Norske rikmannsfruer redder spanske hunder

– Jeg har alltid vært ekstremt opptatt av dyr og særlig hunder, sier Siv Beate Reitan, gift med Rema 1000-arvingen Magnus Reitan. Sammen med Mariann Svitsem Høili, gift med Terje Høili – én av Østfolds rikeste menn, har hun satt seg som mål å redde fortapte, husløse og mishandlede hunder på Solkysten.
– Jeg har nok til sammen fått omplassert 35 spanske hunder så langt, forteller Siv Beate Reitan der vi sitter i bilen og prater. Vi er på vei oppover i høyden bak Marbella. Målet er en liten finca i Monda-traktene der Siv Beate og Mariann har etablert sitt lille hundepensjonat.

Et bedre liv
Når Siv Beate svinger inn porten til finca´en, parkerer bilen på tunet og slår av tenningen, blir det liv i denne lille hundegården. Sju små og mellomstore hunder bjeffer frydefullt mot henne, lukter nysgjerrig og slikker febrilsk på hendene hun rekker fram.
– Er de ikke nydelige! Siv Beate smiler varmt.
Det finnes mange fæle historier om hunder som blir mishandlet, om hunder som settes igjen ved golfbaner i håp om at nye eiere vil gi dem et bedre liv og om små, nyfødte valper som blir funnet i søppelkasser.
Slike historier har Siv Beate hørt mange ganger. Nå vil hun gjerne bidra til å gi slike hunder trygge omgivelser, medisinsk behandling, god pleie og til slutt sørge for at de får et nytt og godt hjem.
– Gjerne hos nordmenn og andre skandinaver her på Costa del Sol, sier hun.

Fra 5 til 25 hunder
På den lille finca´en er det det engelske paret Kriztianne og Phil som er bestyrere. Hundepensjonatet ligger fint og landlige til med gode turmuligheter. I de tidligere stallene er det nå innredet soverom med egne bur og i tillegg et oppholdsrom for sju hunder. Hittil.
– Planen er å utvide forsiktig og etterhvert, forteller Siv Beate som tror at på det meste kan 25 hunder finne seg et midlertidig hjem på finca´en.
Foreløpig låner det engelske paret boligen, men går det slik Siv Beate Reitan og Mariann Svitsem Høili håper, kommer de norske rikmannsfruene til å kjøpe stedet, utvikle det og heve standarden ytterligere.
– Nå vil vi først fortsette driften her i ett år og deretter bestemme oss for hva vi videre vil gjøre, sier Siv Beate.
Hundepensjonatet har vært i drift siden påske i år og én av hundene er alt omplassert til nye eiere i Norge. Et par andre hunder skal også snart flytte til nye hjem.

Mye som må gjøres
Det er ikke småtterier en bortkommen eller mishandlet hund må gjennom før den blir fullverdig ”beboer” på Sive Beate og Marianns hundepensjonat. Ofte kan hundene være i svært dårlig forfatning, ha sykdommer, flått og skader.
– Første punkt på lista er et besøk hos dyrlegen for å ta blodprøver, gjerne avluse hundene og vaske dem. Så følger vi opp med nødvendig medisinsk behandling og ulike antibiotikakurer, forteller Siv Beate. Dessuten blir hundene registrert og får satt inn en såkalt chip med opplysninger om eier dersom hunden skulle komme bort.
Oppholdet her på finca´en er ment å sosialisere hundene, gjøre dem trygge og klare for et nytt liv hos nye eiere.

– Hundene er min greie
– Det finnes mange flotte og vakre løshunder her i Spania. Jeg kommer aldri mer til å kjøpe en rasehund, sier Siv Beate som tar med sine egne hunder og katter når hun reiser fra Oslo og Norge til sitt andre hjem i Marbella.
– Det blir gjerne fem bur å dra på, tre til hundene og to til kattene, smiler hun og legger til at hun nå bruker stadig mer av tiden i Spania. Rundt påsketider ble det til sammen åtte uker og nå i sommer er planen å være her i rundt seks uker.
– Hva mener mannen din om alt dette hundestyret?
– Hundene er min greie, og han vet hvor mye de betyr i mitt liv. Så lenge ikke hundene mine er for store, godtar han dem. Når jeg kommer hjem med en ny hund, smelter han fort, svarer Siv Beate.

Mer enn 100.000 kroner på hunder
Det er liten tvil om at Siv Beate Reitan er besatt av hunder. Hennes egen forklaring er at hennes beste venn, kompis og sengekamerat gjennom 15 år i oppveksten nettopp var en hund. Hun legger heller ikke skjul på at hun har brukt mye penger på å kjøpe og redde hunder, trolig mer enn 100.00 kroner til sammen, anslår hun.
Ett eksempel var den gangen da hun og Mariann Svitsem Høili oppdaget at de solgte nyfødte valper i en liten hundeutstyrsforretning i Puerto Baús.
– Hundene var opplagt altfor små og hadde knapt åpnet øynene før de ble tatt fra mora, forteller Siv Beate som likegodt kjøpte alle seks valpene der og da;
– Det er jo helt fryktelig at folk på fylla kan få kjøpe valper nærmest for moro skyld og kanskje dagen etter bare dumpe dem der de finner det for godt!
Siv Beate tok kontakt med dyrlege og politi og fikk til slutt stoppet salget av valper i forretningen.
De seks valpene ble etter hvert omplassert, bl.a. tok Siv Beates vaskehjelpen og hennes søster en valp hver.

”Best match”
Ved å gi hundene god pleie og trygge forhold på hundepensjonatet, mener både Siv Beate og de to ”matmødrene” Kriztianne og Phil at hundene blir bedre i stand til å tilpasse seg nye hjem og eiere. De blir sosiale, roligere og får et mer stabilt gemytt av oppholdet.
– Men det er jo også slik at vi ser folk litt an og forsøker å finne fram til hvilke hunder som passer best til ulike familietyper, en såkalt ”best match”, forklarer Siv Beate.
Selv om Mariann og hennes hundepensjonat bare har vært i drift i litt over tre måneder, ser de to ingen grunn til å slakke av på tempoet.
Planen er å ruste opp og gjøre hundepensjonatet permanent og la Kriztianne og Phil drive stedet videre.
En Facebook-side er allerede på plass – se: ”msrescueeuro” – og snart kommer hjemmesiden til Siv Beate og Marianns organisasjon; ”MS Rescue”
Om når fokuset er så sterkt, så blir gjerne omgangskretsen også trukket inn. Blant annet for å skaffe sponsorinntekter.
Dessuten har de to jentene som har ferieboliger i nærheten av hverandre i Marbella, bedt om penger i bidrag til prosjektet i form av både bursdagsgaver og julegaver:
– Vi kjenner jo ganske mange folk som har litt å rutte med, og de bør ikke føle seg trygge. Dersom noen ønsker å bidra med stort eller smått er det bare å ta kontakt med én av oss. For 100 kroner kan en hund spise seg mett i mange dager, sier Siv Beate Reitan.