Månedsmagasinet på Costa del Sol
Skrivekurs på El Campanario

Skrivekurs på El Campanario

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email
skrivekursus
Skrivekurset på El Campanario, som ble ledet av Kjersti Wold, samlet 12 skriveglade fra inn- og utland.
 
Vi nordmenn har med oss mange spennende historier fra et innholdsrikt liv i sekken når vi ankommer Solkysten. I januar for et knapt år siden kom vi derfor i gang med en kreativ skrivegruppe i regi av Norsk Forening i Fuengirola. Det har vært noen spennende måneder, med faste møter og høy penneføring. Ja, så inspirerte var vi at tanken på å lære mer av en av de proffe, snart meldte seg. Og høstsesongen hadde bare så vidt begynt å lee på seg da 12 skriblefanter, både solkystenbeboere og tilreisende landsmenn, benket seg rundt skrivebordet på El Campanario for å lære og praktisere kreativ skriving. Fire heile dagar til ende ble fylt med inspirasjon og utfordringer av en annen verden. Men så hadde vi da også vært så heldige å få selveste skrivekursguruen, forfatteren Kjersti Wold, til å sette seg på flyet ned til oss her på Costa del Sol.
 
Kjersti Wold (f. 1962) er norsk fag- og skjønnlitterær forfatter, skrivepedagog og foredragsholder. Det skjønnlitterære forfatterskapet hennes retter seg mot barn, ungdom og voksne. Kjersti Wold er utdannet ved Litteraturhistorie og Creative Writing ved Århus Universitet og ved Forfatterstudiet i Bø. Hun er litteraturformidler med oppdrag innen Den kulturelle skolesekken og har holdt skrivekurs for voksne og barn gjennom to tiår.
I løpet kurset veiledet Kjersti oss gjennom de viktigste elementene i kreativ skriving: Hvordan finne skriveflyten, oppbyggingen av en novelle, kunsten å skape troverdige karakterer, å skrive levende dialoger og å skape et rikt språk, med relevante og spennende detaljer. Men aller mest satte hun oss til egenskriving! En av Kjerstis viktigste skriveregler lyder ”show it, dont tell it”, eller ”vær spesifikk”. En av inspirasjonsoppgavene  vi fikk var ”Jeg husker …”, hvor vi skulle skrive ned korte minnebrokker. Her er et utvalg fra kursdeltakernes mentale minnebøker:
•    Jeg husker det enorme pæretreet i hagen og alle de råtne pærene på bakken, vi svømte i dem.
•    Jeg husker grunna på Trulsestranda og sandflyndrene som pilte av gårde når vi vasset.
•    Jeg husker jeg spiste fersken første gang i Stockholm i 1954 og saften som rant nedover haken min.
•    Jeg husker jeg tok musa i halen. Katten lekte med den og den levde ennå, den prøvde å flykte så vidt det var. Jeg gikk inn til mor og la den foran bena hennes. Hun hadde museskrekk. I samme øyeblikk fikk jeg ris.
•    Jeg husker at mor spilte piano og far sang «Si meg godnatt» om kvelden når min søster og jeg hadde lagt oss.
•    Jeg husker mamma, selv om jeg helst vil glemme henne.
•    Jeg husker en sommerkveld som ble til natt, da jeg lå på magen i flere timer for å fange en av de sorte, store og glatte ålene som svømte i en kulp. Til slutt klarte hendene mine å holde fast på en av dem. Tvinnet den rundt sykkelstyret på vei hjem. Den falt i grusen mange ganger.
•    Jeg husker ei skolevenninne, hun så ut som Shirley Temple, som sa at bena mine så ut som pipestilker. Jeg svarte at hennes ben så ut som tømmerstokker!
•    Eg hugsar den skeive fjøskrakken og mor mi som mjølka så fort at det stod høgt, kvitt skum i mjølkebytta.
•    Eg hugsar dei fine gamle steingardane i jordet heime, dei som forsvant då jordet vart dyrka.
•    Eg hugsar då mitt fyrste barn kom til verda og eg gjekk time etter time på plenane utanfor sjukehuset med veer og gleda meg til å få vite kva slags kjønn det blei og korleis barnet vårt vart. Det var strålande og intense, varme haustfargar. Slik blir sikkert barnet vårt også tenkte eg, og det stemte.
•    Jeg husker at vi satt på melkerampa og noterte bilnummerne på alle bilene som passerte.
•    Jeg husker smaken av markjordbær, påtrædd et gresstrå.
•    Jeg husker lyden av stifta på LP’en, da jeg satte den ned på første spor.
•    Jeg husker ryggen hans den første morgenen han gikk ut på kjøkkenet for å koke kaffe til oss.
•    Jeg husker at jeg spilte kinasjakk med farmor, hun var kristen og kunne ikke spille kort.
 
Sjømannskirken var et flott sted å arrangere kurs! Her kunne vi kose oss i patioen i skrivepausene med nytstekte vafler, frisk frukt og leskende drikke mens vi utdypet våre nye, interessante bekjentskaper.
Av Beate Winther

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email

Kanskje du også vil like

Søk på Det Norske Magasinet