Slik skal Sverresborgen ha sett ut på 1100-tallet, hevder datastudentene Bård Fallan og Espen Almdahl i sin masteroppgave ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU).
Fant skjelett fra kongesagaen Riksantikvaren er i fyr og flamme etter at skjelettet av en mann som ble funnet i en brønn på Sverresborg museum, har blitt datert til 1100-tallet. Alt tyder på at denne mannen er den samme som er omtalt i Sverres saga. Der heter det nemlig at en birkebeiner ble dumpet i brønnen i 1197. Analyser av skjelettet daterer det tilbake til nettopp 1100-tallet og at mannen var mellom 35 og 45 år da han ble dumpet i brønnen for drøyt 800 år siden. I sagaen om kong Sverre heter det at en død mann ble kastet i brønnen etter at baglerne inntok borgen. Dette ble, slik riksantikvaren sier det, trolig gjort for å forgifte vannforsyningen til borgen: ”Baglerne tok alt gods som var i borgen, og siden brente de hvert eneste hus som var der. De tok en død mann og slengte ham i brønnen. Så heiv de stein ned i til den var full. De kalte bymennene ut for å bryte ned alle steinveggene helt til grunnen før de ga seg. Alle kongens langskip brente de før de dro bort. Etter dette tok de veien til Opplanda igjen. De synes de hadde skaffet seg bra med gods på denne ferden.»
Sukkerholdig brus kan gjøre deg gammel Daglig inntak av sukkerholdig brus kan gjøre kroppens celler eldre, ifølge en amerikansk undersøkelse. I studien påvises en sammenheng mellom sukkerholdig brus og hvor raskt cellene våre eldes – og den store synderen er sukkeret. Forskerne fra UC San Francisco tok for seg det sukkerholdige brusforbruket til over 5.300 forsøkspersoner. Deltakerne fylte ut spørreskjemaer, der de spurt om hvor mye sukkerholdig brus, lettbrus og fruktjuice de drakk. I tillegg ble det tatt prøver av forsøkspersonene, for å se på tilstanden til de hvite blodlegemene. Resultatene viste at cellene i de hvite blodlegemene var i en dårligere tilstand hos de personene som daglig drakk minst 0,5 liter brus hver dag enn hos de andre. Forskjellen tilsvarer en aldring på 4,6 år sammenlignet med de som ikke drakk noe sukkerholdig brus. Andre forskere avviser ikke konklusjonen, men etterlyser flere studier og forsøk for å få endelig bekreftet at sukkerholdig brus virkelig gjør deg gammel.
Kinesisk kullkraft tar 670.000 liv Forskerne mener at røyken fra kullbaserte energianlegg i Kina må ta ansvaret for 670.000 tidlige dødsfall i 2012. Tallet viser til personer som har dødd av lungekreft, KOLS og hjertesykdom der sykdommene antas å ha sammenheng med forurensing. Det uttaler førsteamanuensis Teng Fei ved Tsinghua universitet. Studier viser hvordan dagens avgifter og skatter på kullbrenning i ”stor grad har mislyktes i å speile de virkelige kostnadene”, uttaler Teng til avisen South China Morning Post.
Sladder kan være bra Av og til kan sladder være bra, ifølge en ny studie. For sladder om andre mennesker er en verdifull kilde til kunnskap om oss selv, konkluderer forskerne. Det er et nederlandske forskerteam som ønsket å finne ut hvorfor enkeltpersoner er interessert i å høre sladder om andres prestasjoner og nederlag, og hvordan de reagerte på det de hørte. Resultatene av undersøkelsen viser at sladder, både i form av bak- og framsnakking, kan øke selvrefleksjon og motivere til personlig vekst. Ubevisst sammenligner vi oss nemlig med personen ryktene handler om. – Sladder verdsettes høyt av mottakere fordi det er en viktig ressurs for egenvurdering, sier Elena Martinescu ved University of Groningen i en pressemelding. Hun er en av forskerne bak studien. Frode Thuen, psykologiprofessor ved Høgskolen i Bergen, synes den nye sladderstudien er interessant: – Resultatene overrasker meg ikke. Sladder eller baksnakking av andre er en veldig naturlig del av kommunikasjonen mellom mennesker, og har vært det til alle tider. Før skriftlige medier kom var dette den eneste måten vi kunne utveksle informasjon om andre på.
Vannet på jorda fra Jupiter? Vannet på jorda er et mysterium, for hvor har det kommet fra? Nå tror forskerne at de har funnet svaret. En ny studie viser at meteorer fra Jupiter tok med seg vann inn i det indre solsystemet da jorda fortsatt var ung. I så fall kom vannet til jorda tidligere enn man hittil har trodd. Den nye studien er publisert i Science.
Derfor feirer vi Halloween Årets Halloween-feiring er over, men kanskje du lurer på hvorfor alt dette styret med gresskar, godteri, hekser, knask og knep denne siste dagen i oktober? Det er Universitetet i Tromsø som gir svar: Halloween er en overgangsfest mellom sommer og vinter, en urgammel takksigelsesfest. I eldre norrøn tradisjon og keltisk folketro er Halloween en nyttårsmarkering, forklarer Rune Blix Hagen som er ekspert på tradisjonen. Navnet Halloween skyldes at feiringen foregår kvelden før allehelgensdag, All Hallows Day. Ifølge Hagen startet den moderne feiringen av Halloween for rundt 150 år siden i USA. Feiringen kom for fullt til Norge først rundt år 2000, og Harry Potter-filmene med trolldom og personer flyvende på sopelimer har nok en stor del av æren for det. Opprinnelsen til Halloween-feiringen finner vi blant irske og britiske innvandrere til USA på midten av 1800-tallet. De tok med seg en lang hedensk og kristen tradisjon knyttet til død og gjenfødsel. Så da vet du det!
Tornadoer på rekke og rad
Tornadoer som oppstår i Nord-Amerika har siden 1970 begynt å oppføre seg annerledes; nå kommer de tettere enn før. Ifølge forskning.no tar tornadoene i USA hvert år livet av mellom 60 og 80 mennesker, i tillegg til å gi enorme ødeleggelser. Forskning kan ikke bevise at global oppvarming fører til flere tornadoer. Men det som likevel er klart, er at tornadoene som har truffet Midtvesten i USA i nyere tid kommer tettere. Altså at det har vært færre dager med tornadoer til sammen, men at det har vært flere dager med mange tornadoer samtidig. Når tornadoene kommer på rekke og rad fører det til mer skade enn når de kommer én og én.
Norge kan også rammes av tornadoer, men de er vanligvis så små at de sjelden gjør store skader. Sist gang det ble observert en tornado i Norge var i august 2001. Da feide den gjennom et skogområde i Akershus og ødela 80 000 kubikkmeter skog. Når vi ikke rammes av sterke tornadoer, skyldes det at bakken er for kald og at vi ikke har særlig store temperaturforskjeller. Tornadoene oppstår ofte på flatt terreng og trives derfor godt på de slake slettene og på prærien i USA.
Kilder: NTB, videnskab.dk, foskning.no, UiT Norges arktiske universitet
Planlagt vedlikeholdsarbeid:
Lørdag 5. august 2023 fra kl. 08.00 vil det foretas oppdateringer på norskemagasinet.com. Vær oppmerksom på at nettsiden vil være utilgjengelig i perioden når det foretas oppdateringer. Det samme gjelder for NorskePLUSS mobilappen.
