Månedsmagasinet på Costa del Sol
Korte nyheter oktober 2013

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email

metro malaga1
Metrobyggingen i Málaga er tilbake på sporet
I slutten av september holdte Málagas ordfører Fransisco de la Torre og den nye regjeringssjefen for la Junta de la Andalucía, Susana Díaz, møte om den nye metro´ens framtid. Metro´en er nesten ferdig, men pengene er brukt opp, og stridsspørsmålet har inntil nå handlet om hvorvidt den skulle ferdigstilles under eller over jorden. Den underjordiske løsningen er den dyreste, og De la Torre har inntil nå vært svært stålsatt på at man ikke ville akseptere at resten av metro´en skulle bygges over jorden, slik la Junta de la Andalucía ønsker. Han peker på at en metro under jorden gjør at byens estetikk beholdes, og at den opprinnelige planen som innbyggerne i sin tid ble forespeilet, skulle overholdes. Den nye avtalen er en kompromissløsning som betyr at tunnelarbeidet igjen kan settes i gang. De to politikerne har blitt enige om at arbeidet under jorden skal fortsette ennå litt, mens det siste stykket av metro´en skal bygges over jorden. Metro´en skulle ha kjørt sin første tur i 2011, men er gjentatt ganger støtt på problemer som betyr at åpningen nå er tre år forsinket. Et arkeologisk funn av en mulig gravplass fra romertiden, finansieringsproblemer og en urealistisk tidsramme er bare noen av forholdene som gjør at innbyggerne i Málaga i flere omganger har mistet tilliten til prosjektet. Men med den nye avtale ser det ut til at det igjen er lys i enden av tunnelen.
 
 
 
Artur Mas
 
Catalonias lokale regjeringsleder vil avholde folkeavstemming for å oppnå «friher»
«Det er et klart flertall blant catalonierne for frihet. Hvis folket stemmer for frihet, vil Catalonia fra denne dag være fritt.» Slik uttalte den lokale regjeringslederen Artur Mas seg under en tale i forbindelse med et partimøte.
Mas er formann for partiet CDC, samt for koalisjonen CiU som har makten i lokalregjeringen La Generalitat.
Dermed helte han ytterligere brensel på bålet og dermed den intensive debatten rundt målet som den politiske ledelsen av den nordøstspanske regionen har satt opp; En egen stat, uavhengig av resten av Spania.
Han sa også at Catalonia vil sette opp grenser og tok avstand fra den «uforståelige intoleransen fra dem som vil hindre at regionen utvikler seg ut fra et språkmessig synspunkt, som ikke er noe annet språk enn det catalonske».
Dessuten tok han avstand fra det han kaller en skrekkampanje fra Spania og noen andre europeiske land som bl.a. har truet med at en eventuell uavhengighetserklæring vil resultere i eksklusjon fra EU- og eurosamarbeidet.
Mas har tidligere bedt de europeiske regjeringslederne om ikke å ignorere den uavhengighetsprosess som han og andre politikere prøver å tvinge igjennom.
Men 16. september hadde EU-kommisjonens talsperson, danske Pia Ahrenkilde-Hansen, nettopp advart de catalonske politikerne om at hvis Catalonia skulle erklære seg selvstendig, vil regionen være tvunget til å forlate EU.
Mas og CDC ønsker at det neste år skal avholdes en folkeavstemming om saken, hvis det er lovlig og vil bli «tolerert» av sentralregjeringen. Det er likevel tvilsomt, ettersom både regjeringspartiet PP og det største opposisjonspartiet PSOE er imot en slik avstemming.
Ifølge en undersøkelse foretatt 11. september av analyseinstituttet MyWord for radiostasjonen Cadena Ser, går 52 prosent av catalanerne inn for en uavhengig stat, 24 prosent er imot, mens de resterende fortsatt ikke har bestemt seg for hva de skal stemme.
Artur Mas har også dratt til Brussel for å forsøke å finne støtte for sin sak hos de europeiske statslederne.
 
 
 
ETA
 
ETA avleverer våpen
Fra den baskiske terrororganisasjonen ETA heter det nå at man etter all sannsynlighet vil overgi sine våpen til spanske myndigheter innen årets utgang.
Den nåværende våpenhvilen kom i stand i 2011, takket være bl.a. internasjonal inngripen, men ETA har fortsatt et våpenlager hvis størrelse og innhold er delvis ukjent.
Nå har medlemmer av organisasjonen meddelt at man planlegger å overgi mellom sju og ti lagre med våpen og sprengstoff som er gjemt i Frankrike.
Ifølge avisen 20 Minutos har den spanske sivilgarden Guardia Civil allerede kjennskap til de fleste av disse våpenlagrene.
ETAs ledelse som teller stadig færre personer etter ytterligere arrestasjoner i løpet av de siste månedene, understreker likevel ifølge de siterte kildene at våpenoverdragelsen ikke er ensbetydende med at organisasjonen opphører å eksistere.
 
 
 
Banus

Framgang i boligsalget i Marbella
Det er igjen fart på boligsalget i Marbella, det viser tall som nettopp er blitt offentliggjort av Fomento (Departementet for offentlige arbeider).
Ifølge disse skulle det i årets første kvartal ha blitt solgt 1.408 boliger i kommunen, noe som er 25,1 prosent flere enn på samme tid i fjor.
Det er den største framgangen på kysten der det også er framgang å spore i Mijas og Estepona, mens det fortsatt i både Fuengirola og Torremolinos har vært en tilbakegang på rundt ni prosent.
I årets andre kvartal (april – juni) steg boligsalget i Marbella med hele 40 prosent, noe som vil si at 903 skjøter ble undertegnet, og det er det største antall for denne perioden de siste seks årene.
Framgangen tilskrives en ny byplanlegging, og at Marbella holder på å komme seg over det dårlige omdømme som byen hadde umiddelbart etter at korrupsjonsskandalen Malaya ble rullet opp, selv om byen likevel aldri har vært påvirket av krisen i samme grad som resten av byene langs Costa del Sol.
Gjennomsnittsprisen på en bolig i Marbella ligger nå på rundt 2.000 euro per kvadratmeter.
 
 
 
Medicina
Kronisk syke må selv betale 10 prosent av medisinen
Kronisk syke med f.eks. cancer eller hepatitt må kanskje heretter selv betale 10 prosent av medisinen på spanske sykehus. Det har helsedepartementet nettopp vedtatt, og avgjørelsen trådte i kraft 1. oktober. Det er likevel snakk om unntak for rundt 50 medikamenter i forbindelse med medisin for bryst- og nyrekreft, mens pasienter med andre seriøse tilfeller ikke slipper unna egenbetalingen.
Pasienter med HIV er foreløpig ikke berørt av den nye ordningen.
Det er landets 17 autonome regioner som styrer helsevesenets daglige drift som nå skal implementere den nye betalingsordningen og som har så desperat trenger å spare inn på utgiftene.
 
 
 
Zara

Tøygigantens inntjening overgår alle forventninger
Selskapet Inditex som driver Zara, Pull & Bear og en rekke andre tøykjeder, slo første halvår i år alle forventninger. Tallene for de første seks månedene som nettopp er blitt gjort opp og offentliggjort, viser at selskapet hadde en framgang på seks prosent i forhold til samme periode i fjor.
Det vil si at det er solgt klær til en samlet verdi av drøyt 7,6 milliarder euro.
Den galiciske virksomheten ledet av Spanias rikmann nummer én, Amancio Ortega, forventer et overskudd for de seks månedene på én prosent mer enn i 2012, og det tilsvarer 951 millioner euro.
Framgangen skjer på tross av at salget generelt har gått ned i Spania, og selv om Zara vokste mindre enn de andre merkene.
Overskuddet sikres også ved hjelp av lavere selskapsskatt som har falt fra 320 til 264 millioner euro. Inditex har for øvrig offentliggjort regnskapet for å vise at man ikke har noe å skjule i forhold til økonomi og omsetning og for å vise at man ikke prøver å unngå å betale skat.
Inditex har 6.104 forretninger fordelt på 80 land. 1.700 av dem heter Zara.
 
 
 
Banco de espana
Spanias gjeldstak for året er allerede nådd
Den spanske nasjonalbanken, Banco de España, opplyste nylig at landets statsgjeld allerede i årets første halvår nådde regjeringens mål for hele året. Det skriver avisen El Pais.
Den samlede gjelden hos alle de offentlige administrasjonene var etter årets første seks måneder på 942.758 milliarder euro, og det tilsvarer 92,2 prosent av bruttonasjonalproduktet. Den konservative regjeringens mål for hele 2013 var på 91,6 prosent.
Sammenlignet med samme periode i fjor har gjelden steget med 17,2 prosent.
De fleste røde tallene kommer fra sentraladministrasjonen, altså selve staten, der gjelden har steget med 20,3 prosent, mens de utskjelte regionenes utestående har steget med 14,8 prosent.
I løpet av de siste 18 månedene er gjelden steget fra 70,4 prosent av bruttonasjonalproduktet til de nå, ifølge de siste tallene, 92,2 prosent, ettersom det ikke har lykkes regjeringen å gjennomføre de nødvendige innsparingene.
Spanias gjeld forventes nå å overstige gjennomsnittet i eurosonen, hvilket i så fall vil være første gang siden innføringen av euroen, og den europeiske sentralbanken har nå begynt å sette spørsmålstegn ved om man vil være i stand til å redusere statens underskudd med de forventede 6,5 prosent – uten å måtte heve skattene i løpet av de neste månedene.
Økonomien krymper fortsatt, og resesjonen fortsatte i andre kvartal, omenn med bare 0,1 prosent. Men regjeringen trøster seg likevel med at Spania igjen vil oppleve vekst fra og med årets tredje kvartal.
 
 
 
Jubilados
 
Pensjonistene får mindre kjøpekraft
Regjeringen synes å ta første skritt mot et kutt i pensjonistenes kjøpekraft.
I hvert fall foreslås det nå at pensjonene framover bare skal øke med 0,25 prosent i året, noe som er lavere enn inflasjonen.
Arbeidsminister Fátima Báñez har uttalt at pensjonene aldri vil bli frosset, men alltid øke. Men den begrensede økningen kan ikke holde samme tempo som prisstigningen.
Fra både det sosialistiske opposisjonspartiet og fagforeningen UGT heter det at denne begrensede økningen i pensjonene vil bety at pensjonistenes kjøpekraft i løpet av de neste 10 årene vil falle med rundt 20 prosent.
 
 
 
Spaniere
Spanjolenes lykke er hardt rammet
Resultatet av FNs andre, årlige undersøkelse omkring tilfredsheten eller lykkefaktoren blant innbyggerne i 154 av verdens land, den såkalte World Happiness Report, ble nylig offentliggjort.
Og spanjolene er mindre lykkelige enn før. Rapporten konkluderer med at landet er blant de hardest rammede av krisen fra 2008, og spanjolenes lykke har derfor hatt det sjette største fallet blant landene som er med i undersøkelsen. Det skyldes at dårlig økonomi betyr manglende frihet til selv å treffe avgjørende beslutninger i sitt liv. Korrupsjon veier også tungt.
FN påpeker likevel at penger ikke nødvendigvis er den avgjørende faktoren når lykke skal måles, men at også det mentale spiller en stor rolle. De anbefaler derfor regjeringer i å investere mer for å bedre innbyggernes psykiske helse.
Spania ligger nå som nummer 38 blant verdens land, mens lykken i fjor i fjor ble målt til en 22. plass. Italia ligger som nummer 45, Hellas som nummer 70 og Portugal 85.
Minst lykkelige av alle er innbyggerne i de afrikanske landene Rwanda og Burundi.
Øverst på listen ligger nok en gang Danmark som etterfølges av Norge, Sveits, Nederland og Sverige.
 
 
 
Losunger
44 gauper født i år
I alt 53 gauper har i år kommet til verden i de fem sentraene som finnes på den iberiske halvøya og som skal redde den truede iberiske gaupa. Av disse har 44 overlevd møtet med verden.
Fire av disse sentraene ligger i Spania, mens det femte er Silves i Portugal. I Spania har det kommet familieforøkelser i Zarza de Granadilla (Cáceres), La Olivilla (Jaén) og El Acebuche (Huelva). Det er også gauper i den zoologiske hagen i Jerez, men her har man fortsatt ikke latt dyrene få pare seg.
Når ungene blir større, må de settes ut i naturen der de må være med på å redde bestanden. Man regner nå med at det bare i Andalucía finnes rundt 300 eksemplarer av det flotte kattedyret, noe som er tre ganger så mange som i 2002 da den lokale regjeringen, Junta de Andalucía, i samarbeid med EU satte i gang et større redningsprosjekt som altså nå synes å gi gode resultater.
 
 
 
Invitasjon til informasjonsmøte i Fuengirola torsdag 14. november kl. 16.00
Det bor ca. 5 millioner mennesker i Norge, og i løpet av ett år reiser et antall tilsvarende en fjerdedel av vår befolkning til Spania. Noen av disse har valgt å bosette seg her fast. I tillegg har mange kjøpt hus eller leilighet og bor her for kortere eller lengre perioder. Anslagsvis dreier det seg om ca. 50.000 personer, eller én prosent av den norske befolkning.
Å bosette seg i et annet land hele eller deler av året vil blant annet ha konsekvenser for hvilke rettigheter den enkelte har til dekning av helsetjenester, medlemskap i norsk folketrygd og også for skattemessige forhold. Både ambassaden og de enkelte etatene i Norge får mange henvendelser knyttet til disse spørsmålene, og vi ser at behovet for informasjon er stort.
I samarbeid med NAV, Helfo og Skatteetaten inviterer derfor den norske ambassaden i Madrid alle nordmenn som er bosatt i Malaga-området, eller som vurderer å bosette seg her hele eller deler av året, til et informasjonsmøte torsdag 14. november kl. 16.00 på Hotel Las Palmeras, c/Martinez Catena 6, Fuengirola.
Temaer for møtet vil være medlemskap i Folketrygden, pensjon, skattemessige konsekvenser og rettigheter til helsetjenester ved utflytting.
Tilsvarende møter har også vært holdt tidligere, senest i vinter på Kanariøyene med overveldende respons fra kolonien. Tilbakemeldingene viser at slike møter er både informative og avklarende. Det blir satt av tid til å stille spørsmål til eksperter fra de forskjellige etatene.
Møtet i Fuengirola inngår som ett av flere som vil bli holdt langs den spanske Middelhavskysten i uke 46. Mer informasjon om møtet samt datoer, klokkeslett og sted for møtene i Albir og Torrevieja, finner du på ambassadens hjemmesider www.norgeispania.es.

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email

Kanskje du også vil like

Søk på Det Norske Magasinet