette kan jo ikke være mulig?
Hvem husker ikke 11. september i New York?  Verden sto stille!
 
Terror – nymotens krigsføring
Og så våkner vi igjen etter hvert i 2015 etter utrolige nyttårsfestligheter rundt omkring i hele verden, vist på enormt mange tv-kanaler og får en kalddusj i ansiktet som stivner til is når vi ser unge terrorister storme et ukemagasin i Frankrike, midt inne i hovedstaden Paris, og somdreper 2/3 av hele redaksjonen. Er det mulig?
Redaktøren, flere journalister og flere tegnere blir alle drept av maskingevær, utført av religiøse fanatikere som mente at magasinet Charlie Hebdo, krenket deres Gud, Muhammed.
 
Er det slik fremtiden vår skal bli?
Skal vi alle gå rundt å være redde for å fortelle hva vi mener?
Skal vi ikke lenger tørre å bruke vår rett til ytringsfrihet?
SKAL VI LA OSS SKREMME?
 
Ytringsfrihet er ikke å såre
Personlig mener jeg at vi skal være litt forsiktige med å gjøre ting som kan såre andre.
Jeg ville faktisk aldri gått rundt med et skilt på meg med tittelen «Jeg er Charlie», fordi jeg mener sterkt at det ikke er noen vits i å hovere over andres tro og meninger.
Magasinet Charlie Hebdo har i mange år tegnet karikaturer av flere religiøse ledere fra ulike religioner i morsomme situasjoner, samt politikere, homofile og andre som har utpekt seg på en spesiell måte.
Llikevel har jeg så stor respekt for muslimer og deres tro som er langt mer hellig enn det vi protestanter fra Norge mener om vår egen tro. Jeg mener derfor at det også er en grense for ytringsfriheten, og hvor langt denne kan få gå.
 
Ytringsfrihet skal være en selvfølge, men jeg mener at respekt også skal være en selvfølge.
 
Den Islamske Stat og Boko Haram – hva vil de?
Men jeg må innrømme at blodet stivner litt når jeg leser om soldater som verver seg til IS, Den islamske stat der det virker som at ingen lov er hellig, og at soldatene nærmest kan gjøre som de vil, bare de klarer å drepe noen på sin vei. Er dette religion?
 
Flytter vi pilen fra Syria og ned til Nigeria, treffer vi på nye terrorgrupper, hvor Boko Haram er den sterkeste, og hvor lederes av gruppen har uttalt i et intervju følgende;
«Jeg elsker å drepe». Er dette religion?
 
I Norge har vi Mulla Krekar som nå i flere år har brukt utrolig mye av nordmennenes skattepenger på grunn av alle rettsakene som alltid ender opp med nye fengslinger og tvangsflyttinger, og det er ikke særlig hyggelig når han møter pressen med rop om;
«Muhammed er Gud – Mihammed er stor».
 
Og etterhvert har vi også i Norge den unge Arfan Bhatti som er norsk statsborger, men som allerede i ung alder, har vært ute og blitt profilert som leder av en terrorgruppe og som nå er tilbake i Norge. For å gjøre hva?
 
Både Mulla Krekar og Arfan Bhatti er ubevisst begge med på å bygge opp organisasjoner som Pegida som arbeider mot muslimsk innvandring og islamsk påvirkning, men, er dette bra?
Nei, jeg mener også på dette spørsmålet at slike organisasjoner er konfliktskapende og uheldig for ytringsfriheten, og må derfor også konfronteres med hva de gjør.
 
Men, vi lever i et demokrati der alle kan få si sine meninger, så da må vi nok innstille oss på at både Mulla Krekar og Arfan Bhatti kan få si hva de mener, og også at Max Hermansen, leder for Pegida i Norge, må få si sin mening. Men, det kan være uheldig for fremtiden, for hvor langt skal vi slippe ytringsfriheten til?
 
Skal vi være engstelige for å reise rundt i verden?
Vi som bor i Spania reiser mye, da gjerne mest hjem til Norge, hvor vi flyr enten med direktefly, eller halve Europa rundt for å få litt billigere billetter.
Vi mellomlander i London, Paris, Frankfurt, Roma, København eller Stockholm og tenker vel egentlig lite på vår reise.
Men samtidig så hører vi om terror på flyplasser, terror i fly, forsinkelser og omdirigeringer som følge av terroralarm, og jeg har selv opplevet ubehagelige opplevelser på grunn av dette.
 
Men er dette blitt en del av vår nye hverdag? Skal vi leve med disse truslene? Ja, kjære leser, jeg tror nok at vi må regne med at dette vil være der i tiden fremover, men så må vi også regne med skjerpet kontroll på flyplassene, og samtidig huske på at disse kontrollene er til det beste for deg og meg.
 
Vi må IKKE la oss skremme!
Nei, for all del, ingen skal få skremme oss! Og, skal noen fortelle meg eller deg hva vi skal gjøre, og ta styringen over våre liv?
Nei, kjære leser, husk å være positiv og leve livet med din egen ytringsfrihet og dine egne meninger, men husk også og respektere dine medmennesker, uansett tro og mening.
Jeg har allerede sitert en linje fra et av diktene til Nordahl Grieg, og i forbindelse med denne artikkelen, føler jeg et behov for å få med hele dette diktet, som han har skrevet spesielt med tanke på ungdommer.
Nordahl Grieg ble født i 1902 og døde i svært ung alder under Den andre verdenskrig i et flytokt over Berlin 2. desember 1943.
 
TIL UNGDOMMEN
Kringsatt av fiender, gå
inn i din tid!
Under en blodig storm –
Vi deg til strid!
Kanskje du spør i angst,
udekket, åpen;
Hva skal jeg kjempe med,
hva er mitt våpen?
Her er ditt vern mot vold,
her er ditt sverd;
Troen på livet vårt,
menneskets verd.
For all vår fremtids skyld,
søk det og dyrk det,
Dø om du må – men;
Øk det og styrk det!
Stilt går granatenes
glidende bånd.
Stans deres drift mot død,
stans dem med ånd!
 
Krig er forakt for liv.
Fred er å skape.
Kast dine krefter inn;
Døden skal tape!
Elsk – og berik med drøm –
alt stort som var!
Gå mot det ukjente,
fravrist det svar!
Ubygde kraftverker,
ukjente stjerner –
Skap dem, med skånet livs
dristige hjerner!
Edelt er mennesket,
Jorden er rik!
Finnes her nød og sult,
skyldes det svik.
Knus det! I livets navn
skal urett falle.
Solskinn og brød og ånd
eies av alle.
Da synker våpnene
maktesløs ned!
Skaper vi menneskeverd,
skaper vi fred.
Den som med høyre arm
bærer en byrde,
dyr og umistelig,
kan ikke myrde.
Dette er løftet vårt
fra bror til bror;
Vi vil bli gode mot
menneskenes jord.
Vi vil ta vare på
skjønnheten, varmen –
Som om vi bar et barn
varsomt på armen!
 
 
 
 
  
Av Øystein Wiig Rambøl

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email

Kanskje du også vil like

Søk på Det Norske Magasinet