Mange begynner å lese en bok, for etter noen kapittel å bla seg fram og lese de siste sidene, for så å bli skuffet på seg selv for å ha bommet på det å ta vare på leseropplevelsen og historien og så ser de tilbake og tenker på hvor god boken var i begynnelsen. Andre leser vaskeseddelen på baksiden, vet hvilken retning historien tar og leser deretter boken fra begynnelse til slutt uten å forvente seg noen overraskinger. Og så finnes det de som plukker ned en bok fra hyllen, uten å vite noe om den, leser den fra perm til perm og får oppleve nye hendelser for hvert ord og side som leses.
Det er den assosiasjonen jeg får når jeg treffer kvinnen som for ett og ett halvt år siden åpnet innrednings- og møbelbutikken The White House i Marbella. Butikken som også spiller rollen som showroom og kontor, men der majoriteten av arbeidet skjer i kundenes hjem med å virkeliggjøre drømmer om den perfekte tilværelsen. Det er Christina Whites oppdrag å virkeliggjøre disse drømmene og et oppdrag som hun kjenner er helt riktig for henne.
Erfaring ga kunnskap
At Christina begynte å arbeide med innredning for 16 år siden var ikke noe som hun aktivt søkte eller hadde planlagt. Det var etter et oppbrudd fra 25-års ekteskap og dager fylt med hagearbeid og maling at hun kjente at det var på tide å bla om en side i livets bok. Ved en tilfeldighet begynte hun å arbeide i en innredningsbutikk og etter litt overtaing fra mammaen, begynte hun og det kjentes helt riktig. Litt om litt lærte hun seg mer og mer. Men så en dag 13 år senere begynte tankene igjen å vandre – skulle hun jobbe for noen andre hele livet, hva kom kundene egentlig for og var hun klar for å ta et nytt sprang. Svaret viste seg å være enkelt. Det var første gang i livet at hun ristet seg løs yrkesmessig for å stå på egne ben, kundene etterspurte jo henne og hennes arbeide og hun kjente at hun nå var i den rette perioden av livet, samt at hun kunne klare seg selv.
Valget hun gjorde den gang viste seg å være helt riktig – mangel på arbeidsinnsats finnes ikke i hennes vokabular, hun er glad, hun gjør det hun gjør fordi det er morsomt og hun gjør det for seg selv. Nå kan hun også virkelig sett kunden i forsetet og fokusere på mottoet om at kunden alltid er viktigst. Butikken i seg selv har også blitt litt som et eget hjem, og faktisk har hun vansker med å holde seg borte fra den. Av og til hender det at hun – til tross for at hun forsøker å la være – tar med seg nøklene og arbeider både søndager og helger.
Sval, elegant og skandinavisk
Alt Christina arbeider med er håndplukket av henne selv og i løpet avårene har hun utviklet en personlig stil i alt hun velger ut, og møbler og andre ting er slike hun selv kan tenke seg å ha. Stilen er skandinavisk med produkter fra Belgia, Nederland, Italia, Portugal, Spania og selvfølgelig Skandinavia. Naturligvis hender det at hun arbeider på oppdrag og plukker ut spesielle ting for en kunde, det er tross alt alltid viktigst å lytte til kunden, det er noe hun ikke tukler med.
Hun reiser til Paris to ganger i året. Det gjør hun sammen med Momy. Messene vier hun vanligvis to dager, deretter passer hun på å nyte noen dager med storbyens eventyr, og hun har en aldeles glimrende guide – Paris er nemlig Momys hjemby.
Stilen som omgir meg der jeg sitter i butikken og snakker med Christina er lys med sobre farger og myke toner av hvitt og grått, og etter en stund forstår jeg at det virkelig er Christinas egen stil og at det ikke er tomme ord. Selv er hun grasiøst sval og parisisk elegant. Hadde jeg ikke vist bedre og hadde ikke hennes perfekte svensk avslørt henne, ville jeg aldri gjett at hun er født i Danderyd utenfor Stockholm og at hun vokste opp på Värmdö. Inntrykket av «finess» forsterkes ytterligere når Momy kommer inn og de to begynner å snakke fransk med hverandre. Forklaringen på denne usvenskheten kan være at hun forlot Sverige for 43 år siden. Hun har bodd 32 år i Spania og resten i California og Berlin. Det kan også tenkes at livets skole på ulike steder i verden i så mange år har lært henne ett og annet om menneskekunnskap, noe som forklarer at hun har hatt så stor suksess i yrket. Hennes avslappende mykhet bunner nok i at hun regelmessig trener pilates for å styrke kroppen og at hun nylig også oppdaget yoga, noe hun hevder er den ultimate avslappingsformen.
Hun lever sitt favorittkapittel
Det er så langt hun har kommet i sitt livs bok. Christina er lykkelig. Hun har sitt eget foretak med butikken og innredningen. Hun har sin Momy som sammen med henne nyter tiden sammen og ler av hverandres ulikheter – for de er som dag og natt. Et eksempel; hun trives med ensomheten hjemme, og han er utrolig sosial, hun er morgenmenneske og han nattmenneske. Hennes mor bor to minutter fra henne og hun er hennes beste venninne, og sammen reiser de på ferie til Kent hvert år der de bor hos en god venn på en gammel prestegård og nyter de fantastiske hagene som finnes overalt i disse traktene.
Før vi skilles spør jeg Christina om hun er rik. Jag får et undrende blikk, men så ler hun og svarer:
«Jag er rik på mitt liv, hva mer kan jeg ha? Alle mina kapittel har vært interessante og givende. Dessuten er minnet så bra for det har en tendens til å glemme det som ikke var bra. Faktisk er det slik at jeg ser tilbake med et smil. Men mitt beste kapittel er akkurat nå og om framtiden… jeg kan bare håpe at jeg får fortsette med å være så lykkelig og at jeg får helsen i behold».
Navnet White har Christina etter sitt andre ekteskap, og det er naturligvis her butikken har fått sitt navn. Historien bak butikkens navn er at da Christina bodde i Los Angeles, hadde hun personlig telefonservice når det ringte og denne svarte alltid med: «The White House».
En liten hemmelighet
«Det finnes en ting som ytterst få vet om meg, og det er at jeg kan herme en hunnugle. Det lærte jeg meg da jeg var liten. Der jeg nå bor finnes det ugler i nærheten. Iblant når jeg hører en hannugle lager lyder, hermer jeg en hunnugle. Da hender det at hannuglen svarer», ler Christina og lager lyden. Tro det eller ei, men det låter unektelig som en hunnugle!
5 saker Christina synes ekstra mye om
Nystrøkne, vakre, velduftende laken.
Frokost – den besta noensinne fikk hun på Hotel La Mamounia i Marrakech.
Ugler spesielt, men også dyr i sin alminnelighet.
Hunder, særlig store.
En morgenpromenade på stranden.
«Se, alt jeg liker henger sammen. Tenk å vakne i en seng mellom nystrøkne, velduftende laken og få en god frokost for siden ta en morgenpromenade på stranden med en stor hund og høre uglene lage sine lyder», ler Christina etter å ha listet opp det hun liker best.
