Tøffe tider september 2013

Pass på tommelen
En ny britisk undersøkelse slår fast at tallet på dem som har fått skader eller ubehag med tomlene, har økt etter at smarttelefonene gjorde sitt inntog på markedet. Det er avisen The Telegraph som gjengir en undersøkelse mobilselskapet O2 har gjort og som viser at to av fem personer i Storbritannia har fått tommelskader eller har opplevd smerter og tretthet i tomlene de siste fem årene etter å ha brukt tomlene på smarttelefonen sin. Fire av ti oppgir at de jevnlig må ta pauser for å få «hvilt» tomlene.
Ifølge undersøkelsen bruker gjennomsnittsbriten én time på mobilen hver dag. Håndterapeut Nicola Goldsmith forteller at problemene med tomlene skyldes at flere bruker tomlene på sine mobiler. Mange tilbyr nå hjelpemidler som skal bygge opp styrken i tomlene.
– Vi trimmer og trener mesteparten av kroppen vår, hvorfor ikke tomlene også, spør håndterapeut Goldsmith.

 

Delfiner har klisterhjerne og kan huske en venn livet ut. Det hevder amerikanske forskere som har studert hunndelfinen Bailey, en delfin av arten tumler. Denne delfinen kjente igjen det individuelle plystresignalet til en annen hunn, Allie. Dette på tross av det var mer enn tjue år siden de to hadde levd i fangenskap på samme sted.
– Bailey viste alle tegn på å kjenne igjen Allies signaler midt i blant opptak av kallelåter fra andre, ukjente delfiner, hevder forskerne som sammenligner dette med mennesker som kjenner igjen ansikter på personer de har møtt tidlig i livet. Det skal være første gang det er dokumentert at dyr kan ha så god hukommelse, selv om det er mulig – ifølge forskerne – at elefantene kan gi delfinene skarp konkurranse.

 

 

Vikingene var vakre, men skitne og barbariske, mente araberne etter møter med de av forfedrene våre som reiste østover:
«De er de skitneste av alle Allahs skapninger: De renser seg ikke etter avføring eller urinering og de vasker seg ikke når de er urene etter samleie og de vasker ikke engang hendene etter maten», skrev den arabiske forfatteren Ahmad ibn Fadlan for rundt 1.000 år siden. Da hadde han støtt på vikinger i områdene rundt Kaspihavet og elven Volga.
Men den arabiske forfatteren mente også at vikingene hadde andre og mer positive sider:
«Jeg har aldri sett en mer perfekt fysikk enn deres – de er som palmetrær, lyse og rødmussede og går verken med tunika eller kaftan».
Det skal nå være dokumentert at vikingene kom seg helt til Bagdad – på kameler, en avstand på over 5000 kilometer!

 

 

De fleste mennesker har lyst til å strekke seg når de våkner. Forskerne aner egentlig ikke hvorfor.
– Men trolig er det så enkelt som at det setter fart på blodsirkulasjonen, mener professor Poul Jørgen Jennum ved Center for Søvnmedicin på Glostrup Hospital i Danmark. Han viser til at nesten alle dyr også gjør det samme.
– Når vi sover, reduseres aktiviteten og kroppslige funksjoner, bl.a. stoffskiftet. Strekkøvelsene er antagelig en del av den vanlige vekkingen og døgnrytmereguleringen, mener Jennum. Og når kroppen vår er stiv når vi våkner om morgenen, vil en skikkelig morgenstrekk påvirke både nerver, sener, leddbånd og muskler. Derfor, altså!

 

 

Danskene staver dårligere nå enn for 30 år siden. Og det til tross for at sosial medier som Facebook, SMS, Twitter og e-post gjør at dansker – som nordmenn og svensker – skriver oftere og mer enn noen gang tidligere.
Sabine Kirchmeier-Andersen, direktør i Dansk Sprognævn, er ikke i tvil om at sosiale medier har skylda for at skriveferdighetene er dårligere. Hun viser til at sosiale media etablerer nye måter for hvordan vi kommuniserer:
– Det er jo for eksempel svært tydelig at i noen av disse mediene er det ikke nødvendigvis viktig å skrive korrekt.
Den norske professoren Kjell Lars Berge ved Universitetet i Oslo er uenig. Han mener at det er dansk språk som er problemet – ikke sosiale medier:
– Danskene burde heller se nærmere den store avstanden mellom dansk tale og dansk skriftspråk. Den er nå så stor at det er vanskelig for folk å vite hvordan ordene staves. Og her har det skjedd dramatiske ting på to-tre generasjoner, for det var mye enklere å forstå en danske på 1950-tallet, sier Berge.
Den norske professoren har undersøkt skriveferdighetene til norske elever og hevder at ingenting tyder på at norske elever har fått dårligere skriveferdigheter på grunn av sosiale medier.

 

 

Rike forurenser mest
Husholdninger med høyest inntekter forurenser inntil 250 prosent mer ved transport og reiser enn de med lavest inntekt, skriver forskerne i tidsskriftet Environmental Science & Policy.
Forklaringen er at husstandene med høyest inntekt kjører mer bil og flyr mye oftere enn de som ligger i motsatt ende av inntektsskalaen.
Mens gjennomsnittet for befolkningen som helhet er to flyturer i året, har høyinntektsgruppa 6,6 turer i året. Høyinntektsgruppa utgjør ti prosent av befolkningen, men står for 20 prosent av utslippene knyttet til transport og reiser, viser data som er hentet inn fra Tyskland.
Borgar Aamaas ved norske CICERO er en av forskerne bak studien. Han sier at nordmenns reisevaner er omtrent identiske.
Undersøkelsen viser at å gå, sykle og benytte kollektivtransport er jevnt fordelt mellom alle inntektsgruppene. Bilkjøring derimot, er mer ulikt fordelt.  Når husstandens inntekt dobles, øker antall kjørte kilometer med 50 prosent.
Sammenhengen mellom inntekt og antall flyreiser er enda kraftigere. Antall kilometer reist med fly mer enn dobles når inntekten dobles.