Islamistiske Europa - er det allerede en realitet?

Nå er det bare én retning som gjelder. Det er tvangsekteskap som også omfatter giftemål med nære slektninger. En lovgivning basere på religiøse tekster fra 700-tallet som blir håndhevet av maktglade mørkemenn.
Kvinner pakket inn fra topp til tå. De blir steinet fordi de har blitt voldtatt eller fengslet av samme årsak slik det nylig skjedde med norske Marte Deborah Dalelv i Dubai. Kvinner kan ikke gå ut alene eller kjøre bil eller uttale seg offentlig.
Små jenter brennes levende hvis de går på skolen.
Menn må ha skjegg av en viss lengde. Man kan bare lytte til religiøs musikk.
Moralpolitiet sørger for at alt lover og regler blir overholdt i beste, islamist-fascistiske stil. Høres dette ut som et ekstremt verdensbilde? Tja, man trenger ikke reise langt for å finne slike forhold som også gir moderate muslimer kuldegysninger. Og i mange andre europeiske land, bl.a. i Spania og Norge, finnes det allerede miljøer av disse sharia-samfunnene som tilsynelatende aksepteres eller er umulige å infiltrere, eller – om det mulig – så mangler det en politiske vilje til å gjøre noe.
Men er det et slikt samfunn vi ønsker oss?
«Vi har det allerede,» mener Hege Storhaug.
Det Norske Magasinet har snakket med henne om det hun anser som en trussel mot samfunnet der vi lar alt det som vi tror på, bli tråkket på.

 

Parallelsamfunnenes konsekvenser
«Ja, parallellsamfunn finnes i alle storbyene våre, men også i mindre byer og særlig knyttet til aktivitetene rundt moskeene. Jeg er overbevist om at samtlige moskeer i Norge praktiserer islamsk sharia-lov knyttet til familielovverket. Altså at de forfekter segregering, at muslimer må gifte seg med muslimer, at kvinners rettigheter til skilsmisse fra den islamske ekteskapskontrakten er sterkt begrenset og så videre. I tillegg ser man det gjennom den sosiale kontrollen muslimer har over hverandre i det offentlige rom, også kalt moralpoliti,» forteller Hege Storhaug som også mener at innvandringen og den manglende integrasjon får store konsekvenser:
«Den ikke-vestlige innvandringen har vært svært kostnadskrevende for velferdsstaten, og den er heller ikke bærekraftig verdimessig sett på grunn av islam og en kollektivistisk bakstreversk æreskultur.»
En del av ansvaret for denne utviklingen ligger hos politikerne, mener hun.
«Politikerne har vært så redde for å forskjellsbehandle at man har latt kjønnslemlestelse, kollektivistiske henteekteskap og ekteskap mellom søskenbarn etablere seg her. Det er vår tids kanskje aller verste diskriminerende handling fra noen regjering de siste 30 årene. Man vegrer seg for å beskytte de mest sårbare fordi de har en annen hudfarge, kulturbakgrunn og religion. Det er knapt til å tro, men det vitner om et menneskesyn som det burde vært tatt et skikkelig oppgjør med for lengst.»

 

Stater i staten
Det er for øyeblikket en heftig debatt rundt frykten for islamiseringen i Norge og i de øvrige skandinaviske landene, noe talspersoner for de såkalte flerkulturelle samfunn kaller islamofobi, mens andre mener at frykten er reell og velbegrunnet. I andre land som Spania, er det mer fokus på den synlige terrortrusselen. Man kunne fristes til å tro at problemet er størst i f.eks. Norge, men det mener ikke Hege Storhaug.
«Nei, dette er jeg ikke enig i. Tvert om så har man fått «no-go-soner» i land som Frankrike, Belgia, England og Tyskland der innfødte, velintegrerte muslimer, ikke-muslimer, jøder og homofile advares mot å bevege seg. Det er nesten blitt rene stater i staten der myndighetene har store vansker med å utføre sine oppdrag (politi, brannvesen, helsepersonell). Dette har også skjedd i Sverige, og delvis i Danmark. Men ikke i Norge så langt, men det kommer nok, dersom ikke innvandringen begrenses kraftig og dersom man ikke klarer å ta skikkelig fatt på den vanskelige integreringen.»

 

 

Tvangsekteskap og ikke-integrerbar innvandring
Hege Storhaug mener videre at i tillegg til å begrense innvandringen, er den viktigste utfordring å integrere dem som allerede er her og dem som fortsatt måtte komme.
«Man stiller ikke krav fra dag én. Man har i tillegg hatt en svært usunn type innvandring i løpet av årene, nemlig henting av typisk familiemedlemmer gjennom nye ekteskap på landsbygda i den islam-dominerte verden, en innvandring som er så godt som ikke-integrerbar verdimessig, og også økonomisk, noe trygdestatistikkene viser. Men denne innvandringen ble definert som human av samtlige parti fra SV til Høyre, til tross for at den har medvirket til å reversere jenter og kvinners frihet i Norge (jfr. utviklingen i for eksempel Groruddalen),» sier menneskerettighetsforkjemperen.
Og nettopp menneskerettighetene kan være vanskelige å få øye på.
«Man må spørre seg om hvilket menneskesyn som ligger til grunn for den første politikken? Er det humanisme at en 18-åring brukes som innvandringsverktøy av familien for å hjelpe et søskenbarn som er analfabet, fra Punjab til moderne Norge? Er det er bra menneskesyn å la kollektivistiske giftemål der kvinners renhet og dyd er den viktigste grunn bak innvandringen til Norge? Er det er godt menneskesyn at de nevnte partiene, med unntak av Ap, de siste årene har villet ha en ny politikk som i det minste bremser denne innvandringsformen, å unne andre så inderlig vel en ekteskapspraksis de selv ville løpt herfra og til månen for å unnslippe?»

 

Sharia i Spania
Det er allerede eksempler på sharia-samfunn i Europa, i bl.a. Spania der man fortsatt har en massiv, illegal innvandring.
«Spanias nærhet til Nord-Afrika har ført til at landet naturlig nok har langt flere illegale innvandrere enn oss lengre nord, noe som igjen får negative effekter på arbeidsmarkedet (sosial dumping). Islam har et godt fotfeste i enkelte mindre byer, som i den katalanske byen Lerida, der man prøver å håndheve sharia. Her har 20 prosent av innbyggerne muslimsk bakgrunn,» fortsetter Hege Storhaug som gir et enkelt, men beskrivende eksempel på konsekvensene:
«To islamske grupper krever at lokale myndigheter innfører restriksjoner som at hunder ikke skal ha adgang til offentlig transport og alle områder som benyttes flittig av muslimer – for ikke å støte muslimer. Langt mer alvorlig er det at dusinvis av hunder ble forgiftet i fjor i et område i byen som dominert av muslimer. I samme område har flere hunder blitt drept de siste årene. Den spanske lokalbefolkningen forteller om trakassering når de er på tur med hundene sine, og på islamske nettsteder føres det kampanjer mot hunder.»

 

Andre minoriteter og unntak
Det er altså særlig innvandringen fra ikke vestlige land som er problematisk, men det er også noen unntak, mener hun.
«Undersøkelser rundt sysselsetting og sosialhjelp vitner om at det særlig er de ikke-vestlige landene som kommer dårlig ut. Så finnes det unntak blant disse også, som frihetselskende persere som flyktet fra Khomeini på 80- og inn på 90-tallet. De tilhørte den politiske og intellektuelle eliten og de var assimilert verdimessig da de landet i sin tid på Fornebu.»
Om årsaken til at mennesker velger å flytte til et fremmed land der de tilsynelatende ikke bryr seg om verken kulturen eller menneskene, svarer hun med et ord:
«Økonomi.»
Hun tilføyer: «Eller som mine venner i Pakistan sier det når de med egne øyne ser landsbygda fra Punjab i Oslo sentrum: Hvorfor tillater dere dette? Kan dere ikke se at de bare er her for pengene?»
I Norge ser hun likevel også noen suksesshistorier, først og fremst på individnivå.
«Nordmenn generelt er svært positive til særlig fremmedkulturelle som finner seg godt til rette i Norge og bidrar på linje med nordmenn. De blir imponert av å møte slike personer. Vi har også en suksesshistorie økonomisk med tamiler fra Sri Lanka. Hvis det var slik at man hadde en politikk som ikke muliggjorde innvandring dersom man ikke kan bidra økonomisk og til å videreføre det brede folkelige fellesskapet, hadde innvandring udelt vært positiv.»

 

 

Vanskelig å vende om
Det er vanskelig å endre på det som har skjedd, og Hege Storhaug mener at det kreves en rask innsats hvis man skal unngå større uroligheter.
«Det vil avhenge helt av om kursen legges dramatisk om, raskt. Gjør den ikke det, vil vi gå mot sosialt, verdimessig og økonomisk urolige tider der vi vil si til hverandre at «vi som vokste opp på 60- og 70-tallet ble den frieste og mest velstående generasjonen i uoverskuelig fremtid. Tenk at politikerne skuslet bort det gode Norge, og folket tidde'», forklarer hun, og gir noen eksempler på løsningsmodeller.
«En radikal ny innvandringspolitikk der man kommer for å arbeide/studere. Asylpolitikken avvikles i sin nåværende form. Menneskesmugling, falske identiteter, utnyttelse av barn og kvinner, i det hele stort sett en kriminell virksomhet, noe folk forstår. Må man flykte av politiske årsaker, hvorfor ender man opp på et annet kontinent helt oppe i det kalde nord? Som en forhenværende Ap-statsråd sa det: Minst 95 prosent av søknadene er helt grunnløse og fantasi. Ekteskapskontrakt kan ikke legges til grunn for oppholdstillatelse,» avslutter Hege Storhaug som aldri har tålt urett og overgrep. Det er også utgangspunktet for at hun som journalist kom inn på dette feltet i 1992, i en sak om tvangsekteskap av en norskfødt jente med pakistanske foreldre.
«En ekstra dimensjon har kommet til siste tiåret: At demokratiet ikke kom seilende på en fjøl, det må kjempes for hver dag, ellers risikerer vi å miste det vidunderligste av alt, friheten.»

---

Fakta om innvandringen

• I 2011 (de siste offentliggjorte tallene) kom knapt 1,7 millioner mennesker til Europa fra land utenfor Europa.
• Av disse mottok Storbritannia 566.044 og Spania 457.644.
• I 2010 ankom drøyt 1,7 millioner mennesker til Europa, mens tallet i 2009 var 1,6 millioner.
• Det bor nå 44 millioner muslimer i Europa (Tyrkia er ikke medregnet).
• 12 prosent av Norges befolkning er nå innvandrere. Tallet på innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre økte med 55.300 i 2012. Det var den høyeste tilveksten noensinne. Ved siste årsskiftet var det 593.300 innvandrere og 117.100 norskfødte med innvandrerforeldre i Norge.
• I Oslo utgjør innvandrerne ca. 27 prosent av innbyggerne.
• Hver ikke-vestlig innvandrer anslås å koste den norske staten 4,1 mill. kroner.