Månedsmagasinet på Costa del Sol
Fotballtrøyer, kopivarer og terrorisme

Fotballtrøyer, kopivarer og terrorisme

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email
shutterstock 146281061
 
Umiddelbart synes det langt mellom fotball og terrorisme. Men når kopivarer tas med i regnestykket, går det på skremmende vis opp. Nå kommer både det spanske skattevesenet og FN med sine anmodninger.
 
En fabrikk i Málaga ble i januar for andre gang i løpet av et halvt år ransaket av politiet. I fabrikken ble det framstilt uoriginale fotballtrøyer og annen type utstyr med det spanske landslagets og fotballklubbers logoer. Politiet, i dette tilfellet Policía Local, beslagla denne gangen 11.000 ulike typer klesgjenstander, sist gang var det 14.000.
I januar var fant politiet knapt 8.000 trøyer lik dem det spanske fotballandslaget spiller med, mens det på 1.500 trøyer sto FC Barcelona og på 573 Málaga FC.
Et annet eksempel på noen av de aksjonene som diverse politistyrker den siste tiden har utført, fant sted ved årsskiftet. Her ble 99 personer under en felles spansk og portugisisk politiaksjon arrestert. Operasjon Laika som den kalles, har pågått i ett år og har resulterte i opprullingen av den største banden med produsenter av falske kopi-klær og kopi-fottøy i Spania.
I tillegg til de 99 arresterte, ble mer enn en million gjenstander, til sammen 252 tonn, beslaglagt, og det er varer som ellers kunne ha generert et salg på 5,5 millioner euro. I Portugal ble 10 fabrikker gjennomsøkt. Herfra ble kopivarer distribuert til hele den Iberiske halvøyen. I Spania er varer fra fabrikkene fortrinnsvis blitt solgt i Madrid, Barcelona, Valencia, Orense, Sevilla og Málaga.
En del av de svarte pengene var forsøkt skjult på bankkonti tilhørende en organisasjon tilknyttet moskeer i Orense-provinsen i Galicia.
Blant de 99 arresterte var det portugisere, senegalesere, marokkanere. Ni av dem var spanjoler.
Varene selges sammen med håndvesker, sko, klokker, solbriller, Dvd-er og alskens suvenirer på markedsplasser og av gateselgere som fortrinnsvis er afrikanske, illegale immigranter fra området sør for Sahara.
Ingen vet med sikkerhet hvor mange illegale immigranter som i dag befinner seg i landet, man vet bare at det er snakk om flere hundre tusen, at det stadig kommer nye og at myndighetene i mange tilfeller er maktesløse. Immigrantene har ingen identifikasjon på seg, de forteller ikke hva de heter eller hvor de kommer fra, av frykt for å bli sendt i retur til hjemlandet. Og fordi en immigrant ifølge EU-lovgivningen på området har rett til transitt og saksbehandling, innlosjeres vedkommende i et av de åtte sentraene, Centro de Internamiento para Extranjeros, som nærmest er en slags flyktningeleir.
Her kan myndighetene holde immigranten i maksimalt 40 dager, og deretter må man bare løslate vedkommende som uten papirer ikke har mulighet for å få vanlig arbeid og som derfor lett faller i hendene på kriminelle organisasjoner som i mange tilfeller ikke bare beskjeftiger seg med produksjon og salg av kopivarer, men som også kan ha narkotika og mennesker i vareutvalget. Disse menneskene kan også ha spilt en rolle ved å få immigrantene hit til lands.
Talsmannen for Policia Nacional i Málaga, Pedro Parilla, har forklart til Det Norske Magasinet at man gjennom årene har foretatt arrestasjoner av diverse selgere og gitt dem bøter på noen hundre euro. Dette er bøter som likevel aldri blir betalt, og dermed løser man heller ikke problemet.
«Det er som ved narkohandel der det ikke nytter å arrestere og kanskje straffe dem som selger et par gram kokain på et gatehjørne. Vi må finne fram til bakmennene og på den måten rykke problemet opp med roten, forklarer Policia Nacional i Málaga.
 
Mange røtter
Nå prøver man altså å rykke opp disse røttene.
I 2013 har Policía Nacional utført flere enn 300 politiaksjoner, hvilket har ført til 1.714 siktelser for distribusjon av forfalskede varer og der politiet har beslaglagt 4.350.983 kopivarer.
«Det er 40 prosent flere siktelser enn i 2012. Det skyldes ikke en økning i kriminaliteten, men en mer proaktiv innsats fra politiets side,» heter det fra Policía Nacionals generaldirektør, Ignacio Cosidó.
Ved grensene inn til Spania, noe som også inkluderer flyplassene, beslagla tollere som hører under skattevesenet (Agencia Tributaria), i fjor mer enn to millioner gjenstander som, hvis de var kommet ut på markedet, ville ha en anslått verdi på 230,9 millioner euro. Av dette ville 48 prosent ha kommet fra salg av solbriller, mens resten er varer som tøy, sko og lignende.
I forbindelse med beslagene ble også 167 personer arrestert.
 
Fôrer terrorismen
Blant de marokkanske statsborgerne i den før nevnte saken fantes det to imamer, én fra moskeen i selve Orense og én fra Xinzo de Limia, og de antas å være de ansvarlige for det som bare kan kalles organisert kriminalitet. De er sammen med ytterligere to bakmenn fengslet, mens de øvrige er tiltalte, bl.a. spanjoler som antas å ha vært mindre «fisker» i næringskjeden der siste ledd er gateselgerne, de såkalte «top mantas».
Inntektene ved salget er forsøkt vasket hvitt via mange mindre bankkonti der det aldre ble hevet mer enn 3.000 euro i slengen for ikke å tiltrekke seg myndighetenes oppmerksomhet. En annen måte å forvalte pengene på har vært et tillitsbasert system med personlig transport av penger, et system kjent som hawala, og på denne måten skal terrororganisasjoner ha blitt finansiert. I dette tilfellet har pengene også gått til investeringer i eiendommer i Marokko, mener politiet.
Også internasjonale organisasjoner mener at salg av kopivarer kan settes i forbindelse med støtte til bl.a. Hezbollah og Al-Qaeda, noe som også gjelder i Spania der hawala-folk har blitt arrestert. FN slår fast at støtten til terrororganisasjoner kan medvirke til destabilisering av land.
 
Tannløs lovgivning
Det er ikke lovlig å forhandle kopivarer og å selge saker på gaten, selv om man ofte skulle tro det motsatte. Men ifølge spansk lovgivning er gatesalg en lovovertredelse i stil med ulovlig parkering og spytting på gaten, og altså ikke kriminelt som sådan. Dette skal en lovendring nå endre på, noe som har fått gateselgerne som ellers flykter fra politiet, til flere steder å komme ut på gatene og demonstrere åpenlyst.
Og Parilla er da heller ikke særlig optimistisk:
«Vi foretar arrestasjoner, men står i den situasjon at den spanske straffeloven vanligvis gir rundt tre måneders fengsel for denne type foreteelser. Loven sir samtidig at en straff er betinget, hvis det er første gang man straffes, og når straffen lyder på under to år.»
 
La det være
En konklusjon kan være at det er store hull i lovgivningen, og at myndighetene ofte står maktesløse fram til den dag politiet graver dypt nok, eller til den dagen Utopia oppstår, og afrikanske immigranter ikke lenger ønsker seg til det «forjettede landet» på denne siden av Middelhavet.
Skattevesenet bønnfaller alle om å slutte å støtte organisert kriminalitet ved rett og slett slutte å kjøpe kopivarer. Også FNs organisasjon mot narkotika og kriminalitet (UNODC) har kommet på banen, og i januar lanserte organisasjonen en kampanje under tittelen «Kopivarer: Kjøp ikke organisert kriminalitet».
 
Det kan være vanskelig å se forskjell på ekte og ulovlige versjoner av et par solbriller eller en fotballtrøye, synes mange. Men en hjelp kan det være å huske på at verken Gucci eller FC Barcelona velger å selge sine varer på det lokale mercadillo (markedet) eller hos en afrikansk gateselger. Mistenker man at noe for godt til å være sant, ja, så er det trolig det.
Uvitenhet er ingen unnskyldning dersom man blir pågrepet. Man er altså medvirkende til at virksomheter i EU-landene årlig mister en omsetning på trolig 250 milliarder euro. Og dessuten støtter man med sin «uskyldige» t-skjorte altså også mafiosos, narkotikahandlere, menneskesmuglere og i ytterste konsekvens terrorisme.
 
Kilder: El País, 20 Minutos, El Mundo, Diario Sur, FN.
 
Blant de arresterte var det to imamer som antas å være de ansvarlige for det som bare kan kalles organisert kriminalitet.
Ifølge spanske lovgivning er gatesalg en lovovertredelse i stil med ulovlig parkering og spytting på gaten.
Også FNs agentur for narkotika og kriminalitet (UNODC) har kommet på banen, og i januar lanserte organisasjonen en kampanje under tittelen «Kopivarer: Kjøp ikke organisert kriminalitet».
 
EU sier: Absolutt ingenting
EU har fortsatt ingen konkrete regler for om en forbruker kan kjøpe eller bruke kopivarer; det er helt opp til det enkelte medlemsland å bestemme.
Og det forvaltes på svært forskjellig vis. I den ene enden finnes land der det er lovlig å kjøpe kopivarer til eget forbruk for inntil et visst beløp. I motsatt ende ligger Italia der man slår ekstremt hardt ned på både selger og kjøper. For noen år siden ble for eksempel en danske for noen år siden idømt en bot på 10.000 euro for å ha kjøpt et par solbriller til 10 euro. Det har så langt ikke påvirket Spania der en kjøper vanligvis får en bot som lyder på den dobbelte verdien av originalproduktets pris.
Per 1. januar 2014 har en ny forordning, kalt «Tollforordning om produktpirateri», trådt i kraft, og den gir myndighetene rett til å holde tilbake varer som er innført fra et ikke EU-land hvis varene mistenkes for å krenke opphavsretten, mens opphavspersonene har rett til å kreve varene ødelagt og destruert.
 
Fra Sin Papel til Top Manta
I Spania kaller man ofte de illegale innvandrere for «Sin papeles», altså uten papirer. De eksister som sådan ikke på papir eller i noe register, noe som gjør det vanskelig for myndighetene å sende dem tilbake til sine hjemland – man vet rett og slett ikke hvor man skal sende dem.
En innvandrer som driver som gateselger, kalles en «Top manta» (teppe). Det refererer til at de fleste gateselgerne legger ut varene på et teppe som det er festet snorer til. På den måten kan teppe med vareutvalget raskt samles sammen og fjernes dersom en politimann skulle dukke opp.
 
Kort fortalt
• Det anslås at rundt 1,5 prosent av verdens bruttonasjonalprodukt kommer fra kopivarer. Av dette konfiskeres bare rundt 1,25 prosent.
• Den årlige omsetningen av kopivarer bare i Spania antas å være på rundt en halv milliard euro. Ingen kan likevel vite det med sikkerhet.
• Dessuten kommer illegal downloading av film og musikk på nettet, og denne industrien har en omsetning på flere milliarder.
• En uoriginal og dermed ulovlig fotballtrøye kan i Spania fås for rundt fem euro, mens en trøye fra f.eks. FC Barcelona på klubbens hjemmeside koster fra 75 euro.
 
Av Jette Christiansen

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email

Kanskje du også vil like

NORSKE

PLUSS+

SPAR 20%

00
Dager
00
Timer
00
Minutter
00
Seunder

Spar 20% på ditt første år med NorskePluss+

Bruk koden:

pluss2021

Søk på Det Norske Magasinet